Ett år nå….

I dag er det ett år siden min søster Tone forlot oss. Det har vært et vanskelig år med mye savn og sorg, det har vært en erkjennelse over at man er sårbar når man er glad i noen. Men også en visshet om at man ikke kan elske for mye, at all sorgen er verdt de stundene hvor livet er best…nemlig sammen med familie og venner. I dag skal vi møte Odd og Esten på gravstedet, tenne et lys for verdens beste lillesøster. Jeg kommer nok alltid til å savne henne. 

Hele flokken. 

Tone og meg…

 

Gerd, Tone og meg. 


På luftetur. 

 

Livet er rutine…..

“Livet er rutine når man går på do” heter det i en sang vi likte da vi var barn. Heldigvis ville jeg like det..rutinene altså, men av og til…en gang i blant må det være litt mer. En dag uten rutine burde kunne komme nå snart. Kanskje en dag som ikke er så planlagt, eller en dag med noe man ikke gjør så  alt for ofte. Det blir nok ikke i dag. I dag er livet rutine. Tur med Åstajenta, hente barn på SFO, tur med Linda i ettermiddag. Koselige ting, men ikke akkurat utenom det vanlige. 

Nå har jeg masse strikkepinner, mesteparten arvet etter min mor……slik en gang i året har jeg system på dem. Nå ser det ut som det har gått et år og kanskje et par til, alt av strikkepinner er bare kaos. Problemet er å finne et system som gjør at det etter en uke eller to fremdeles er et system. Jeg vil ha markert størrelse og lengde slik at jeg bare tar det jeg trenger og legger tilbake den jeg er ferdig med der jeg fant den. 

Min venn Ella hadde sydd seg en mappe for oppbevaring av strikkepinner og annet utstyr man trenger. Hun hadde sydd i tre dager på den og slik så den ut. Nydelig, oversiktlig og smart. Nå kunne jeg ikke sy noe slik om jeg jeg ble milliarder av det, men jeg må da kunne finne på noe litt lurere enn det jeg gjør nå. 

I alle fall tenker jeg å ta tak i det nå i formiddag…så selv om den jobben ikke akkurat er rutine så var det egentlig ikke helt det jeg så for meg med å gjøre noe litt spesielt. 

 

Slik er det….

“Det er umulig, sa tvilen. Det er farlig, sa redselen. Det er unødvendig, sa fornuften. Jeg gjør det likevel, sa hjertet.»

Disse ordene fant jeg på et maleri malt av Kjersti Munkejord Lamb. Jeg måtte smake litt på dem før jeg riktig greide å forstå meningen med dem. Men det er jo egentlig rimelig enkelt. Hjertet har alltid rett. Hjertet er vårt kompass når vi skal vurdere hva som er riktig og ikke minst viktig. Følger man hjertet så trår man ikke feil. Størst av alt er kjærligheten. 

Litt mat må man ha…..

Det er godt å ha gode venner, byr de på middag også så er dagen reddet. Vi fikk servert deilig viltgryte til middag i går hos Anne-Lise og Kalle og riskrem til dessert er jo heller ikke det verste som finnes. Anne satt hos Åsta så da hadde de begge selskap. Åsta viser seg å være en selskapsløve. Ringer det på døren står hun på toppen av trappen og logrer og ønsker alle velkommen inn. Dess flere dess bedre. Vår firbente luftevenn Frida kommer å skal være i kveld mens hennes matmor er i 70-årsdag. Blir nok koseligere for Åsta enn for Frida som er en gammel hund uten noen store ønsker om å underholde en valp. Forhåpentligvis seter hun henne litt på plass om hun blir alt for plagsom. 

I dag skal Anne og jeg på Sirkus shopping for å spise lunsj med en annen dame. Så slår vi i hjel et par tre timer mens rørfornyeren holder på i leiligheten hennes. I løpet av dagen skal de være ferdige i hennes leiligheten og da er det bare resten igjen. Så er vi i alle fall i gang og i løpet av året forhåpeligvis ferdig. 

Litt mas da….

Nå er renovasjonen i borettslaget vårt i full gang. Min nabo fra blokka rett over kom for å være her et par dager mens de fikser rørene i hennes leilighet. Man får da et par tre dager uten vann og toalett og da er det ikke så greit å være hjemme. Passer bra uansett for vi skal på middag hos Anne-Lise og Kalle og da har vi barnevakt. Neste uke kommer de antagelig hit og da flytter vi den andre veien. 

