Det er jo ganske bra da.

Himmelen er knallblå, solen skinner og alt tyder på at vi skal få en fin dag. Stiger temperaturen også så kan noe av snøen kanskje smelte bort. Da Linda og jeg gikk tur i går ettermiddag fant vi en skråning med masse hestehov. Vi stoppet begge to og bare nøt synet. Det blir nok vår snart. 

I dag tenkte jeg å ta en tur til byen for å kjøpe tråd. Jeg er litt manisk med sying for tiden og da må det til. På fredag skal Ella og jeg sy oss påskekurver, spennende. Så er det strikkekaffe i kveld. Ostekaken som skal serveres der …står i kjøleskapet og ser ut slik en ostekake skal. Håper bare den smaker godt også. 

 

 

Verdens lykkeligste land……

Utenfor her er det full vinter, det er snø og det er kaldt, men det gjør egentlig ingen ting for jeg vet at våren lurer rett rundt hjørnet. Det er noe med det å ha den tøffe årstiden bak seg og alle andre herligheter i det neste halve året foran. Tenk bare å kunne gå ut i sandaler og lette sommerklær. Nå så tidlig på morgenen i dag er det overskyet, men i går var det nydelig sol. Ikke varm nok til å smelte is og snø, men likevel. 

I går var Hege, Bjørnar og ungene på middag, lenge siden sist nå så det var skikkelig koselig. I dag har jeg ikke så mange planer, men burde vel se om jeg kunne få bakt noe til strikkekaffen i morgen. 

I følge FN er nå Norge verdens lykkeligste land igjen. Derimot skårer de Afrikanske dårlig. Kanskje ligger det litt i sakens natur, vi har vel bedre forutsetninger for å kunne være lykkelig og nyte livet. Det er vel slik at man må ha det grunnleggende på plass, slik som bolig, mat og klær. Ikke akkurat slik i de fattigste land i Afrika. Man blir vel lykkeligere av å slippe bekymringene  for hvor det neste måltidet skal komme fra. 

 

 

 

 

 

Det laver ned…..

I natt har det snødd 10-15 cm. Det var såpass at Åsta hadde store snøballer festet til føttene da vi var ute på dagens første tissetur. Nå har hun funnet sin morgenplass…..oppe på puten med hodet på skulderen min. Hun er et morgenperson slik som meg. Tiden der hun bare er kos, etter det kan det være en større utfordring. Det er noe med starten på dagen da man enda har forventningene om en god dag, fine stunder, gode opplevelser og alt ligger og lurer der fremme. 

Jeg er kommet godt i gang med båtløperen min. Den skal ligge på bordet på hytta etter hvert. Regner med å være ferdig med den i løpet av helgen. Så strikker og strikker jeg på restepleddet som nå har passert meteren. Det er tungt å strikke på nå, men jeg håper å li ferdig en gang i dette livet. 

I formiddag tenkte vi oss ut å se litt på det urbane livet i storbyen Trondheim. Vet ikke helt hva enda, men noe må det bli. 

 

I dag…….

Det var en fin og stemningsfull begravelse for min tante i går. Presten snakket så fint av henne og på en slik måte at det var henne og ikke en tilfeldig fremmed. Det var også rørende å høre barnas ord om en kjær mamma som alltid hadde vært en bauta i deres liv. Men mest av alt var hennes oldebarn Julies nydelige tale. Det var sterkt. Familie er viktig og er man heldig nok til å ha en slik fin familie så er man på en måte fremfødt. Da har man noen alltid som er der for deg. 

Jeg våknet tidlig i morges og tenkte umiddelbart på kaffe. Nå står kruset med nydelig herlig svart kaffe i kruset. Åsta ligger på puten bak i nakken på meg med hodet på skulderen min. Det er hennes favorittplass om morgenene og da må jeg sitte musestille for ikke å forstyrre yndlingen. Jeg er litt bekymret for å skjemme henne bort, men den bekymringen deler ikke hun. 

 

 

 

Mange fine stunder.

I dag ville min far ha fylt 86 år om han hadde levd. I går var det 4 år siden han døde og i dag begraves hans søster. Det er mye på en gang. Et levd liv, mange minner, mange stunder sammen og mye savn. 

Bilder er tatt på vår siste blåveistur sammen. En årlig tradisjon, møte våren på blåveisplassen. Medbragt niste og kaffe og så bitte små nyutsprungne blåveis og et bud om en ny vår. 

 

 

 

Nyheter.

Kommunereformen…en rød klut for mange, muligheter for andre. Selv hører jeg til en stor kommune og i forhold til gamle Trondheim kommune har flere kommet til og strekt kommunens grenser utover. Så kan man spørre seg selv…er en stor kommune en fordel eller er det ikke. Man ser jo lett fordelene med å drive stort. Men kommer noe bort i prosessen? Blir det personlig og nære nok? Nå blir det vel større kommuner enten man vil eller ikke, men vil fordelene veie opp for ulempene…den som lever for se. 

Så er det slik at vår kjære Trump faktisk har levert selvangivelser og en gravende journalist har gravd dem opp i fra de mørke skuffer i presidentens skrivebord. Ut i fra det vi hører på nyhetene har man vel grunn til å gjemme dem der. Hans skattepenger  vil nok ikke gjøre Amerika great again. Så var en av de store valgkampsakene hans og sørge for at alle arbeidsoppgaver flyttes tilbake fra lavkostnadslandene og skape nye amerikanske arbeidsplasser. Ingen dårlig ide spør du meg, men hva da med Trump og hans familie…er det ikke noe med eksemplets makt……..og burde ikke selveste presidenten og hans datter være med på å sette det eksemplet. 

Selv tenker jeg på andre ting om dagen….våren rykker frem…jeg har begynt på en ny løper og i går jobbet Ella og jeg med den. Det regner oppover om dagen og da er det jo greit å gjøre noe inne. 

 

 

 

Et høydepunkt.

Jeg ble skikkelig glad i går da jeg fikk øye på en forhutret liten hestehov på en bitte liten barflekk midt inne i snøen. Når de blir mange og litt for voksne  er de nesten som ugress, men nå når man ser de aller første finnes det ikke noe vakrere. Nå står den i husets minste glass og er bare så velkommen. Det er godt å vite av våren er rett rundt hjørnet selv om gubben nettopp nå forteller meg at styggværet er på vei inn mot trøndelagskysten. Det får bli som det blir…uansett ligger hele den beste årstiden foran oss,  så en orkan eller to det tåler vi nok.