Høy kosfaktor.

Ettersom jeg har fjernet de to store spyttkjertlene blir jeg veldig tørr i munnen. Tørr munn er ikke bra for tennene. Det gjør at jeg må gå til tannlegen hver tredje måned. Som om det ikke er nok skal jeg ha en ekstra tur i dag. Heldigvis har jeg ikke hatt hull på veldig mange år, men det er jo forskjellig annet da. Det er det med sykdom…at det fører så mye annet med seg. 

Når jeg ikke er til tannlegen nyter jeg adventstiden. Det er noe med den tiden hvor det er mørkt stort sett hele tiden. Det blir så hyggelig inne. Det lukter bakst, vi kan tenne lys og sitte sammen og smake på baksten. Vi kan kose oss ed familie og venner. I går hadde vi besøk av datter Hege, hennes Bjørnar og to av ungene. Enda har ikke mørketiden greid å ta nuven av oss. Når man går ut ser man advent stjernene i vinduene og mange hus er pyntet med lys og julepynt. Det er det ikke her. Vi pynter aldri før lillejulaften.  Vi har en lilla duk og en adventsstake og dett er dett. 

Snart blir det julemarked på torget. Husker ikke helt hvordan det var med det kom på topplisten over julemarked i Europa. Blir nok en tur dit. 

Vår hjerteknuser.

Lille Åsta er en hjerteknuser. Hun er en liten banditt også, men har nok ikke helt funnet ut av hva som er greit og mindre greit enda. Om hun vet det så har hun i alle fall ikke helt funnet ut hva hun skal gjøre med det, så da gjør hun like godt som det passer henne. Huset er valpe sikret, men ledninger og slikt må jo bare være der og ledninger er noe Åsta kan tenke seg å leke med. Hun kan tenke seg mye annet som ikke er lov også. Hun biter med små skarpe valpetenner. Ikke i sinne, men fordi det klør.  Mitt barnebarn Silje var her på besøk i går. Hun begynner å få henget på det, ” Nei Åsta, sier hun tydelig, tydelig nok til at den lille villstyringen kan finne på å gi seg. Men jeg har hatt så mange hunder at jeg vet at dette er nå en periode og så ordner det seg. Hun får gaver som om hun var en baby. I går fikk hun en nydelig hundejuletrepynt slik at skulle få sette sitt preg på treeet hun også. 

I dag gleder vi oss til skirenn. Jeg skal ikke tenke på doping og alt det kjedelige rundt sporten, men på gode prestasjoner, ærlig konkurranse og nasjonal stolthet. Jeg liker Marit Bjørgen, hun er et forbilde og noe for andre å strekke seg etter. Jeg liker Heidi Weng, hun oser av sjarm og vilje. I dag heier jeg på Heidi, hun har behov for noen 1.plasser nå og i dag tror jeg det går hennes vei. 

 

Det blir jo litt for tidlig.

Lille Åsta vekket meg tidlig i dag, hun måtte og hun måtte nå. Men har man baby i huset så er det vel slik det er. Ikke alle dager jeg står ute klokka seks om morgenen. Trøtt,  i savn av sengen og søvn, men likevel helt sjarmert av den lille frøkenen. 

I dag skal jeg ta med mitt barnebarn Andreas på kino. Jeg gleder meg til det. Det er greit med litt alenetid av og til. Blir det flere kan man lett bli litt overveldet. Andreas fikk velge film og han viste akkurat hva han ville se. Så skal vi kjøpe noe godt å bare være litt sammen vi to. Får vi tid skal vi innom arbeidsplassen til hans mor. Hun har nylig byttet arbeidsplass så det hadde vært koselig å se hvordan hun har det. 

På formiddagen får jeg barselsbesøk. Koselig det nå i disse innetider hvor vi ikke går fra Åsta lenge av gangen. 

En ny dag i emning…..

Pensjonisten er ute å år tur, Åsta ligger tett på meg å sover og jeg koser meg med en stakkars stund i fred og fordragelighet. Sjakk VM ble endelig avgjort. Jeg er nok ikke en av de mange som har orket å følge det annet enn fra nyhetene, men morsomt er det likevel. Vi soler oss i våre verdensmestre. Noe må vi jo ha å slå oss på brystet for. Så er det vel litt spennende å følge trilleren om statsbudsjettet. En merkelig innretning som gir de små partiene så stor makt. Litt galt i mitt hode. 

Radioen står på slik sånn passe høyt. Av en eller annen grunn  er musikken bedre om morgenen, Kanskje man må sitte i ro og virkelig høre. Jeg liker morgenene nå når jeg ikke må stresse av gårde til jobb. Jeg kan ta en ekstra kopp kaffe, jeg kan høre musikken, jeg skal ingen plass, må ikke gjøre annet enn det jeg vil. Når jeg er ferdig med morgenkosen skal jeg steke Goro. Så skal jeg koke en kopp kaffe og  smake på husmoræra. 

Da jeg gikk til tinghuset i går passerte jeg ikke mindre en syv tiggere. Jeg gikk å tenkte på hvor forskjellig våre liv er. Tenk å dra fra familien din til et annet land, sitte med en papirkopp i all slags vær i håp om å få noen slanter til å sende hjem. Sitte der å se oss haste forbi med fulle handlenett og selv aldri ha de mulighetene vi har. Det er vel ikke for stort offer og putte noen kroner i koppen.