Her er det liv rai rai…

Det går i hundrede om dagen med hunder og andre gjøremål. På andre siden av gaten byttes det vinduer. Ikke akkurat dagen for det for det øser ned. De har virkelig fått taket på det og bytter i en leilighet hver dag. Blir vel en stud enda før det blir vår tur og det er jo greit. Lille sjarmøren Jon har funnet seg fint til rette. Han er leken og søtere enn Åsta setter pris på. Hun ser på han som en torne i rosen, men er ikke mindre valp selv enn at hun er med på litt lek hun også. Så får han en herlig våt slafs over snuten og blir anerkjent som familiemedlem. Byttingen selv logrer så han nesten detter over ende og deler ut kjærlighet i hytt og pine. 

Jeg nyter dagene, men har nok hatt et litt for tett program en stund så jeg skal prøve å ta det litt med ro i dag, skal en tur til Ella slik at vi får jobbet videre på løperne våre. Har vært mye arbeid på disse, men det er jo bare moro og se arbeidet skrider frem. 

 

 

Markjordbær…..

To valper i huset er dobbelt så koselig og dobbelt så slitsomt. Vesle Jon Snow prøver å stjele showet fra Åsta….. noe hun kan styre seg for. Hun som er vant til å være senter for oppmerksomheten synes nok ikke det har gjort noe om den lille sjarmøren også var litt usjarmerende. Mens han på sin side trenger ikke anstrenge seg nevneverdig før man faller for han. Åsta sliter litt med sjalusien og vil helst ha matmor for seg selv. 

I går var det full kjør her hunder og unger, mens Ella og jeg jobbet med løperne våre. Så var lille Silje, gubben, hundene og jeg for å se etter markjordbær. Silje elsker å plukke bær og litt regn skremte ikke henne. Jeg tenkte på at livet går i sirkel. Da jeg var på hennes alder var jeg med min farmor på hennes jordbærsted.  Jeg husker det veldig godt hvor koselig det var å gå med henne langs elva og plukke markjordbær i solhellingen. Vi gikk å småpratet og hadde all verdens tid. Det var aldri travelt med henne, aldri fort deg litt nå, ting fikk bare ta sin tid og hun hadde tid til meg. Så gikk vi hjem og rørte jodbærene i en liten kopp og spiste brødskiver med markjordbærsyltetøy. 

Nå i dag tenker jeg på å sykle til byen for å kjøpe materiell for å gjøre ferdig den løperen jeg syr på. Jeg tenkte å se om hundene kan roe seg ned litt slik at jeg kan få sydd litt i løpet av formiddagen. Så er det tur med Linda i ettermiddag. 

Det blir nok en bra dag……

 

Ikke mye søvn i natt….

Klokka fire i natt dro min søster Gerd og hennes Mike på Ferie til Hellas. Da de dro slapp de fire mnd. gamle silke terrier Jon inn til oss. Da startet showet. Åsta ville helst ikke hatt besøk på den tiden av døgnet, men når det først var slik så kunne man benytte anledningen til å leke litt. Leken ble såpass høylydt at jeg av hensyn til våre naboer stod opp. Åsta vil være sjefen og hun er jo hele ni mnd. nå og setter lillebror på plass. Nå har jeg vært ute på tur og sitter her i halvsvime, mens yndlingene endelig har sloknet. 

Men så er vel det verste gjort og vi kan kose oss med å ha lille Jon en ukes tid. 

Hjemme igjen…..

Etter tre herlige dager på hytta kom vi hjem igjen i går kveld. Nå skal vi være hundepassere i en uke…Åstas lille halvbror kommer. Han kommer i kveld, men først skal vi i bursdagsselskap hos Linda. Herlige Linda som er min turkompiss to dager i uka. Slik har det vært i 13 år og jeg håper på 13 til. Samme dager, samme damer og samme tur. Har nok blitt noen mil nå tenker jeg. 

To dager med sol på hytta har gjort godt, D-vitaminlaget er kommet over bunn nivået og humøret ditto. En dag på Magerøya sammen med Anne-Lise og Kalle sørget for enda noen stjerner til disse dagene. Det er alltid godt å være sammen med dem. Vi kjenner hverandre godt og kan være våre vanlige selv. Det betyr mye å ha slike venner. Venner man slapper av sammen med.