Trønderhjertet……

Jeg hadde en koselig formiddag med min kjære blogg venn Connie i går. Trønderpatrioten i meg boblet nok litt over da jeg dro Connie med til noen av mine favorittsteder i Trondheim, men hun tok det heldigvis med godt humør og ble villig med. Høstværet som jeg har skrytt av holdt seg så Connie fikk oppleve trønderhovedstaden fra sin aller beste side. 

Bybroa, Bakklandet og Nidarosdomen ble oppsøkt og fotografert. Nå har Connie vært her i Trondheim før og hun har også vært hjemme hos meg på besøk. Det som slår meg er likevel hvor det bildet jeg man har av henne gjennom bloggen stemmer veldig godt. Hun er en seriøs pliktoppfyllende, sporty dame og veldig koselig å være sammen med. Må legge til at jeg misunner henne litt den flotte kjøkkenhagen og all matauken, men trøster meg med at det er nok litt  verre å få til i en blokkleilighet. 

I dag skulle vi egentlig til Røros og Glåmos, men sykdom har blusset opp og jeg må holde meg hjemme. Trist det egentlig for det er ikke så ofte jeg får muligheten til å treffe min bror og svigerinne. Savner dem mye etter at de flyttet til Asker, men så er det jo dobbelt så koselig når man treffes. Godt å vite at de trives og har det veldig bra da. 

 

Ut på vift med “Fruens vilje”…

I dag skal jeg møte en bloggvenninne. Dere kjenner henne som Fruens vilje, men hun heter Connie. Hun har en sønn som bor på Melhus et par mil sør for Trondheim og da er jo ikke veien lang til trønderhovedstaden og en bytur. Skal bli koselig da. 

Ellers så går dagene sin vante gang. Nyhetene er fulle av pøbelen Trumph og hans videreverdigheter. Den mannen burde ikke gå løs. Han hadde vist ikke gjort mulighetene for å havne i det hvite hus bedre etter gårsdagens debatt. Jeg følger den amerikanske valgkampen stort sett på overskriftsnivå, men litt mere har jeg da fått med meg. Her hagler det med stygge beskyldninger og synliggjør alt annet en dannelse. 

Så er det stakkar Therese som antagelig får et tøft år. Jeg er vel en stor fan av dopingkontroller. Juks må man til livs, men om hun snakker sant så er det å trekke det litt langt. Hun har vel ikke helt gjort jobben sin, men har antagelig handlet i god tro og da blir det feil med en slik straff. Under pressekonferansen der det ble informert om saken virket hun som å være rettferdig harm og veldig troverdig. Men sport har i det hele tatt mistet noe av sin sjarm med all den dopingen og beskyldningene om doping. Jeg kan ikke forstå at noen skal finne noen glede i å vinne på den måten, men det er dessverre slik det er. Og da tenker jeg ikke på krem for såre lepper. 

 

 

 

Søte da…..

I går var vi på besøk hos oppdretter Vibeke for å hilse på valpen vi skal ha. Hun hadde to kull med valper springende rundt i valpe bingene. De eldste er leveringsklare nå til helgen. Fem pelsnøster søte nok til å smelte det hardeste hjerte. Så de yngste som ble født 22. september hvor vår lille yndling hører til. De var nettopp begynt å vakle litt rundt på ustøe ben. Det er noe med det som er så hjelpeløst, det går rett inn hos meg. Nå kjenner jeg at det er godt at det skal komme en ny liten kompis inn i vårt liv. Jeg er klar for det nå. 

Hele gjengen. Ikke helt ferdig for verden enda. 


Vår. 

 

 

 

Triste tanker på morgenen.

Et av mine yndlingsdikt er «Du skal ikke sove» av Arnulf Øverland. Dessverre er det vel det jeg ofte gjør…lukker øynene og vil ikke se det andre sliter med. Jeg tenker ofte på hvordan vi behandler andre, det at vi er dømmende, uten egentlig å vite noe om det livet man dømmer. Jeg har egentlig alltid ville ha hjertet med meg i alle sammenheng, men jeg kan nok ikke slå meg på brystet og si at jeg er bedre enn andre. Min far sa alltid at ar du ikke noe pent å i om noen så skal du tie stille. Et godt råd som jeg etter fattig evne har prøvd å etterleve. Men jeg kunne vel ha strukket det litt lengre og prøvd å bidra litt mere. Kanskje tenke at kan du hjelpe noen, så gjør det. 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Slik skriver Arnulf Øverland i sitt fine dikt. 

Det er mye vondskap i verden, noe bevist og noe ubevist. Det er også mange mennesker som sliter med ting vi vet lite om. Vi velger kanskje å ikke vite. Det ville gjøre for vondt. Når jeg ser en tigger sitte der med koppen sin. De ser så stakkarslige ut. Det sies mye om det. Men hvordan kan noen ønske å sitte slik om man ikke må.  Det burde ikke være så lett og bare gå forbi. Når man hører om barnemishandling og menn som slår konene sine. Noen kanskje nærere enn det vi ønsker å vite. 

