I dag…….

I går klaget vi på alt regnet……det fungerte vist for i natt har det snødd tett og landskapet utenfor er plutselig blitt hvitt og vakkert. Jeg liker så godt når snøen legger seg i trærne og lager kalenderbilder. 

Vi tar en dagstur på hytta i dag for å se hvordan det står til der. Passer godt i dag når det er så mye som skjer inne her. Det er alltid like spennende å ta årets første tur til hytta. Mye kunne ha skjedd i løpet av de månedene vi ikke har vært der. Et år hadde vi fått mus inn. Da var det bare å begynne å vaske, alle skap og skuffer, masse arbeid…så mus kan vi klare oss uten.  Så har mange opplevd å ha innbrudd og det er heller ikke særlig om å gjøre.

Vi tar barnebarnet Andreas med. Det er vinterferie på skolen og da passer det fint. Han unne nok ha tenkt seg en fisketur, men det blir nok ikke mulig i dag. Den gutten der elsker å fiske og bli aldri lei. Nå har han planer om å sørge for vinterforsyningen i løpet av sommer og høst. 

Tenk at det nærmer seg slutten på februar og da kan jo egentlig våren komme når som helst. 

 

Søndag….

Vi har hatt et merkelig vær i vinter. Det har ikke vært veldig kaldt lenge av gangen og nå i februar er det som det er vår. Nå er det meldt snø, men per i dag er det helt bart. Det regner da og det regnet non stopp i hele går. Vi håper på oppholdsvær og må det komme nedbør så heller i litt fastere form. Snø hører i alle fall med på denne tiden av året. 

I morgen kommer rørfornyerne for å spyle og legge inn nye vannrør fra leiligheten. Da blir vi et par dager uten vann og toalett, først i morgen og så en eller to dager til senere. Vi har jo sett på hytta (som bare har sommervann) hvor mye vann man bruker i løpet av et døgn og det med toalett er enda verre selv om de har satt ut et tørrklosett utenfor. Nå har vi fått nøkkelen til Anne og kan være der så det er ikke farlig for vår del og så får vi finne på noe så går vel dagen. 

Det er søndag i dag, men søndager er ikke så forskjellig fra andre dager. Jeg vet ikke helt hva dagen vil bringe, men det trenger jeg egentlig ikke heller. 

 

Det er så sant.

Da jeg begynte å bli godt voksen bestemte jeg meg for å ikke bli en sur gammel dame som gikk rundt å irriterte seg på alt og alle. Jeg ville prøve å se det positive i tilværelsen og i andre mennesker. Det betyr ikke at man ikke kan påpeke det som er galt, men på en måte bli litt rundere og litt mere aksepterende. Det sies at man ikke skal dømme før man har gått en mil i den andres sko og det er nok ikke noe dårlig råd. Så når man lykkes i å tenke slik så vil man ha det bedre selv også. Ale de fine menneskene rundt deg, alle de gode tingene man har i hverdagen. 

I dag er det legebesøk igjen og så skal vi på skolen for å se trollungene opptrer. Det første må man bare og det andre gleder jeg meg til. Snille datteren min kom med uventet gave i går. Blomster til Ella og lys og servietter til meg. Døtre er nok ikke det verste man har.
 

Åsta i regnet…..

Min lille firbente venn Åsta liker ikke regn. Nå sitter heller ikke jeg og vannsmekter i finværet og lengter etter den sorten, men jeg går da ut. Åsta står på stive ben og ser bebreidende på meg. Verdens verste matmor tvinger henne ut i regnet, hun blir våt og miserabel. Benene bli stivere og hun stritter i mot. Jeg prøver å lokke henne med godbit, hun tar godbiten og fortsetter og stritte i mot. Hun legger søtkortet i potten og matmor bærer henne, etter et kvarter på den måten gir vi opp og rusler hjem. Halen og ørene kommer på plass igjen og skurken er fornøyd. Hjemme er det tørt og godt, hun ligger på skinnet sitt og ser triumferende ut. Regn er ikke det beste en silke terrier vet. Livet er nok bedre når man slipper å bli våt. 

 

 

Det skal bli trollunger.

