Så er vi i gang….

Det er en herlig følelse det å våkne i stillheten ved sjøen. Ligge i senga og ikke høre noe bare stillhet og naturens egne lyder. Og så sitte med kaffekoppen og se på at dagen starter. Her er ingen biltrafikk, her er ingen naboer som lager sine lyder..litt fremendt  nå i starten, men også merkelig velkjent. 

Nå har vi fått tatt en del av oppstartsgreiene, men vinduene tenger en vask, vi har masse å gjøre ute, men det haster ikke. Vi tar det som det kommer og inne er det nogen lunde i orden så da er det greit så langt. 

I løpet av dagen skal vi kjøre de gamle hagemøblene på fyllingen. Vi har tatt med de møblene som var på verandaen hjemme. Den skal snart  rives så det blir dårlig med uteplass hjemme i sommer. Så venter vi til neste år med å kjøpe nytt der. 

Her ligger snø enda og det er kaldt ute, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Våren ligger på lur. 

God dag…..

I dag skinner solen fra skyfri himmel og ikke bare det, men værmenneskene lover stigende temperaturer. For å si det slik…jeg er ikke akkurat lei meg. Når jeg er ferdig med morgenturen med lille mase Åsta skal jeg til Ella for å sy flere kurver,. Så skal vi kjøre på hytta. Gleder meg til noen rolige dager der ute ved trøndelagskysten. Nå er det vel mye å ta tak i etter vinteren. Hytta må få en skikkelig rengjøring og det er en del å ta tak i ute. Likevel…det er noe med oppstarten av hyttesessongen som får det til å krible godt i kroppen. Nå blir vi bare til mandag denne gangen, men så er det snart påske og da blir det en ny tur. 

 

 

 

 

 

 

Man vil ha barn…..

Debatten om eggdonasjon er et fokus for mange nå om dagen. Mange mennesker sliter med å få barn og leter etter måter å oppfylle ønske om å bli foreldre. Nå er det ingen lengre som hever øyebrynet i forhold til sæddonasjon så hvorfor den store motstanden mot å donere egg. Hva er egentlig forskjellen? Man trenger egg og man trenger sæd..det ene uten det andre blir ikke barn. Jeg henger ikke helt med her, men kanskje det noe jeg ikke ser. Er det ikke en bra ting…det å sørge for at folk lykkes med å skape en familie. 

Nå er det mere jeg ikke helt forstår. Hvorfor kan ikke foreldreløse barn som lever  i forferdelige forhold få bli adoptert, når så mange ønsker seg barn og kan gi dem en trygg og god oppvekst hos kjærlige foreldre? 

Familier kan være så mangt…kvinne og mann, mann og mann, kvinne og kvinne og forhåpentligvis lykkelig barn uansett hvordan eller hvor de er skapt. 

For et vær….

Nå har jeg planlagt sykkeltur to ganger i år. Begge gangene har det blitt bart og begge gangene har jeg tenkt…yeah sykkeltur. Den første gangen hadde det kommet 15 cm. med nysnø i løpet av natten og i dag striregner det. Har ikke helt gitt opp håpet enda, det kan jo slutte å regne, men akkurat nå ser det ikke særlig trivelig ut. 

I går var vi ute å spiste asiatisk bufe sammen med Hege, Bjørnar og ungene. Det ble nok litt vel mye av alt det gode…så mye at jeg kjenner jeg er mett enda. Nesten ubehagelig, men da vi kom hjem tok vi Åsta med på tur oppe i haugene her og da kjentes det ikke så aller verst ut etterpå. 

Det er mandag i dag og mandager er starten. Det er da man har de beste forsettene om alt man skal få til. Så synker nok skuldrene etter hvert slik de bruker å gjøre, men om en uke kommer forhåpentligvis en ny mandag  og da kan man tro på det igjen. 

 

 

 

Hmmmm….

Når jeg går ut tidlig på søndag morgen får jeg av og til en slik “eneste menneske på jorden» følelse. Ingen mennesker, ingen biler, ingen tegn på annet liv. Er det i tillegge urørt nysnø forsterkes den følelsen, men det var det ikke i dag. I dag regner det såpass at all den snøen som har kommet de siste dagene snart er forsvunnet. Planen i dag var en tur på Skansen, men det regner såpass at vi får se det litt an. Blir det ikke såpass vær får vi finne på noe annet. 

 

 

I dag…….

Jeg er et typisk b-menneske. Ikke så greit når man må opp tidlig for å gå på jobb, men ikke noe å gjøre ved…slik er det bare. Nå legger jeg meg ikke før halv ett- ett og sover til kanskje syv hvor jeg våkner opp sånn passe uthvilt. Jeg sover sjelden i løpet av dagen så behovet for søvn er vel i nærheten av normalen. Men sånn inne i mellom sliter jeg med å sove og slik har det vært en tid nå.  I går derimot tok jeg et skikkelig jafs med søvn. Sovnet på sofaen i halv åtte tiden, våknet halv tolv, gikk på soverommet og sov til halv fem. Så burde jeg vel være utsovet, men det føles ikke slik. 

I dag tenkte jeg å være litt husmor. Det har vært mye annet en tid nå og huset trenger en kjærlig husmors hånd. Det regner ute så da er det en perfekt dag for å smøre husmoræra. 

Tror du på telepati….

Et rart spørsmål, men jeg har såpass mange slike opplevelser at jeg tror det er mulig og fange opp andres sinnstemninger fra lang avstand. Min yngste søster og jeg opplevde det ofte. For eksempel enkle ting der telefonen ringte akkurat da du tenkte mye på henne. Det å vite uten egentlig å vita at hun hadde en tung dag. Vi kjøpte den samme julegaven til hverandre uten å vite det. Tilfeldigheter…kanskje…men jeg tror det er en måte vi kan kommunisere på som vi ikke helt forstår og at dette kan gjøres mye bedre. 

I går var min andre søster og hennes Mike på middag og kortspill. Gerd hadde gått hele dagen og tenkt på kjøttkaker. Mike kom først inn og begynte å le da han så i kasserollene. Gerd hadde sagt flere ganger i løpet av dagen at hun hadde så lyst på kjøttkaker.  Gjett hva vi hadde til middag…nettopp kjøttkaker. Vi hadde ikke snakket om det på forhånd, det er ikke slik at de har fått kjøttkaker ofte her eller noen annen rimelig forklaring. Tilfeldigheter..kanskje, men det kan også være telepati og det er jo mye hyggeligere. Det at noe i meg ville at hun skulle få de kjøttkakene hun ønsket seg. 

Det ble ikke vår riktig enda.

I løpet av gårsdagen smeltet masse av snøen og ga håp om en snarlig vår. Jeg begynte å tenke på å ta sykkelen ut for årets første tur og var rimelig fornøyd med den tanken.  Men Adam, eller i mitt tilfelle Eva, var ikke lenge i paradiset. I natt har det snødd igjen og vi er like langt. Det blir nok ingen sykkeltur i dag, men det blir vel.  om ikke alt for lenge.

I går traff jeg en dame fra Eritrea på bussen. Vi kom i snakk og før vi kom til byen hadde jeg invitert henne på strikkekaffe i går kveld. Sannelig ringte ikke damen og ba om hjelp til å finne veien. Hun hadde med kaffebrød og en sterk historie fra hjemlandet. Jeg tenker på de historiene mange av flyktningene som kommer hit har med seg og er utrolig takknemlig for å bo i et trygt hjørne av verden. 

I dag kommer søster Gerd og hennes Mike på middag. Vet ikke helt hva jeg skal servere, men middag skal det bli.