Trist……….

I dag skal vi i begravelse til en nær bekjent. Vera ble syk da vi var på tur med pensjonistforeningen i sommer. Da hadde vi sittet i styret sammen i mange år, reist på turer sammen og hatt mange fine stunder sammen i Transporten. På alle møter leste Vera et fint dikt eller noe annet hun hadde på lager. Jeg likte å høre på henne, hun hadde en måte å formidle på som ikke er mange forunt. Hun var en fin dame på alle måter, samvittighetsfull, nøyaktig og enkel å ha å gjøre med. 

Hun ble innlagt på sykehuset etter den siste turen vi hadde sammen, der fikk hun vite at hun hadde en hjernesvulst og kom aldri mere ut av sykehuset igjen. Vi kommer til å savne henne. Nå tenker jeg mye på hennes venn Hilmar og hennes barn, svigerbarn og barnebarn. Jeg gruer for begravelsen, men det handler om respekt og på en merkelig måte om å vise at hun var likt, hun var vår venn og da må vi være sammen med henne den siste gangen. 

 

Å slik går nå dagan…..

Det er koselig….det å gjøre ting sammen. Strikkekaffe er tingen. Slik som i går å sitte mange damer sammen, drikke kaffe, strikke å prate om alt og ingenting. Vi er like og ulike, noen glade,noen snakker og noen hører,  noen har mye å stri med og trenger å komme ut og bort noen stunder. En har nettopp fått sin mann på sykehjem og har mye styr med det, en har en alvorlig syk mann, en har nettopp vært på sykehuset. Så opplever noen gode ting, sønnen har giftet seg, en har fått sitt første barnebarn, datteren til en har kommet inn på en prestisjefull skole. Alt er stort og alt er lite. Slik livet egentlig er på godt og vondt. Vi kjenner hverandre, men sjelden fullt og helt. Så strikkes det, så er noen veldig flinke og noen ikke, men vi gjør det sammen og koser oss med det. 

Strikkekaffe var i går. I dag skal jeg igjen på dametreff, men denne gangen andre damer. Man mangler det sosiale med en jobb, men man får mye annet i stedet. 

En ny dag i emning…..

En ny dag er på gang og det i seg selv gir en fin følelse av spenning. Man kan gjøre mye ut av en dag, den kan leve sitt eget liv og ikke alltid bli helt slik du vil, men den preges også av det vi selv legger i den. Jeg vet at det skal være strikkekafe i kveld, men ikke helt hvem som kommer og hvordan det blir, jeg vet at jeg skal ut på tur i formiddag, men enda ikke helt hvor og hvordan. 

Jeg liker hverdager, jeg liker det som er trygt og godt og det å kunne være meg selv på godt og vondt. Leve med mennesker som kjenner meg og som tåler meg likevel. Jeg liker å dele stundene, gi hverandre tid og oppmerksomhet. Forhold må dyrkes om de skal vokse og blomstre. Det krever litt av oss, men mindre enn det man for tilbake. Man sier at det som går rundt kommer rundt, men det er dessverre ikke helt sant. Men igjen….. man skal kanskje tåle det. 

Det er en god ting det at man ikke helt vet hva som ligger foran seg. Gode ting og opplevelser gjør at man kan leve gjennom det som ikke er så bra. Stundene sammen gir glede og overskudd i hverdagen.

Nyhetene i dag består av mye dyneløfting. Selv er jeg veldig lite opptatt av hvem våre ministre ligger med og jeg tenker deres familier kunne være spart for å lese om slikt i media. Verre er det med hjelpesendingene som ikke når frem i Syria. Man skal være rimelig hjerteløs om man nekter sitt eget folk sårt tiltrengt bistand. Menneskers ondskap og manglende empati stopper aldri å overraske meg. Heldigvis er det også mennesker som stiller opp. 

En ny dag er i emning, en dag hvor alt kan skje. 

Vel hjemme……

Så er vi hjemme igjen etter en fin helg på hytta. Sesongen lir mot slutten og vi forbereder oss på vinterstegning. Det er litt vemodig, men også litt greit.  Hytta egner seg best til sommerbruk. Men vi har hatt mange gode stunder der ute i sommer og forhåpentligvis kommer det flere. 

I formiddag er det optikeren som gjelder, Gubben og jeg har time samtidig så da tar vi oss en bytur med det samme. Jeg har ingen grunn for å tro at det er noe galt, men en årlig skjekk står på programmet så da gjelder det bare å få det unnagjort. 

 

 

 

Fiskelykke……

Vårt barnebarn på 9 år elsker å fiske. Det gjør morfar også så ingen av dem var sid i geipen da de dro ut med båten i går formiddag. Det regnet så jeg trodde de ville komme snart igjen, men den gang ei. Det varte og rakk før jeg hørte båten komme. 50 sei, 10 makrell og 3 lyr i fiskefatet gjorde ikke dagen verre. Mye mat utover høst og vinter det….. etter bare en tur. Gutten smilte og morfaren smilte, men etter å ha brukt filekniven en stund var den eldstes smil litt mere anstrengt.  Nå tenker de seg ut igjen i dag og får de like mye da så har vi litt å fylle opp fryseren med. Må nok trø til jeg også å lage fiskemat av noe i dag. 

