Hun er genial….

Jeg har lagt uten noen av disse før. Jeg bare elsker Lykketegnings koselige strek. Herlig…man blir bare glad. 

 

 

Nå blir det nok ingen tur før i ettermiddag. Det høljer ned. Men det får vi nok bare tåle etter alt det fine været vi har hatt nå. 

 

30.10.1971 en merkedag for meg…..

Vi hadde en kjempefin tur til Stjørdal i går. Det er tradisjon at vi tar et gruppebilde og det gjorde vi i går også. Her er Anita, Linda, Turid, Lillian, Gerd og meg selv på en italiensk restaurant hvor vi spiste lunsj. 

I dag er en ny merkedag, gubben og jeg har holdt de ekteskapelige lenker inntakt i 45 år. Noen sier at vi burde vært utstoppet. Men det er egentlig ikke noen stor sak for meg som har en mann som min. Jeg er hellig overbevist at om jeg søkte i syv kongeriker ville jeg ikke kunne finne noen bedre. Han på sin side har nok hatt en større utfordring.  Rart at det er 45 år siden vi giftet oss 18 og 19 år gamle i Trondheim Døvekirke. Temmelig uvisse om et voksenliv som kom litt for fort. 45 år det er lang tid, men likevel ikke. 

 

 

Stjørdalstur i dag!

En lørdag hvert år drar vi damene til Stjørdal på tur. Da tar vi toget på formiddagen og kommer hjem litt slik i kveldingen. Det høres ikke ut som mye, men det er en av årets høydare og jeg gleder meg. I år skal også min søster Gerd være med. Hun kom hit i går og har nattet over. Vi satt til langt på natt og så på gamle bilder. Pensjonisten vartet opp med pasta og laks og Gerd hadde med seg store mengder godis og da var alt klart for en kosekveld. Det er noe med en søster, det heter seg at har man en søster så har man alltid en venn. Jeg har vært heldig nok til å ha hatt to. Familie er trygghet, glede og forutsigbarhet. Det er mennesker du alltid har kjent og som alltid vil være ,der selv når de er borte. En rar ting å si, men slik er det.

Nå er ikke gode venner heller det verste man har. I dag er det Stjørdalstur sammen med andre glade damer. Er ikke jeg heldig…..

Jeg er litt trøtt……

Jeg var trøtt i morges, så trøtt at klokka passerte halv ni uten at jeg hadde greid å motivere kroppen til å starte dagen. Men så er jo egentlig ikke det noe problem,  om jeg vil så kan jeg ligge  lenge. Nå er jeg veldig våken på den andre siden av natten, elsker å sitte oppe og klokka blir alt for ofte ett før jeg finner senga. Målet er at klokka åtte skal sengen være tom for folk, men i dag ble det altså ikke helt slik. 

Det ble en koselig prat med Tones venn Heidi i går. Nå er vi kommet langt nok til at det er de gode minnene som gjelder og det var mere smil enn tårer. Heidi forteller om ting de har gjort sammen og jeg kjenner jeg er glad for alle de fine opplevelsene Tone fikk med seg. Det endte i alle fall med at vi avtalte å holde kontakten så det blir nok flere møter etter hvert.

Dagen i går ble litt min dag ettersom jeg hadde denne fine stunden med Heidi, så bestemte  generalforsamlingens flertall seg for den største pakken med rehabilitering. Det betyr en utvidelse av stuen i tillegge til alt det andre. Jeg er fornøyd for å si det slik. 

I dag tenker jeg at en surredag det er nok tingen. Litt rydding er nok tingen nå. Pensjonisten skal på konferanse hele dagen så da gjør jeg som jeg vil. 

Spennende dag.

I dag skal jeg til byen for å møte Tones venninne Heidi. Vi har hatt litt kontakt etter at Tone døde i januar. Det er både godt og vondt på en gang. Men savnet er der hos begge to og det er godt å bare kunne prate med noen som forstår. Så er det vel slik for at det alltid kommer til å være noe som mangler hos oss begge. Heidi var en god venninne for Tone, hun stilte opp i timesvis på sykehus og sykehjem. 

