Det hjelper vel ikke å gråte….

Etter at jeg har fortalt dere og andre om at jeg vasket mobilen i vaskemaskinen på mandag har jeg hørt mange lignende historier. Man kan drukne mobiler på forskjellige  måter har jeg forstått. Trøsten er at man stort sett ler av det i ettertid så da er det håp i mitt enda noe anstrengte forsøk på å få munnvikene til å peke den rette veien. Nå forstår jeg nok at verre ting kan skje, så ok, det nytter ikke å gråte over spilt melk. 

Det har snødd mye her i Trondheim de to siste døgnene. Det betyr at vaktmesteren har sitt fulle hyre med snørydding. Valpen Åsta som er livredd traktoren kommer springende på stive ben for å søke beskyttelse. Hun er ellers rimelig tøff og selvsikker, men traktoren den takler hun ikke. Vi prøver å ikke gjøre skrekken større ved ikke å bekrefte angsten, men det må vel erfares før hun riktig forstår at traktorer de holder seg ute og at inne i egen stue er man rimelig trygg. 

 

 

Hodet under armen.

I går ble det litt travelt mellom turen med Linda og kaffeslabberassen med Anne-Lise og Kalle. Jeg skulle forte meg å dusje og så sette i gang vaskemaskinen med det yttertøyet jeg hadde på. Det var av med tøyet, rett i maskinen, satte på programmet og rett i dusjen. Da vi satt og drakk kaffe skulle jeg sjekke noe på telefonen og i det samme øyeblikket forstod jeg hvor den var. Selvsagt i lommen på dynejakken som lå i vaskemaskinen som var godt i gang. Hjertet sank et par hakk, telefonen var en gave fra mannen så sent som i september og det var ikke noe om å gjøre å ta livet av den enda. Vaskemaskinen ble stoppet og telefonen reddet, men det var for sent, den viste sin svarte uforsonelige side og ville ikke ha noe med meg å gjøre. Om noen sier at slike er vanntett så har de sikkert ikke vasket den i maskinen. Så et godt råd…ikke gjør det. 

«Det er da bare penger» sa min reddende engel av en svigersønn da han redegjorde for kostnadene. Telefonen ble erklært død. Han hadde en jeg kunne låne og han fikset den opp mot meg og mitt. Trist tenkte jeg som ikke var helt fornøyd med plasseringen av hodet om dagen. 

Et liv har mange historier……

Det har snødd mye i natt og det er jo en velkommen forandring til alt regnet vi har hatt nå et par uker. Hverdagen starter med legebesøk, noe som nok ikke er det morsomste jeg vet, men slik er livet med kroniske sykdommer, mange kontroller og mange legebesøk. Senere på dagen blir det litt koseligere. Starter opp med den vanlige kveldstur med Linda før Anne-Lise og Kalle kommer på kaffe i kveld. 

I går startet det en ny serie i et Tv program jeg liker godt. Det heter “Si meg hvem du er» hvor kjente personer leter i slektshistorien sin. For meg som liker historie er det perfekt og veldig spennende. I går var det Kjetil Åmodt som i programmet fremstår som en fin reflektert person. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. 

Selv er jeg i ferd med å skrive ned det jeg husker om mine forfedre. Det jeg selv har opplevd og det jeg har hørt. Selv satte jeg stor pris på å lese det min morfar og far skrev på samme måten. Min morfar døde da jeg var seks år og jeg husker jo litt, men ble kjent med han på en helt annen måte gjennom det han skrev om sin familie og liv. Det er ikke navn og merkedager som fanger min interesse, men livene deres, Hvordan var de, hva tenkte de på, hva skjedde. Et liv har mange historier. 

 

Spennende…..

Det er jo noe spennende med alt som er nytt og ubrukt. Et nytt år 2017. Det er som å starte med blanke ark og ikke riktig vite hva man kan bruke det til. Det er en stor sak det med å få være her, det med å kunne være en del av noe og noen. Jeg kjenner at det det kribler godt i magen. Vi kan påvirke mye av det som skal skje, men ikke alt. Verden er stor og i verden finnes det ondskap og maktsyke. Heldigvis finnes det mye godhet og også og det er her vi må hente vår styrke og vilje fra. Den gode viljen må være sterkere. Vi kan alle gjøre litt og er vi mange nok så blir det mye. 

Så hva med nyttårsforsetter. Erfaringen sier meg at det kan jeg spare meg for. Her blir det nok ikke slanket,det blir ikke spart på noe, jeg røyker ikke så det kan jeg ikke slutte med. Jeg får bare å prøve å være det beste jeg kan og noen ganger lykkes jeg med det. 

 

 

 

GODT NYTT ÅR.