Ja ja ingen ting å gjøre med det…

Når man mister noen som står seg veldig nære kommer mange tunge dager. Merkedager slik som et år siden eller fødselsdag slik som i dag. Min kjære lillesøster som jeg tenker på hver eneste dag og som jeg savner masse ville hatt fødselsdag i dag. Hun ville blitt 52 år. Nå skal vi på kirkegården med blomster og lys, og det kan være fint på mange måter, men det blir likevel en litt spesiell dag. 

Nå er ikke sorgen altoppslukende slik den var den første tiden, selv om jeg kjenner presset i brystet bare jeg tenker på det. Men jeg smiler også når jeg tenker på alt det vi hadde sammen. Snille gode søsteren min. 

Vi trives vi….

Vi har hatt en uke med fantastisk høstvær. Slikt vær som gjør at man nesten blir litt andektig. Slikt vær som man ser på kalenderbilder. Slikt vær som gjør at man begynner å tenke store tanker om livet og dets tilblivelse. Det røde treet utenfor her som er alle romlingers stolthet, det som vi fotograferer stadig vekk, det der barnehagebarna hvert år plukker av de fine røde bladene og tar med tilbake til barnehagen for å lage fin kunst, det treet hvor folk stopper opp og går ut for å se, det treet begynner å få sin fine røde farge. Det er noe med høst..luften er klarere og det er godt å puste. 

Mitt barnebarn Silje på syv år spiller fotball. Noen onsdager har de noe som heter sonekveld. Da møter de alle andre syvårige pikespillerne for å spille kamper på små baner med tre spillere på hvert lag. Silje er ivrig…hun vil gjerne være toppscorer på laget. Man ser alvoret i hennes blå øyne. Et innbitt bestemt utrykk. Hun styrer ballen med stor beslutningshet rake veien mot målet. Morfar tilbyr gode råd. Gå på ballen roper han. Etter at alle kampene var slutt erklærte hun seg selv som den som scoret mest mål. Bror Kristian synes det er dumt å telle mål…det er ikke bare det som gjelder mener han. Han synes nå allidrett er mye morsommere og det skal nå han begynne på. 

Ella og jeg møttes for å sy i går. Nå er jeg godt i gang med en juleløper. Det blir litt prat også, men ingenting haster..vi har det bare fint sammen. Jeg liker å lage ting. Det er noe med det man føler når man kan se et ferdig arbeid. Jeg blir nok ikke antatt til høstutstillingen, men det gjør ingenting. Gleden ligger i det å se arbeidet skrider frem og bli til noe. 

 

 

Det er tirsdag og jeg skal lage rognbærgele….

Så er vi hjemme igjen etter fem fine dager på hytta. Ettersom det er så mye bråk her hjemme har det vært godt å nyte freden der ute. Her kryr det med arbeidere utenfor. Nå murer de opp fundament til de nye verandaene som skal komme her etter hvert. Klokka syv om morgenen begynner de og de holder på til langt ut på ettermiddagen. 

Planen i dag er å lage rognbærgele. Anne og Ella kommer hit slik at vi kan gjøre det sammen. Vi plukket et helt bærenett fult av de fine røde bærene som forhåpentligvis i løpet av dagen ender opp som gele på glass. 

Vi har hatt noen fantastiske høstdager nå og nå ser det ut til at denne blir like bra. Så har andre større utfordringer. Erna skal prøve å få sine tre samarbeidspartnere til å enes om det som skal bli en stø kurs for oss alle. Noen få utfordringer å ta tak i der. Så har Merkel de samme utfordringene i Tyskland, hvor landets tredje største parti er ute i fri dressur. Skal nok ikke bli bare enkelt å styre der heller. Når en av de nye lederne slår seg på brystet og ytrer sin stolthet til de tyske soldatene som var ute i 2. verdenskrig..stopper jeg litt å lurer på hva han er stolt over. Nå klarer vi oss lenge uten en ny Hitler…vi har jo tullinger nok i posisjon til å starte en verdenskrig fra før. 

Høstdager.

Flyttet jordbærene. 

Yndlingen.

Her går vi tur.

Ble en tur på sjøen også. 

Nydelig vær. 

Fikk plommer til Vibeke og laget plommesyltetøy.

Noen blir aldri voksen. Elsker det. 

Og så fikk jeg strikket ferdig pleddet og en lue. 

Ingen fisk i går heller.

Det har ikke vært store fangsten på årets siste fisketurer. Man skulle kunne tro at fjorden og verden var tom for fisk, men så ser man jo på den dingsten som viser fisken på sjermen at her kryr det med fisk. Det er bare det at ingen av dem biter på kroken. Det har nok aldri skjedd før at vi har vært ute tre-fire gang uten å få fisk.

Nå er det makrell og den trenger vi ingen skjerm for å se. Den svømmer rundt i store flokker og man ser det koker på sjøen. Av og til så bobler de opp over overflaten og lar oss alle få et glimt før de forsvinner ned i sjøen igjen. Men makrell vil vi ikke ha..i alle fall ikke mange så den får gå i fred. 