Nå litt ut på dagen vender vi nesen hjem igjen. Det blir vel ikke mange turene nå før vi stenger av hytta for vinteren. 

 

Drømme kan man vel…..

Det er ikke så verst å være her på hytta akkurat nå, høre fin musikk på radioen, nippe til kaffen i alvekoppen, se utover fjorden, vente på at barnebarnet skal våkne så vi kan spise frokost. Hverdagsidyll slik det ofte er på morgenene nå. Ingenting haster, ingenting må gjøres akkurat nå, vi kan nyte kaffen, musikken og den fine morgenen. En fiskebåt var akkurat her for å dra garnene utenfor her. Det var nok drevne fiskere for det tok ikke lange tiden før alt var tatt opp og båten tøffet utover fjorden igjen. 

Skulle jeg ønske meg noe mere i livet måtte det være et hvitt lite hus ved sjøen, et tun med en stor bjørk som ga skygge for solen de varmeste sommerdagene, klatreroser oppover hele veggen, en katt , et par høner bare for idyllens skyld. Vinter skulle det  ikke være, men noen måneder lengre vår og høst. Jeg skulle ikke dra noen steder, venner og kjente måtte komme til meg. 

Nå hører jeg på radioen at det ikke blir streik, det var flere i faresonen, men i media var det vinmonopolet som var det interesante. Vi ville vel kanskje ikke ha slitt så alt for voldsomt om vi ikke fikk adgang der noen dager. Men det er vel slike nyheter som selger.

 

 

 

 

 

 

Litt barnslig kanskje…

Jeg hadde en fin dag i går. Det er noe med det å feire slike begivenheter sammen med nære og kjære. Skal man være vert og det er masse folk kan det bli litt hektisk og vanskelig å få snakket med alle, men her sitter vi etter at alle andre har gått hjem og lager rare Snap Chat bilder. Like ivrig alle fire. Vi lo godt av bilder med litt ekstra. Voksne damer kan være trolig barnslig når man er i det laget. 

I dag skal jeg få klippet fakset og så skal vi endelig på hytta. Gleder meg. 

 

Enn det…..

I dag for 63 år siden ble jeg født. Jeg vet ikke helt om man skal være henrykt over det faktum eller vemodig over at et nytt år er over og det kommer aldri tilbake. Egentlig er det ikke kvantefysikk man må bare feire livet og de dagene som har vært, Se litt bakover, men mest fremover.  Tenker man tilbake på det som har vært er det to ting som har fått tårene til å renne og hjerte til å briste. Min søsters død, som er noe som enda skygger for solen de fleste dager enda og så selvfølgelig lille firbente sjarmøren Pontus som ikke lengre er. Men så når det er sagt som ligger fremst i pannen så har det vært så mye fint. Familie, venner og den aller beste kjæresten i verden, jeg nyter hvert eneste øyeblikk med dem. Turer til bens og på to hjul, det å komme seg ut, nyte det urbane, men også naturen utenom bykjernen. 

Jeg tenker slik at om man kan være glad for lite så har man mye å være glad for. Så får de store begivenheter komme som en bonus.I dag skal jeg feire dagen sammen med familie og venner. Det å ha mennesker nære er det som gjør livet rikt. Det er der man finner ro, der kjærligheten er og der minnene skapes.

I dag gledes jeg over det faktum at jeg har levd 63 gode år, jeg har så mye å være glad for. Ikke minst den fine rørende fødselsdagshilsenen fra vår felles bloggvenn Frodith. Hun skriver så mye fint om meg at jeg bare blir nødt til å linke til hennes blogg i håp om at flere kan stikke innom henne å lese det.             

http://frodith.blogg.no

Gode varme omtenksomme Frodith som alltid overrasker oss positivt.   

Det er høst…..

Om jeg skulle kunne ta en samtale med den som bestemmer over været og få lov til å velge meg en dag akkurat slik jeg ville den skulle være, ville den være veldig lik dagen i dag. Blå himmel og varme gode høstfarger. Luften er klar og god å puste i, den lukter også, men så rart det enn høres ingenting. Nå gjelder det å komme seg ut og få med seg mest mulig. Man blir nesten litt andektig og lurer på hvor kommer  det fra. Og så det aller beste…vi kan få mange slike før vinteren kommer.

Ellers er det mye å undre seg over i nyhetene om dagen. Våre nye landsmenn anmelder norske frisører for diskriminering og norske anmelder nye landsmenn for diskriminering. Arbeidsledigheten som var for høy i den forrige regjeringen er høyere nå, men likevel lavere. 

Jeg skulle kunne ønske meg en politikere som kaller en spade for en spade. En som kunne redegjøre for en ting uten masse omveier  og bortforklaringer.  En vi vet hva mener og som står for det. Nå snakker de en halv time og etterpå lurer vi på hva var det egentlig de sa.