Bare januar da.

I dag kunne man bli lurt til å tro det var vår. Det er mange varmegrader og snøen smelter. Vi kunne til å med gå en times tur uten at det regnet, noe som ikke har vært noen selvfølge den siste tiden. Men så er det bare januar og våren må vi vel vente litt på enda. 

Åsta er noe motvillig fått et bad og er klar for å klippes i morgen. Hun er fire måneder i dag og begynner å dra seg til. Det er litt både og, på en måte kunne jeg tenkt meg å beholde babyen litt lengre, men så er det godt at hun er blitt stueren og kan bli med på tur også. Nå er hun søt da her hun ligger utslått etter tur og bad. 

Ingen grunn til bekymring det blir galt uansett. 

 

 

Bytur i dag…..

Det har regnet denne vinteren…masse…vått og egentlig litt trist. I dag er ikke noe unntak…..det regner……igjen. I går tok jeg mine røde glade gummistøvler på og gikk ut. Når været er sånn må man ha glade farger. Jeg hadde en gang en regnfrakk også med alle regnbuens farger. Elsket den og det den fikk meg til å føle i regnværet. Jeg vet ikke om det er slik med alle, men farger påvirker meg. Noen farger gjør meg glad, noen gjør meg trygg og noen er bare deprimerende. 

I dag skal jeg på bytur, trenger garn til et nytt prosjekt. Jeg er blitt litt avhengig av håndarbeid. Det tar bort noe av den rastløse energien som alltid er der. Nå om dagen er den ikke helt venner med kroppen som noen ganger trenger mere hvile og da trenger jeg noe å hvile ved. 

Det er godt å tenke på at man er kommet et godt stykke ut i januar. Godt at det blir lyst igjen. Kan det bare slutte å regne nå så er vel den etterlengtede solen noen plass der bak skyene. 

Det er januar, det regner, USA har fått sin nye president, han vi ikke sier navnet på får medhold eller ikke om man har brutt hans menneskerettigheter, Jensen er enten skurk eller purk og jeg skal på bytur. 

Jeg er så flink…..

Jeg sitter å hører på en gammel Dolly Parten plate, ikke så ofte jeg hører på henne, men når jeg gjør det så koser jeg meg. Deter ofte slik at jeg begynner å tenke på en sang og da leter jeg gjennom alt i hyllene til jeg finner den og så spilles den om og om igjen. Jeg liker musikk fra 70-tallet, det å sitte å høre på musikk fra min spede ungdom, men jeg liker mye av den nye musikken også. Det regner masse ute så da venter jeg til i ettermiddag med å gå tur. Ettersom jeg har avtalt å gå med Linda mandager og torsdager blir dørstokken litt lavere på de dagene. 

Så er leiligheten shinet såpass at husmor æra er berget et par dager. Merkelig godt det. I går laget jeg Oreokuler for første gang. Farlig gode de der, smakte dem en dag her hos en venninne og bare måtte prøve selv. Når jeg først er i ferd med å skryte på meg å være husmor så har jeg gjort ferdig tunika nummer to og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Nå går det ikke like fort med strikkingen for Åsta vil hjelpe til. At matmor strikker eller sitter på PCen det er ikke så greit og hun gjør hva hun kan for å få oppmerksomhet. 

 

Burde vel sove……

Mye av snøen er forsvunnet og det regnet i hele går. Med regnet forsvant det fine lyset vi hadde et par dager. Værmeldingene gir oss heller ikke store håp, så da er det vel likt seg. merkelige vintre vi har hatt nå, var det ikke mye kaldere og mere sol før i tiden?

Jeg har sovet dårlig i natt, men sånn litt mellom slutten av natten og begynnelsen på morgenen fant jeg frem og leste ut Emily Brontes Stormfulle høyder. Ikke første gangen jeg leser den, men den fenger likevel. Mennesket er kompleks, og kvinner har hatt tøffe tider. Menn også da egentlig, men dog. Man blir liksom litt sliten av den boken for det er så mange sterke følelser og så mye kjærlighet, smerte og ondskap. 

Nå tenker jeg å rydde litt og så komme meg ut en tur. Litt trøtt og uopplagt, men slik blir det vel når man leser i stedet for å sove. 

 

I dag…….

Åsta og jeg har nettopp vært ute på dagens første tissetur. Det er litt slitsomt slik at hun enda må ofte ut og når man bor i blokk må man være med. Det regner igjen i dag og snøen som har kommet i store mengder de to tre siste dagene er blitt veldig kram. Det skal vel ikke regne lenge før det er takk og farvel til den. Litt synd for det har vært koselig med den fine hvite snøen som tynger trærne og dekker bakken. 

I dag får vi besøk av vår sønn Pål og barnebarnet Håkon. Da må vi vel finne på noe godt til middag. Blir vel liv i leiren da når også de tre andre kommer etter skolen. 

 

 

 

 

 

I dag…….

300 amerikanske soldater skal stasjoneres på Værnes flystasjon. De skal trenes opp til å tåle kulde. Litt merkelig for de har vel kulde i Amerika også, men hva vet vel jeg.  Erik Jensen er i gang med andre uke av den et halvt år lange rettssaken sin og jeg må ringe kundeservice for å logge inn på Altin. Jeg er et lite digitalt analfabet for å si det som det er. Koder og passord over alt. Det er til å bli snål av. Det kalles vist fremgang og det skal være sikkert, men hva hjelper det om man ikke får det til. Vi har vel alle våre små eller store problemer. 

Nå om litt skal Åsta og jeg ut på tur i snøen. Det har kommet masse av den sorten og det er jo egentlig litt trivelig når det først må være vinter. Åsta vokser seg til, men har ikke helt mistet liten og søt kortet enda. Hun har funnet mange venner. Damen nedi veien her gir henne godteri og Åsta kjenner henne på lang avstand. Unger på vei til eller fra skolen roper åhhh så søt….og Åsta blir enda søtere. 

Dagene kommer og dagene går og heldigvis går de mot lysere tider. 

 

Det begynner å lysne…..

Det er så deilig med lyset nå om dagen. Noe av det kommer av at vi har fått masse snø, men nå kommer også dagslyset sakte og sikkert tilbake. Det kommer med løfter om lysere tider. Nå på formiddagsturen med Åsta kunne vi se det røde fine lyset i horisonten. Det begynner å lysne på mange måter.

Jeg tenker at gjennom alle de år jeg har vært hundeeier har det blitt mange turer rundt Romolslia. Ville nok kommet et stykke ned gjennom Europa om man la alt etter hverandre. Antagelig er det en av de tingene som er positivt med å ha hund, det å måtte ut, uansett vær og uansett dagsform. 

I dag er vi invitert med Hege og Bjørnar på middag på Grand Bufe på Heimdal. Har aldri vært der før, men det sies at det skal være bra. Litt å glede seg til.