Med hodet under armen…..

I dag stod jeg tidlig opp og dro på sykehuset for ny cp røntgen. Det var en dag for tidlig…. så jeg må ta den samme turen i morgen også. Typisk meg egentlig…rimelig distre..skal nok få sitt fulle hyre pensjonisten med å passe på meg etterhvert…stakkar. Heldigvis er sykehuset bare fem kilometer unna så det går nok greit, men jeg skulle ønske hodet var der det skulle i stedet for under armen. 

Men så er jeg hjemme igjen og har hele dagen til rådighet. Åsta og jeg skal snart møte Anne-Grete og hunden Frida for å gå tur. Her er glatt så piggsko er et must. Så er det ettermiddagstur med Linda. da blir Åsta hjemme inntil videre, hun trenger noen få måneder til på baken før hun kan bli med. Så tenker jeg når jeg har fått litt tid til overs skal jeg bake skoleboller til ungene kommer. 

Det går mot lysere tider.

I dag har vi nydelig vintervær her i trønderhovedstaden. Det er merkbart lysere og slik fire fem kalde grader. Må vel prøve å komme seg ut litt og riste av seg litt mismot. Kanskje gå gjennom Firbladskogen opp til nabobydelen og på bruktbutikken der. Er jeg heldig kan det være noe som frister der. Som regel ikke, men da har jeg fått en fin tur. Er vi heldige kan vi se både rådyr og ekorn i skogen. Det er en foringsplass slik opp i bakken der folk legger mat til dem på vinteren. Pensjonisten som er en dyrevenn går dit med frukt og grønnsaker og av og til litt brød. Fuglene har også oppdaget det og ikke få av dem kommer dit for å se etter mat. 

Det er noe med lyset nå om dagen, det er salve for sjelen, det gir håp og energi. En ny vår kommer om ikke så alt for lenge. I mellomtiden så må man få mest mulig ut av de dagene som er.