Silje min…..

Mitt seks år gamle barnebarn Silje kommer ofte på besøk. Hun liker å sitte sammen med noen å lage ting. I går ville hun lage julekort. Julekortet fikk blomster og masse pynt. Da det ikke var mere plass på kortet pyntet hun konvolutten. Det går fort et par timer når vi sitter slik å sysler for oss selv. Mormor får hjelp hun også. Silje har blikket og forstår hva som mangler. “Du kan jo ha en blomst her» sier hun med overbevisning. 

I høst begynte hun på skolen. Hun er i ferd med å lære å lese og skrive og staver seg selv frem til God jul. Jeg ser meg ikke mett på henne. Hun er ivrig på å lære og hun forteller om ting hun opplever på skolen. På fredag skal første trinn ha underholdningen på skolen. På lørdag hadde hun vært på bursdag hos Eira…der var det bare tre gutter. Eira går ikke på hennes skole, hun har flyttet, men Silje savner henne litt. Enda er mormor hennes fortrolige og kan være en del av hennes verden. Jeg håper livet har mye å by på for henne, at hun alltid vil være trygg, at hun får ballasten nå i barneårene slik at hun er bydd på voksenlivet som kommer etter hvert. 

 

 

Åsta igjen…..

Valpen Åsta jager rundt, setter seg ned på rompa..ser seg rundt etter nye påfunn. Her er så mye nytt, her er så mye å lære, oppleve, erfare, hun er ny i livet og hun er ny her hos oss. Hun er også en kilde til gode varme følelser, smil og masse….masse kos. Det er mange nei og mange flink…det er herlig uro i en ellers forutsigbarhet. Hun er ikke bare søt…hun ser litt innmari ut. Et øre står rett opp og den andre henger ned. Hun er Åsta hjerteknuseren. I dag er søndag, men klokka seks startet  dagen som den hør og bør med småbarn i huset.Det gjør ingenting. Jeg koser meg. 

I går skrev jeg om å fange øyeblikket. Nå prøver jeg å fange øyeblikk der hvor øyeblikkene er ganske korte. Åsta bryr seg ikke om å bli fotografert. Øyeblikkene forsvinner før fotoapparatet vinner å fokusere ferdig. 

 

Kan man fange tiden?

Min svigersønn er flink til å fotografere. Han er ikke utdannet fotograf, men han har et blikk som ser det som er vakkert og fanger øyeblikket. Nå trenger dere ikke ta mitt ord for det, han legger ut bilder han tar og selger mye på nettet. Nylig var han og en kompis i Lofoten og fotograferte. Noen av de bildene var bare så fine. Det var som du både så og luktet. Du følte det. 

Så kan man alltid diskutere hva som er vakkert, selv om de fleste av nok vil synes Lofoten tar en stor del av kaken. Mye av det vi ser i naturen kan gjøre inntrykk på oss. Men av og til så ser du noe som er så vakkert at det nesten tar pusten fra  oss. Det er en nesten religiøs følelse, et øyeblikk hvor du tanker at dette kan ikke ha kommet av seg selv, det må være noe større og mektigere som har ønsket å gi en slik følelse. 

Jeg har alltid følt at tiden vi har er for kort, de gode øyeblikkene for korte og for meg er det noe av grunnen til at jeg liker å fotografere. Det å holde fast i øyeblikkene, fange tiden og følelsen. Det er noe jeg alltid har følt at jeg må henge fast slik at jeg ikke mister taket og drar en plass jeg ikke vil være. 

Så er noen av de bildene jeg—– ser slike som Bjørnar tar og noen av dere her i bloggverden. De fanger tiden og de fanger meg i de følelsene de vekker. 

Trivelig…..

Her dreier det seg i stor grad om valpen Åsta, vi skal bli kjent med hverandre, hun skal lære en masse nå de første ukene og vi må prøve etter fattig evne å oppdra henne. Her i huset har vi aldri hatt noe strengt regime, men noen leveregler er det da.

Jeg tenkte på det i går kveld at alle unger er så utrolig søte, kan det være for at vi skal bli glad i dem og ønske å ta vare på dem. Passe på at ikke noe vondt skjer, beskytte dem mot fare og ellers bare elske dem for den de er. Det er trivelig med en ny hund. Det har vært et stort savn etter at vi mistet Pontus i sommer. 

I dag skulle vi egentlig i begravelse til en bekjent. Nå skulle min venn Anne komme å sitte med Åsta, men jeg er dessverre ikke i stand til å bli med så gubben får gå alene. Anne er bedd på middag i stedet. Laks og pasta er ikke langt fra livrett for min del. 

 

 

Hei jeg er Åsta…..

Vi har hatt vår første natt sammen. Åsta er navnet, hun er åtte uker i dag og verdens åttende vidunder. Nå har vidunderet en sterk vilje og viser allerede en krevende personlighet. Hun blir lett frustrert og sier tydelig fra om hva hun vil. Hun raser over gulvet, gjør seg kjent med hver krok i sitt nye hjem. Hun sov søtt helt til seks i morges….mellom oss i senga. Nå er hun uthvilt og klar for litt herjing. Hun prøver å komme seg opp i sofaen og hyler i frustrasjon når det ikke går. Håndarbeid i fred og ro…blir nok ikke i dag nei. 