Men på den positive siden så var det et fantastisk høstvær og jeg nøt turen likevel. Utenfor Røstøya traff vi Anne-Lise og Kalle og de ble med hjem på middag etterpå. Det ble litt slik tar det man har i full fart, men mat ble det. Jeg hadde sett et innlegg på Facebook om taco med ny vri. Man pakket alt inn i bacon og stekte det som en pudding i ovnen. Det ble skikkelig godt. Så hadde jeg noen kyllingfileer som jeg stekte med ris og grønnsaker ved siden av. Tror siden heter Mums.no…skjekk det ut…der er mye godt. 

 

Morgenstund.

Det er godt å sitte her på morgenene å se på livet rundt sjøen. I dag er det rolig..ingen båter å se enda bare noen måker som flyr lavt over vannet. Jeg liker morgenstundene, men det vet vel alle som kjenner meg litt. 

I går tok vi opp gulerøttene, egentlig ikke så mye å skryte av, men jeg skryter litt likevel. Er det ikke noe som heter babygulerøtter? I dag skal vi flytte jordbærplantene. De ville liksom ikke trives der de var så vi prøver oss på en plass med mere sol. 

I går var vi hos min svigerinne Dorthea. Hun trengte litt handymannhjelp og hvem er vel nærmere enn en bror når slikt behøves. I dag skal vi fortsette å rydde litt ute. I går regnet det, men værmenneskene har lovet oss sol og litt varme i dag. Gubben snakker om fisketur også. Kunne tenkt meg litt fiskemat så kanskje det. 

Lille Åsta jubilanten ligger tett inntil meg. Mye er litt skummelt her og hun tenker seg om vel og lenge før hun går ut for å gjøre sitt fornødne. Matmor er tryggheten og skal man kunne slappe skikkelig av må man være trygg. Men det er noe så fint med å ha henne der også. 

 

Ett år i dag.

Lille vennen Åsta fyller et år i dag. Vi lurte jo litt på om vi skulle skaffe oss ny hund etter at Pontus døde av sykdom alt for tidlig, men nå er vi glad for at det ble slik. Nå ville vi ikke vært foruten vårt lille muntrasjonsråd. Bortskjemt…litt egen…litt rar…med masse personlighet..slik er vår Åsta. 

Nå koser vi oss på hytta her ute ved Møregrensa. Det er nydelig høstvær. Slikt vær der du tenker at nå kan det ikke bli bedre. Da vi kjørte over fjellet i går var høstfargene kommet et stykke på vei. Marken var gulaktig og trærne et syn med alle de fine fargene. I går kokte vi oss fårikål og imponerte oss selv med gulerøtter fra egen avlingen. Ingen har noensinne smakt så gode gulerøtter det sverger jeg på. Nå kunne man nok ønsket seg en størrelse eller to ekstra, men det velger jeg å ikke tenke på. 

 

Flottere enn flott.

Jeg ble skikkelig imponert over den leiligheten hvor vi var på besøk i går. Jeg kunne ha flyttet inn på timen om jeg fikk tilbudet. Et gammelt sykehus som var ombygd til boligformål. Oppe i bakken med verdens beste utsikt. Kunne bodd i et kott om jeg hadde den utsikten. Det var høyt under taket som det er i slike hus, store vindusposter og en skikkelig stor flott stue. Jeg kunne nok ha sittet noen timer før jeg hadde sett meg mett på alt det flotte de hadde. Som ikke det var nok fikk vi servert nydelige snitter og nystekte lapper. Så var vertskapet skikkelig hyggelige også. De er min søsters første svigerforeldre og min gudsønns besteforeldre. Koselige folk. 

I dag drar vi til en plass der det ikke er så mye fin kunst, men likevel er det mye fint å se på. Litt mere lurvete, men koselig likevel. Hytta våres som på mange måter er paradis på jord…for oss. Men først skal Åsta og jeg måte Anne-Grete og Frida på morgenturen. 

 

Tralalala…

Dagene er fine og sosiale for tiden. I går var det strikkekaffe og det er jo ikke det verste jeg vet. I dag er vi invitert til min nevøs besteforeldre og min søsters tidligere svigerforeldre på kaffe. De har flyttet fra eneboligen og kjøpt en leilighet i et ombygd sanatorium så det skal bli spennende å se hvordan de har det.

Åsta kom hjem i går etter et par dager hos «tante», mens vi var på tur. Leiligheten er tom uten det lille masa. Men hun trives godt hos Jon Snow og Gerd så for henne er det nok greit.

Utenfor stuevinduet er en kjempestor gravemaskin i ferd med å grave bort gangstien. Nå er det bare et stort hull der veien har gått. På den andre siden over plassen her er platene på fasaden snart på plass. Godt å se at det går fremover og i løpet av vinteren er vel forhåpentligvis vår blokk også klar.

Vi drar på hytta enten senere i dag eller i morgen tidlig. Vi skal ta opp gulerøttene og prøve fisken i håp om en hyse eller to til fiskemat. I år er det så mye makrell at man nesten ikke kommer gjennom makrellflakene slik at man kan få annen fisk. Men aller først er det morgentur med Åstapia, Anne-Grete og puddelen Frida.