Vi ser daglig forferdelige bilder av mennesker på flukt fra krefter som ikke tar hensyn til det menneskelige. Nå for eksempel med de siste dagers bombing, hvor IS tenner på brønner, mens andre bomber byer hvor uskyldige mennesker lever. Krig er vel på mange måter ondskap ,for det er dens natur og lidelse er det som følger den. 

Vi burde kunne leve bedre sammen, få slutt på krig, ha verdensregler, gå sammen finne andre løsninger. Kanskje skal vi gjøre som når en ny pave blir valgt. Sette generalene og opprørslederne i en bunkers på vann og brød til de ble enige. 

Så er den en av mine kjepphester..nemlig dyrevelferd. Vi må være bedre, vi må lære å forstå at det er liv vi holder på med. Også her i Norge kunne vi gjort så mye bedre. Forby pelsdyroppdrett, ingen ting kan overbevise meg om at det er nødvendig. Se nøye på hvordan det er med kylling- og eggproduksjon. Prøve å være det beste vi kan. Vi som virkelig kan gjøre en forskjell. 

Nå har jeg snart greid å ødelegge dagen for meg selv, men jeg skal prøve å gjøre litt mere. Så kommer min sønn Pål og barnebarnet Håkon på middag i dag. Litt å glede seg til da. 

 

 

 

 

For en fantastisk dag……

Høstens værguder har vært nådige, de har velsignet oss trøndere med et fantastisk vær. Den ene dagen etter den andre med høst slik vi finner den på kalenderbildene. Nydelige farger, de fine som hører høsten til, fantastisk rodt, orange og gult og som om ikke det er nok, en klar blå himmel over oss. Nå regner jeg med at vinteren ikke er langt borte og den inspirerer ikke meg på samme måten, men alt har vel sin sjarme og vinter blir det så  man kan like godt bestemme seg for å like det.

Trekker jeg litt mere i den  tråden så ser jeg jo at den har sine sider den også…vinteren altså. Desember er jo bra, adventstiden liker jeg, jul også. Levende lys over alt. Man kunne vel finne frem litt mere, men det gjør jeg ikke nå, nå er det høst og den er helt herlig. Man skal etter beste evne omfavne dagen i dag og nyte den. Fremtiden og fortiden er der, Fortiden lærer vi av og fremtiden kommer, men livet er her og nå. 

Enda er det tidlig og gubben og jeg sitter på frokostplassen med hver sitt krus god kaffe og PC. Han leser nyheter og jeg gjør ingen ting fornuftig. Men dagen ligger ny og ubrukt foran oss og etter hvert skal jeg ut på tur. 

 

 

Vel hjemme igjen!

Så er vi hjemme igjen. De to dagene i Østersund gikk som en røyk, men det gjør jo ofte det når man har det fint sammen. Det er noe med det å komme seg bort litt. En avveksling fra hverdagen selv om den er bra den også. Vi gjorde ikke så mye fornuftig, ruslet rundt i gatene, tok en kaffe, ruslet litt igjen, spiste litt. Men jeg er glad og fornøyd, fått det påfyllet jeg trengte og er lykkelig for å være hjemme igjen. 

I Østersund hadde vi nydelig høstvær, det var kjølig, men godt. På vei hjem i går traff vi snøen på enkelte strekninger. Gjorde nok ingenting at vi hadde vinterdekk. 

I dag er vi invitert på fødselsdagsselskap hos min venninne Anne. Utover det tar vi livet med ro hjemme. 

Østersund i dag…..

Pensjonisten og jeg liker oss godt hjemme, men av og til så slår vi til. Ikke akkurat på stortromma, men dog. En todagers tur til Østersund er vel dagligdags for mange, men for oss et lite eventyr. I år har vi ikke vært på noen langtur og har vel heller ikke vært der at det var viktig, men vi tenker ta noen slike korte avbrekk sånn nå før vinteren setter inn. 

Vi hadde en skikkelig fin dag i Bymarka i går. Vårt barnebarn Andreas var med. Vi tok turen fra Lian til Grønnlia. Aktivitetsuret viste 8 kilometer noe som ikke er så verst for en niåring. Det startet opp med tåke, men under veis lettet tåken og solen kom frem. Man kan vel ha det verre enn vi der vi gikk på turstien i nydelig høstsol. 

 

For en høst…..

Ute skinner solen…….. i dag også. Vi har hatt noen fantastiske høstdager nå her i Trondheim. Når det først er slik må man bare ut på tur. Vi hadde en fin tur i går og selv om jeg ble skikkelig sliten etter hvert så nøt jeg turen, den fine høstluften og det å kjenne at kroppen på sett og sitt vis er med noen kilometer enda. I dag tenker vi oss ut i marka en tur, vet ikke helt hvor, men bymarka her i Trondheim byr på mange fine turstier og turmål. Nå liker jeg sjø og vann og velger ofte de turene hvor man kan gå langs elven eller fjorden, men forandring fryder og i dag er det bymarka som gjelder.

Så i ettermiddag skal vi på kaffebesøk hos Anne-Lise og Kalle på Flatåsen. Lenge siden vi har sett dem nå så det skal bli skikkelig koselig.