Så i kveld er det ekstraordinær generalforsamling for å stemme over et av tre alternativ forslag om rehablitering av borettslaget hvor jeg bor. Vi har for lengst bestemt meg for hva vi ønsker, men det er såpass åpent at ingen helt kan spå hvordan det går i kveld. Om det går vår vei får vi blandt mye annet utvidet stuen med 10 kvadrat. Eller vil uansett fasaden endres, nye tak, nytt ventilasjonsanlegg, nye vinduer på stua og slikt. Skal bli spennende da. 

 

Sosiale vendinger en helt vanlig mandag…..

Jeg hadde en hyggelig formiddag sammen med nabo Ella i går. Koselig egentlig, og en treat ,  det å sitte slik å prate om alt og ingenting en helt vanlig mandags formiddag. Var ganske mange år i arbeid hvor det ville vært utenkelig.Livet gjør noen vendinger og noe av det som i utgangspunktet slår deg til jorden kan vise seg å være ganske greit likevel. 

 På ettermiddagen gikk Linda og jeg på tur. En time…..to ganger i uka i 13 år….Har nok slitt et par joggesko eller to nå. Mange gode samtaler har det vært, vi har sikret verdensfreden, løst alle nasjonale politiske problem, rakket ned på Trumph og Putin, støttet mange og andre ikke. Mye terapi i slikt. 

I dag er det gubben og jeg som gjelder,  og en tur langs dalen her opp til tettstedet Heimdal som ligger 4 kilometer lengre sør. På Heimdal finnes det en garnbutikk og det er målet i dag. Gubben ønsker seg Islender og islender skal det bli. 

En ny dag……de kommer ofte nå.

Livet er egentlig en bra ting, slik tidlig på morgenen med en helt ubrukt dag for an seg. Det er noe med det som kommer, en pirrende spenning selv om man ikke har de store planene. Gubben har dratt for å hente båten på verkstedet etter vinterservice og jeg har invitert en nabo på kaffe. Ella har vært et hyggelig bekjentskap og jeg håper å se mere til henne. Det var hun som laget det flotte slumreteppet som jeg viste dere her tidligere. Vi har felles interesse i kunst og håntdverk og kunne nok finne på å støte på hverandre i et galleri eller to. Forskjellen er vel at der jeg er klossete og unøyaktig briljerer hun med nøyaktighet og stødighet. En egenskap jeg alltid har beundret. 

Nå om dagen har jeg strikket småting. Luer nok til hele gata tror jeg, mange par med tovede tøfler og nå sist hundedekken i veldig små størrelser. Min niese har nettopp fått seg en valp og valpen frøs, så før helgen sendte jeg henne pakke med to dekken. Nå ønsker gubben seg en islender og da blir det nok snart en av dem. 

I går fikk jeg beskjed om at en annen god venninne har hatt drypp og er innlagt på sykehuset. Det første til noen timer manglende søvn igjen. Det har blitt slik at når noe slik skjer så får jeg litt lakenskrekk. Jeg vet ikke helt hvor alvorlig det er enda, men håper og tror at alt går bra. 

 

 

Crazy……..

I går var gubben og jeg på bytur. Crazy days var på gang i midtbyen og crazy var det. Bussen til byen var stappfull, gatene var stappfulle og i enkelte butikker var det kø for å komme inn. Nå liker jeg godt å handle på salg, men så mye folk tar nuven av meg og da orker jeg ikke. Jeg hadde nok lykken med meg likevel for vi fant faktisk et bord på en kafe og kunne sitte der å se på folket. Etter kaffen hadde jeg fått min porsjon av crazynes og tok bussen hjem igjen. 

Her hjemme er nok både tempoet og lydnivået litt mere behagelig sånn når det bare er oss to. Dagene går merkelig fort. Vi har hatt en drømme høst så langt og har vært mye ute. Blir nok en tur etterhvert i dag også. 

For en tid tilbake kjøpte vi oss en ny kaffemaskin. Den har en rimelig lang bruksanvisning og bruksanvisninger er ikke det jeg liker aller best. I morges da jeg kom på jakt etter dagens første og beste kaffekopp lyste tegnet på at den måtte avkalkes. Vi vet ikke hvordan man avkalker en kaffemaskin og bruksanvisningen måtte frem. Nå er jeg heldigvis godt gift og mannen tok over både rensingen og bruksanvisningen. En halvtime tok det, en halvtime uten kaffe om morgenen…..det går bare ikke, så gammelurken kom frem fra oppbevaring og kaffe ble det. Dagen er reddet…..