I dag skal jeg lage trollkostymer. To seksåringer skal være troll å underholde på skolen på fredag og da skal de være trollunger. Slik i bunn og grunn så ser de litt rampete ut også uten kostymet, men det holder vel ikke. Kostymer skal det være. Nå er ikke jeg av de mest kreative på det området og jeg har tilkalt forsterkninger.  Snille Ella som kan både sy og være kreativ kommer meg til unnsetting. Selv har jeg vært på Stoff- og Stil og rotet gjennom restekurven. Der fant jeg brune og grå stoffrester, så var jeg på Biltema og fikk tak i hamptau og da er jeg klar for en kreativ formiddag. Nå ser jeg for meg lapper med store markerte sting og da blir det vel et eller annet. To trollunger skal bli. 

I går var jeg ferdig med å montere Anne-Lises Retrokofte. Så har jeg begynt på Lothepuslua. I håndarbeidskurven ligger også et påbegynt resteteppe samt en genser. Det er egentlig to ting mere enn det burde ettersom jeg har lovt meg selv å gjøre ferdig et før jeg begynte på noe annet. Men jeg trøster jeg med at alt skal bli ferdig en gang. 

Nå skal lille Åsta og jeg ut på tur. Lille vimsen er ikke bare enkel å få med seg, men dog. Hun har en egen vilje og den er på grensen til å mætsje min. Så da er vi ikke alltid like enige om hvor vi skal gå. 

Det er den trafikken da…..

I dag så jeg en film om en stor trailer på glattisen. For å si det slik det slik…det fremmer ikke trygghetsfølelsen på veien. Man bestreber sg på å være slik i trafikken at både en selv om de man møter på veien ikke blir utsatt for fare, men så kommer det en i mot som er  ruset eller noen med dekk som ikke holder mål. 

Her hvor vi bor er det 30 sone. Det bør alle greie å forstå er helt greit i forhold til at det er skolevei. Men likevel så er det ikke bare noen, men veldig mange som kjører alt for fort. Det er ikke lenge siden jeg holdt på å bli meiet ned av en bil i fotgjengerfeltet. 

Med fare for å bli oppfattet som en sur gammel kjærring vil jeg likevel,  når jeg først er i gang, rette en pekefinger mot syklistene. De suser av sted som om de har stjålet både sykkelen og veien og ser ut som de skal sette ny verdensrekord hver gang. Kjærringer som går to i bredden på stien «deres» er ikke annet enn et hinder på veien. Kondom-mennene med reklame nok til en hel avis vet å si fra. De sitter der oppe på syklene og kjefter opp de som ikke vet å komme seg unna veien. Hørte man ikke at de ringte med ringeklokken. Kanskje ikke like lett i trafikkstøyen, men……..

Så har vi Trumph da som aldri skuffer overskriftene. Trenger man mere å uroe seg for så trenger man ikke lete lenge før man finner noe urovekkende om den mannen. 

 

 

 

 

En grei dag…..

I dag er det overskyet og mildvær. Vi er kommet et godt stykke ut i februar og det er deilig å være ute. Noe av det som er bra med å ha hund er det at man kommer seg ut. Nå er hun fire måneder og begynner å finne sin form. Hun ligner mere og mere på den voksenhunden hun skal bli. Men lekenheten og valpefaktene skinner enda igjennom heldigvis. Hun er et muntrasjonsråd og kan alltid få oss til å smile. 
 
I dag skal jeg hjelpe Anne-Lise med å montere kofte. Nå ville jeg om jeg var henne velge noen andre, jeg er nok inget forbilde i nøyaktighet og finarbeide men jeg hjelper gjerne. Så har jeg et par turer på gang, med og uten hund. Det er fint å ha avtaler med andre. Da blir dørstokken lavere og turen lystbetont. 
 
 
 
 
 
 
 

 

Morsdag……

I dag er det morsdag så jeg vil gratulerer alle mødre med dagen. Jeg tenker at mødre er ikke det verste man har  og jeg tenker nok litt ekstra på min egen mor som døde for fem år siden. Hun elsket alle slike dager og vi var alltid der med henne på denne dagen. Når vi kom ville vi få servert morsdagskake og nystekte vafler. Store bunker av verdens beste vafler med rømme og syltetøy. Døren der var alltid åpen og vi var der ofte. Det passet alltid, hun var ikke den som var redd for litt rot og søl eller bunker med oppvask når alle var dratt. 

Ellers går dagene på sitt sedvanlige vis. På fredag var jeg på formiddagskaffe sammen med noen av nabodamene og i går var pensjonisten og jeg ut på shopping. I dag tenkte vi oss en tur på kirkegården for å tenne lys og så kommer min datter, svigersønn og barnebarn på middag. 

I dag er det overskyet, men man må jo ut på tur likevel. 

 

Min mor i unge dager.