Den gylne omvei….

I går kveld startet vi opp med strikkekaffe igjen etter sommeren og det var skikkelig koselig. Vi var bare seks damer, men på sett og vis er det nok. Åsta ble med tante Gerd på tirsdag slik at vi skulle slippe å tenke på henne i dag, men vi plukker henne opp på hjemveien i dag. I går begynte de også med rehabiliteringen i vår blokk og nå lever vi med arbeidsfolk opp og ned veggen i sakseheis. Verandaene på andre siden av gangen ble revet i går. Regner med at det er vår tur i dag. Etter arbeidstid i går ble den store saksheisen parkert utenfor her så det er utsikten for tiden Her er ikke mye privatliv for å si det slik. I skrivende stud står det to unge menn rett utenfor. 

I dag skal vi på tur sammen med Linda og Odd. Jeg har tenkt lenge på å ta en tur langs en rute vi kaller den Gylne omvei. Da går turen i nydelige omgivelser langs fjorden. Jeg har kjørt der i arbeidssammenheng flere ganger, men aldri hatt tid til å kunne stoppe å besøke severdigheter langs veien. I dag har vi tid til det. Det regner ikke og da må man si at været også er bra så alt borger for en fin dag. 

I dag…….

Anne, Sylvia, Ella og jeg hadde noen fine timer sammen mens vi laget kort i går. Tiden går fort når man sitter slik å pussler, ser på hverandres, blir inspirert og prater om alt og ingenting. Jeg har alltid likt det med å gjøre ting sammen, det er vel den sosiale siden av meg som da blir tilfredstilt. Man mister litt når man ikke er i arbeid sammen, akkurat det som kanskje er det fine med det, det å ha arbeidskollegaer og arbeide sammen med noen. 

I dag skal vi levere Åsta og Jon til klipping hos oppdretter Vibeke. Så tenkte jeg å sy videre på en løper jeg er på gang med. Jeg har såpass vondt i munnen og kjeven enda at dietten for tiden består av suppe , banan og yoghurt. Nå ser jeg frem til å få kommet i gang med den behandlingen som er nødvendig. 

Hmmmmm…..

Så langt har det vært en rolig helg. Jeg har fått gjort ferdig slumreteppet, det har vært mye håndsøm nå på slutten. Folk ville vel ikke måpe av kvaliteten, men det for duge for meg. Det blir nok lenge før jeg setter i gang med et til, det ble lit i tyngste laget for vonde skuldre. 

Det regner ute og det regnet i hele går. Innspurten på Toppidrettsuka på rulleski var så ille at deltagerne sa de hadde gått på vannski. Men her inne er det tørt og godt og vi må vel bare leve med det.

Ella, Anne og jeg skal lage kort sammen i dag. Så har man litt å sysle med en regnfull dag i Trondheim. 

Det er skikkelig fælt….

Blandt mange andre ble en treåring i går offer for terroren i Spania. Det skjer og det har skjedd mange ganger nå, men likevel er det for meg ufattelig at mennesker kan gjøre slikt og så føle at de gjør noe rett og stort. Man kan på sett og vis forstå handlinger i  affekt, men det å kjøre inn i en menneskemengde uten  annet mål enn det å drepe så mange som mulig. Mennesker som ikke har gjort dem noe. Mennesker som deg og meg. Hvordan kan det være rett? Hvordan kan noen mene at noen Gud som helst skal ønske slike handlinger i sitt navn. 

Så skal vi la oss skremme, la disse vonde kreftene lege demper på vår livsutfoldelse? Selvsagt ikke. Vi må fortsette som før og håpe og tro at de gode kreftene vil vinne frem til sist. 

 

Kreative Silje.

Verdens søteste Silje på syv år har fått seg symaskin. I går sydde hun enten skjørt eller kjole til meg…(jeg er ikke helt sikkert). Syersken var skikkelig fornøyd med jobben. Silje liker å lage ting. Mormor måtte foreviges i kreasjonen. Mormorhjertet ble stort og varmt.

For tiden er nok miljøet i kroppen min ikke helt bra, men jeg tenker at det er midlertidig og at det blir bedre om litt. I mellomtiden får jeg en leve med en ufrivillig, om ikke unødvendig slankekur. 

I går hadde vi besøk av sønn og eldste barnebarn. Når Håkon kommer er også fetteren Andreas på plass. Lille Jon Snow er på besøk et par dager og da er det liv i leiren. Det er helt rørende å se den gjensynsgleden mellom de to hundene. Så slåss de og så koser de slik to friske unghunder skal gjøre. 

Ettersom vi skulle i bryllup på lørdag hadde jeg bestilt frisørtime i dag. Nå var det ikke akkurat fordi jeg var så fin på håret, så da går jeg selv om det ikke blir noe bryllup på meg. En saks kan vel gjøre litt med det fakset. 

I dag….

Jeg hadde tannlegetime tidlig i dag. Ikke veldig ofte jeg bruker vekkeklokke funksjonen på mobilen, men i dag ble det slik. Jeg var nok ikke helt der da jeg syklet avgårde, men jeg kom da frem i rett tid. Jeg har en skikkelig infeksjon i tannkjøttet og må nok regne med omfattende behandling og mange turer til tannlegen i tiden fremover. Må trekke tenner også. I går så jeg ut som en hamster, men utseende har forbedret seg litt i dag. Leppa har nok vært litt sid, men jeg prøver å tenke at det er greit likevel.  Men det er liten trøst at alle problemer skyldes sykdom og medikamenter.

Men det er da heldigvis alltid ting å se frem til heldigvis. I dag kommer min nevø til middag og det er alltid trivelig. Jeg føler meg nær min søster når jeg er sammen med han. Jeg vet at hun ville ha ønsket det slik også. Så kommer Gerd og Mike og skal ligge over til i morgen. De skal på jobbreise og da blir valpen  Jon Snow her et par dager. Det var meningen at Gerd skulle ta Åsta med seg hjem på torsdag ettersom vi skulle i bryllup, men formen er slik at jeg rett og slett ikke orker. Har prøvd å overbevise gubben om å dra, men han vil ikke dra fra meg så da blir vi hjemme begge to. Det er skikkelig leit for vi hadde gledet oss slik. Men jeg kan hverken spise eller ha godt av en reise nå så det er ingen ting å gjøre med. 

Nå slapper jeg av til i ettermiddag og håper at ting blir bedre snart. 

Hmmm….. tenker litt jeg.

Vi hadde et skikkelig regnvær i går. Det regnet slik det gjør når du slutter å ergre deg og står å ser på det og lurer på om det er syndefloden to som er på gang. I dag regner det ikke…i alle fall ikke enda så da tenker jeg at jeg nok kunne la meg lokke til å ta en sykkeltur med kjæresten. Dagen i går var ikke like grei og det hadde ikke noe med været å gjøre, men er det ikke slik det er at etter regn kommer sol og da er jo alt mye bedre. 

I går døde min svigerinnes mor og i dag tenker jeg på henne og familien. Hun er enebarn, men heldigvis har hun en god mann og tre flotte sønner så hun har noen å dele sorgen med. Neste lørdag skal deres yngste sønn gifte seg og det blir nok vanskelig for dem. Jeg tenker på hvordan det var da min mor døde og kjenner litt på hvordan det var.

Det som forbauset meg mest var at hun kunne være død og alle andre oppførte seg som normalt. Det var både vondt og godt på en gang. Jeg følte på en måte at verden måtte stoppe opp og ta inn over seg at min snille mor ikke var mere og på en annen måte at det at livet går videre var både riktig og godt.