Elsker den……

Enda en helg er over og en ny uke står for tur. Helgen har vært koselig med mange timers fotballcup på banen her oppe, besøk av sønn og eldste barnebarn og så middag ute med Hege, Bjørnar og ungene i går. I dag har vi blitt velsignet med et nydelig høstvær og en hel dag uten «må” ting til rådighet. Jeg har antagelig sagt det før, men jeg har alltid likt begynnelser. I dag liker jeg egentlig alt, det fine været, den klare gode luften, det at jeg skal ut på tur og alt og alle rundt meg. 

Vi er ikke helt her, men om litt. Dette treet står rett utenfor her. Skoleklasser og barnehager kommer for å se på det. Biler stopper opp og folk kommer ut med kamera. Bildet yter det nok ikke rettferdighet, men det bare er vakkert. Slik høsten med alle sine fine farger er så vakker at den nesten tar pusten fra deg. 

 

 

Besteforeldre er en ny sjanse…..

Det å være besteforeldre er på en måte å få en ny sjanse. En sjanse hvor du har mere tid, mere tålmodighet, mere modenhet, større  evne til å være i tiden og situasjonen. Det ligger ikke tusen andre ting som må gjøres mellom arbeid og andre forpliktelser. Man skal ikke oppdra dem, det er foreldrenes oppgave. Vi trenger ikke følge opp skolearbeid og fritidsaktiviteter. Vi får roen, kosen, vi kan fornøye oss med egenhetene, forskjellene og være ubetinget glad for dem. Vi bor nære og ser dem nesten daglig nå mens de enda er små. Etter hvert har de vel andre ting som lokker, men en  så lenge er det greit å være hos mormor og morfar. 

I dag skal tre av barnebarn spille fotballcup. Det striregner, men klart vi må dra å se. To har nettopp startet opp i laget, de  har kun en trening bak seg og er bare seks år gamle. Det er enda mye å lære om taktikk og det å være bidragsyter i et lag som skal gjøre ting sammen. Man må spille hverandre god slik som gamletreneren i Rosenborg sa. Det er mye lærdom her for en som skal passe inn og bli en fungerende samfunnsborger etter hvert. 

Jeg gleder meg til å se de små Iversene, ivrig uten helt å vite, men det med at man skal score mål, det forstår de. Bare synd været ikke er bedre. 

Hmmmmmmm……

Det er fredag….igjen…og ting er tilbake til normalen. Mannen er kommet hjem, vi har en ny slow morgen og kaffen i yndlingskruset smaker like godt som vanlig. Ute er det grått, men kroppen min trenger litt mosjon så en tur skal det bli etter hvert. 

Linda og jeg ble foresten skikkelig skremt da vi gikk tur i går ettermiddag. Vi hørte to skarpe og tenkte begge på at det var ikke så lenge siden at en dame ble truffet av et skudd like her nede. Nå ble det heldigvis stopp etter disse to skuddene og vi har ikke hørt om noen skuddskader etterpå, men man blir nå litt bekymret.

Den store snakkisen i det siste er skifolket og deres astma. Kanskje er det slik at all treningen i den kalde vinterluften påfører folk slike problemmer. Ikke vet jeg om dette er juks eller ikke, særlig om jeg ser det med norske øyne. Men hadde jeg vært finsk eller svensk så hadde jeg nok lurt litt. Jeg har også astma og kunne nok ha ønsket meg noe av den medisinen de tar. Den virker nok bedre enn min. 

 

 

En avgjørelse må taes.

Man kjenner godt hvor man er på kalenderen nå om dagen. Ikke bare regnet som man nok kunne greid seg uten, men luften er slik at det er godt å puste. Dette høres sikkert litt merkelig ut, men det gjør det. Etter hvert nå kommer alle de herlige fargene før løvet faller til bakken og dekkes av snø.

Pensjonisten sliter med å sette inn ny dør på hytta. Savner han når han er borte slik, men det er heldigvis ikke lenge. Savnet han enda litt i går da jeg skulle ta ut sykkelen. Hjulet var helt flatt og jeg manglet handymann. Det er nok en av bakdelene med å være en holdt kvinne med en praktisk ektefelle, men jeg skjemmes også litt over ikke å ha peiling på hvordan man bøter et dekk. Jeg trøstet meg med at man nok kan finne råd på You Tube, men den bortreiste forsikret meg over telefon at det fikset han lett når han kom hjem. Denne gangen skal jeg likevel følge med slik at jeg kan gjøre det selv neste gang. Egentlig litt rart så mye som jeg er ute på sykkelen, men jeg kan bare huske en eneste punktering fra før. 

Vi skal snart til med renovering av borettslaget her. Styret har presentert tre alternativ som nå er snakkisen i nabolaget her. Noen er redd for høye fellesutgifter, noen er redd for rot og bråk, noen vil utvide stua og noen slett ikke. Vi har enda ikke fått presentert de økonomiske aspektene av saken så jeg venter med å gjøre meg opp en mening. Så er det vel demokratiet all sin herlighet i form av et  Generalforsamlingsvedtak som avgjør saken. Avgjørelsen må taes og det er slettes ikke sikkert at alle blir fornøyd, men slik er det å bo å vår måte, man må innrette seg etter flertallet….