Fin morgen….

Jeg hadde en hyggelig kveld med Turid og hennes venninner i går kveld. Turid vartet opp med både god middag og Pavlova til kaffen. Så med god mat, god vin og godt selskap så var kvelden i boks. 

Turid ble jeg først kjent med da hun og hennes familie flyttet inn der vi bodde på den tiden i  leiligheten under oss. Hun hadde en sønn på samme alder som min sønn og både guttene og vi ble fort godt kjent. Turid og jeg syklet de 7,5 km. til jobb ,mens vi pratet om alt og ingenting. Vi møttes utenfor oppgangen og la i vei. Så når sykkelsesongen tok vi en tur med toget til nabobyen Stjørdal.  Slik gjorde vi i mange år. Nå sykler vi ikke, Turid ble AFP pensjonist nå i år og jeg har vært hjemme i fire år, men Stjørdalsturen er enda en årlig hendelse. 

Åsta vekket meg og måtte ut litt etter seks i dag så nå sitter jeg med kaffekoppen og koser meg med den og den fine morgenen. Åsta har gjort det hun skulle og tatt en powernap ved siden av meg. Når dagen har kommet ordentlig i gang så tar vi oss en skikkelig tur ut, men enn så lenge er dagen ung og jeg nyter stunden her på froksotplassen. 

Sterke sammen.

Noen ganger er livet som en Berg og dalbane, det går opp og ned i rasende fart. Nedturene er utfordrende, men noe av det vi vokser mest på. Vi lærer å ha empati med andre, dele smerter og de tunge takene i livet. Man blir sterke sammen og man kan ofte trenge noen å lene seg på. Oppturene gir skrekkblandet fryd, de gode øyeblikkene der livet smiler til deg. Der man kjenner kroppen boble av energi og forventning. Uansett om det går opp eller ned så trenger man noen å dele med. Det er bedre å dele med andre. 

Nå i helgen er jeg gressenke, mannen har tatt med seg et av barnebarna og reist på hytta.  Selv er jeg invitert i fødselsdagsselskap til venninde Turid i kveld og det vil jeg jo ikke gå glipp av. På formiddagen tenkte jeg å sykle meg en tur i finværet. 

 

 

Tøffe tak…..

Åsta og jeg har en morgenstund for oss selv før resten står opp. Det er tidlig enda, men vi har vært ute å gått dagens første luftetur og nå ligger hun tett inntil meg og tar en ekstra liten powernap. Svigerinne Dorthea har hatt en lang dag på sykehuset med mange tøffe prøver. Hun er en sterk dame og tar det meste på strak arm. Sykepleieren ville ikke at hun skulle dra helt hjem i går så da ble hun en ekstra dag her. I ettermiddag sitter hun på med gubben hjem igjen. 

Ella og jeg hadde sydate i går formiddag og sydde bærenett. Vi blir begge så oppslukt av syingen at vi glemmer både tid og sted. Jeg har vel nevnt det før, men for meg er det noe med det å gjøre ting sammen. Så prater vi litt, tar en kopp kaffe og gyver løs på alle syingens mysterier. Løsningen ligger vel mere hos Ella enn hos meg, men jeg nyter godt av hennes kompetanse og lærer litt hver gang. 

I dag formiddag tar Dorthea og jeg oss en bytur. Kanskje blir det en kopp kaffe også….skulle ikke forundre meg mye. 

 

Enda et nederlag….

Vår nye venn i USA har nok en gang fått en ørefik av en dommer. Men det skal han ha, han vil mye og han er ikke redd for å dumme seg ut. Nå ville han straffe innvandringsvennlige byer økonomisk og har antagelig ikke helt fått med seg at det er kongressen og ikke presidenten som fordeler midlene. Nå viste heldigvis dommeren dette så da ble nok et nederlag. Det er ikke alle som har så lett for det, men da bør de kanskje ikke være presidenter. 

I natt har det snødd igjen, men vi hadde da noe som lignet på vår en dag og en isende kald sykkeltur. Ikke ofte man ønsker at bakken skal gå bratt oppover i stedet for motsatt, men neglebitt og iskald vind kan være verre enn en svett oppoverbakke. 

Snart kommer svigerinne Dorthea og skal være til i morgen. Synd med været, men vi finner vel på noe likevel. Skal bli koselig å ha henne her litt i alle fall. 

Gode dager.

Vi hadde en fin dag på bowlingen i går. Nå ser det ikke ut som om sjansene til å komme på landslaget er særlig store, men for oss nå er det greit å ikke ha slike ambisjoner. Nå gjelder det å ha det moro og heie på hverandre. Så fikk vi kjøttkaker og dessert og dro hjem glade og fornøyde. Det er vel egentlig det sosiale som teller og det å kose seg sammen er viktig for meg. 

I dag ser værgudene ut til å forbarme seg over oss og vi våknet til blå himmel. Temperaturene er vel lavere enn det vi skulle ønske, men sykkeltur skal det bli om litt. En dag hvor man kommer seg ut i nogenlunde vær er en god dag. 

 

 

 

 

I dag.

Det er no som heter at det er håp i hengende snøre og kanskje en dag snart så henger det en fin vårdag i mitt snøre. Akkurat nå ser det da litt lovende ut, men det har snødd i natt igjen. Vi skal spille bowling i dag med gjengen i transporten og gleder oss til det. Nå er ikke jeg noen ekspert med den kula, men det er jo morsomt å være sammen med folk og konkurrere på vennskapelig vis. Så skal vi spise sammen etterpå. 

Jeg pakket vekk vinterskoene en dag her, men har måttet funnet dem frem igjen.