 

 

Vel…….

Valget i USA er over og med det den spenningen det førte med seg. Nå synger den nyvalgte påtroppende presidenten en ny sang. En sang med en litt bedre melodi, men av og til trenger en falsk tone gjennom og får meg til å huske hvorfor jeg om jeg hadde stemmerett i USA ,nok ville ha sendt min stemme i en annen retning. 

En av hans kvinnelige tilhengere ble under valgkampen spurt om hvordan hun taklet den måten han snakket om kvinner på. Det handlet om hans noe stygge uttalelser vedrørende tafsing på kvinner. Hun forsvarte han med at menn er menn og det var forventet at de kom med slike kommentarer. Slik var menn og det måtte vi bare leve med. Nå reagerer jeg alltid  på slike uttalelser. Jeg har et stort håp om at slike menn  er unntakene og ikke reglene. Jeg har en mann, en sønn, en svigersønn, tre gutte barnebarn, to brødre og mange andre mannlige venner og bekjente. Jeg ville blitt meget skuffet om en av disse skulle mene at det var greit å snakke eller tenke slik på kvinner. 

I dag tenker gubben og jeg å ta benene fatt oppover dalen her og til en bydel som heter Tiller. Der koster vi på oss en kopp kaffe før vi går hjem igjen. Trenger litt frisk luft nå selv om det regner ute og en  egentlig kunne tro det var en bedre ide med innesyssler. 

Eltefrie langtidshevede rundstykker.

Ikke ofte jeg legger ut oppskrifter på mat. Det er nok dessverre slik at jeg ikke er særlig glad i matlaging, selv om jeg liker å spise god mat. Denne oppskriften er etterspurt og rundstykkene ble veldig gode så da gjør jeg et unntak. 

Dessverre har jeg ikke noen bilder, noe er spist og noe er i fryseren, men dog:

500 gr. mel  grovt/fint. (jeg bruker havre og mest grove meltyper)

En kvart ts tørrgjær. 

En halv ts. salt

4 dl. Vann.

Bland sammen (skal være litt klissen)

Heves 10-20 timer. 

Settes med skje på bakepapir

Settes i kald ovn på 250 grader i 30 min. 

Det er bedre med dag……

Mange ting surrer rundt i hodet for tiden. Når det er slik blir søvnen borte og mange av nattetimene blir vonde og lange. Så når morgenen endelig kommer,  er det ikke særlig tungt å stå opp. Morgenmoduset er lettere å takle, da kan tankene pensles over på litt hyggelige ting. 

Nå tenker jeg at ettersom jeg likevel er oppe,  kan jeg overraske gubben med nystekte rundstykker når han kommer opp. Oppskriften på disse fikk jeg av min niese på fredagen. Hun serverte eltefrie , langtidshevede gode rundstykker. Det er nesten ikke gjær i dem og man kan selv mikse sammen melblandingen slik at man unngår vanlig hvetemel. Deigen ble satt i går. De skal stå 10-20 timer før de stekes. Blir mine like gode som hennes blir det nok en vanlig sak her også. 

Det var skikkelig koselig på messen i går. Anne, Anne-Grete og jeg møttes der til en kopp kaffe. Jeg tok lodd og vant en veske. Messen her er ikke av de store, men de som stilte hadde mye fint. En brettet de fineste ting av papir og så Ella da som er kjempeflink med symaskinen. 

I dag kommer Hege og Bjørnar på middag. Ungene er på helgebesøk hos en tante og da får vi de voksne helt for seg selv. Ikke så ofte det…..Så er det farsdag og da tenker jeg nok litt på min egen far som døde for tre år siden. Hadde han levde ville vi ha vært hos han som vanlig på farsdag. Bildet her er fra en tur til Østersund. Det er nok en av de tøffeste tingene vi må leve med…dette at folk blir borte og vi i all fremtid savner dem. 

 

 

Litt travelt om dagen.

I dag skulle vi egentlig dra på dagstur til Røros, men så har det vært så travelt at vi venter litt med det. Var på bytur med Anne i går. Jeg var mest med, men Anne fikk handlet litt og så ble det som vanlig en god prat på kafeen. Pensjonisten og jeg var invitert på lunsj hos min niese Mette og hennes Adrian. De har nettopp kjøpt seg ny leilighet. Leiligheten lå i hyggelige omgivelser og hadde noe jeg alltid savner …….nemlig sjøutsikt. Mette bød på herlige varme rundstykker og godt pålegg så det ble noen fine timer der også.

På vei dit var vi innom en kjempestor utstyrsbutikk for dyr og dyrehold. Butikken heter Hund som hobby og drives av fine Ine , som vi tidligere har kjøpt valp av. Jeg hadde ikke akkurat grudd meg til den turen og nå kan vi si at Lille Åsta har det meste av det hun trenger slik nå i starten. Egentlig ikke så travelt det, men i sum når man ikke er helt i form så blir det nok. 

I dag har Ella og en gjeng med produktive damer og en mann julemesse i forsamlingshuset rett her oppe. Jeg som elsker håndvterksmesser skal naturligvis dit. Skal møte et par andre damer der på kaffe så da borger det for en ny fin dag.