Om et par uker begynner de å rive ytterveggene for å utvide stua. Blir vel en 10 kvadratmeter større og ny veranda utenfor der. Alle vinduer skal byttes ut så litt styr blir det. Tar vel noen måneder før de begynner her hos oss. Så får vi alt arbeidet inne etterpå. 

I dag er det tåke her nesten så vi ikke ser femti meter over plassen. Men så lenge det ikke regner er jeg fornøyd. 

I dag…….

Man kan vel si  vel om USAs nye president Donald Trumph, men ingen kan nekte for at han tar tak i ting. I sin første uke som en av verdens mektigste menn viser han at han ikke har tenkt å sitte på gjerdet og vente på at ting skal skje. Nå får han naturlig nok sin del av verdenspressens oppmerksomhet og det er ikke få karikaturtegner som verserer på Facebook. Men dette er nok en mann som liker å vise seg frem. Et gjerde som stenger grensen til nabolandet til 100 milliarder dollar kan man mene mye om, men han virker som han har tenkt å holde sine løfter fra valgkampen. Hadde jeg hatt 100 milliarder kroner ville jeg nok kunne finne bedre bruk for dem, men slik er det jo ikke. 

Så er det mye bråk rundt våre kjære skiløpere. Therese kjemper for sin karriere og jeg er en av de som tror på henne. Nordtug stakkar er ikke uttatt til renn og er i følge avisen rasende. Nå har han vel ikke mye å skilte med fra denne sesongen, men kanskje burde tidligere meritter telle for noe. Når det er sagt så er det mange om beinet og sikkert ikke lett å finne frem til det rette laget. Nå ser det bedre ut i håndballverden hvor gutta feier banen med bedre etablerte lag. Skal bli spennende å se hvordan det går i neste kamp. 

Nå skal sport få være sport og Trumph får bygge mur  og jeg skal ut å gå tur med Åsta. Hun har ikke helt teket på dette med å gå i band, men gjør så godt hun kan. Søtingen…….

 

Stakkar Therese.

Når man ikke lengre er arbeidsfør må man finne andre ting å fylle dagene med. Man blir mere avhengig av det sosiale rundt seg. Fordelen er at man kan velge selv, man må ikke opp tidlig, men man kan om man vil. Man trenger ikke gjøre så alt for mye av noe, om man da ikke vil. Man kan gjøre mest av de koselige tingene, de som gjør at man gleder seg til dagene som kommer og alt det de har med. Det som gjør det litt ekstra greit er at mange rundt oss også er kommet dit at de har tid til overs og vi kan gjøre ting sammen. Nå om dagen velger jeg å gjøre koselige ting. I går var det strikkekaffe noe som er udelt hyggelig selv om jeg er med på å arrangere det. I dag er jeg invitert på kaffe hos en nabo. Vi har bodd i hver vår ende av samme blokk uten å vite om hverandre. Men slik er livet man kan oppdage nye ting og nye mennesker kommer inn i livet dit og gjør det bedre. 

I dag skal Therese Johaug få prøve sin sak. Jeg føler med henne og tror ikke hun har prøvd å tilrane seg egne fordeler. Doping er en uting og man skal komme det til livs, men det må ikke bli heksejakter av det. Det oppleves litt slik nå selv om det er klart at hun har gjort en feil. Men skal litt salve på et munnsår ha så store konsekvenser? Det må da være rom for litt menneskelige hensyn i idretten også. 

 

 

Bekymringer……

Jeg bekymrer meg alt for mye. Jeg tenker på alt galt som kan skje. De som sitter på maktens tinde skremmer meg, jeg er bekymret for at vi beskatter ressursene på land og til vanns for mye, jeg tenker vi må være bedre på å produsere mat her i landet og ikke gjøre oss så avhengig av å importere fra andre land. Når jeg er ferdig med å bekymre meg for alt slikt så bekymrer jeg meg for meg for de jeg er glad i. Nå har jeg hørt at vi har tre kanaler for negative følelser og bare en for positive og at 80 % av våre bekymringer koker bort i kålen. 

Det er vel egentlig litt dumt å bruke tid og energi på ting man ikke er herre over. Men det er likevel viktig å bry seg, vi kan alle gjøre litt. Om vi ikke kjøper plastbærenett vil det gjøre en forskjell, om vi spiser litt mindre kjøtt, vil det gjøre en stor forskjell, om vi slutter å tenke at det lille vi kan gjøre er dråpen i havet vil det gjøre en forskjell.

I dag skal jeg til legen på kontroll, egentlig ingen ting å bekymre seg over, men dog. Så skal Åsta stusse pelsen hos Vibeke. Hun vokser raskt nå, begynner  miste både valpepels og tenner. 

Det kan nok bli en bra dag tross alt.