Det ble fint likevel.

Jeg fryktet dagen i går og ville bare ha den overstått. Men så ble det en fin dag sammen med noen av de menneskene jeg bryr meg mest om. På forhånd tenkte jeg mye på det jeg mistet, men da jeg stod der tenkte jeg like mye på det jeg fortsatt hadde. Bare de som var rundt meg der. En god snill mann, en fantastisk datter, søster, bror, svigerinne, svoger og nevøer. Noe mangler og vil alltid mangle, men slik er det når man er glad i noen. Etter besøket på graven drakk vi kaffe sammen alle sammen, lo litt og gråt litt, mintes denne flotte personen vi alle savner. En merkelig ting….. det der med sorg. Den kan ha mye godt i seg, det er vel egentlig den kjærligheten som kommer til uttrykk. 

I dag skal jeg på sykehuset for å ta røntgen, jeg har hostet mye hele vinter og legen ville at jeg skulle få undersøkt lungene igjen. 

 

Tone.

Dagen i dag blir en av de som er tunge å komme gjennom. Min søster Tone ville ha fylt 52 år i dag om hun levde. I ettermiddag skal vi dra sammen til graven for å minnes. Være sammen om dagen og minnes. Savnet er et svart hull som aldri kan fylles. Snille gode Tone, alle minnene, alle de fine stundene vi hadde sammen. Selv den tiden på sykehjemmet, sykdommen som du ikke ville forholde deg til. Turene i rullestol ned til Støren. Sykdommen som ikke kunne bekjempes selv om viljen var der. Den daglige snapèn på morgenen hvor man bare måtte smile om det var aldri så trist. 

Det blir ingen flere stunder, ingen flere samtaler, ingen flere turer med hundene, ingen flere turer til Hellandsjøen, Kristiansund eller Røros. Men hun vil alltid være i mitt hjerte. 

 

Jeg er nok en slags pyse…..

Bridget fikk sin etterlengtede baby, alle fedrene var villige til å være far og forviklingene var akkurat slik at man lo seg skakk. Den dama der er verdt en kinobillett og en pose med snop. En banal historie basert på en slags normalitet, er min form for humor. Man trenger ikke gjøre narr av andre for å få en god latter. Bridget er seg selv på godt og vondt og jeg er en av hennes største fan. 

I dag har jeg mindre hyggelige ting på kalenderen, om jeg tenker etter så setter jeg tannlegen langt oppe på skrekklisten blandt slike lite hyggelige saker som mark, orm, edderkopper, monster og slike ting. Nå ville ikke mange andre si at min tannlege hørte til der, hun er en sprudlende blid dame som får den særeste pasient til å måtte dra på smilet bare av synet, men jeg tror hun kan være en liten ulv i fåreklær . Nå er det heldigvis kun en kontroll. Jeg må gå ofte på grunn av at jeg har operert bort spyttkjertlene og det gjør meg voldsomt munntørr. Jeg har time før klokka åtte og det er fort overstått så jeg holder nok ut…pysa. 

 

Fedre må man jo ha…..

Mine føtter er babymyke og velstelte etter behandlingen i går. Etter det Spadamen sa er brynene mine nå løftet øynene og gitt meg et bedre blikk. Men når det er sagt så er litt pamping noe man bør unne seg slik en gang i mellom. Gode ben og et åpent blikk er vel ikke det verste man har. Spesielt ikke om mye annet ikke henger helt på greip. 

Nå skal jeg starks ta med mitt nye og åpnere blikk og velpleide føtter ut på sykkeltur. Så snakker vi om kino i kveld. Bridget Jones har etter sigende blitt gravid og forviklingene skal bestå i om hvem som er den lykkelige far. Det er noe med stakkar Bridget som rører meg, kanskje det er klossenheten, kanskje der er en slags alminnelighet, eller at hun er seg selv på godt og vondt. det at alt går bra til slutt. Romantikk er bra og romantikk må man ha om ikke annet i form av en god film.  

Så er Sylvia Listhaug vissnok gravid, hun vet nok hvem som er far og da er det jo en god ting. Ikke sant……..

 

Ikke så verst bare det…..

Det er merkelig fint og mildt vær om dagen. Når det er slik så er det herlig å være ute på tur. Slik som i går…den turen langs fjorden var fantastisk. På søndager med finvær går det et lite 17. mai tog langs denne stien og man bør egentlig ta den turen en hverdag, men jeg lengter ofte etter sjøen om da er jo dette plassen uansett. 

Formiddagen i dag er avsatt til  pamping i en kroppspleiesalong hvor mine stakkar sliten føtter skal få litt luksus behandling. Ikke akkurat det verste jeg vet. Så er det tur med Linda i ettermiddag. 

Fine dager.

Vi pratet og pratet og pratet enda litt mere, Bibi og jeg da vi møttes i går. For noen år siden ble vi kjent med hverandre gjennom bloggen og har hatt mange fine treff etter det. Hun er en fantastisk person som lytter og forstår, men også byr mye på seg selv. Man kan fortelle henne ting og hun kan fortelle deg ting. Det er godt å ha slike samtaler der man føler at man virkelig blir hørt og forstått. 

Det ble noen timer før jeg syklet hjem i regnværet og kom hjem dyvåt til Jarles gode fårikål. Som om dagen ikke hadde bydd på nok fra før kom min datter og barnebarn innom med nydelige langstilkede roser, bedre blir det nok ikke. 

Dagen i dag er ung enda. Men den har startet fint slik de fleste dager starter med en stille time o er kaffekoppen sammen med kjæresten som leser fra nyhetene til meg. 

Sånn er det bare….

Noen kommer og noen går, slik er livet og det er ingenting vi kan gjøre med det. Menneskenaturen er vel slik at vi ønsker å holde fast. Gripe tak og ikke slippe. Men så skjer ting helt ute av vår kontroll, folk blir syke og folk dør. Jeg tenker ofte på at vi må være bedre på å det å være glade i hverandre. Leve slik at man kan si at man har vært god mot sine nærmeste og likedan være en god venn. Kanskje legge seg selv litt til side og gi folk rundt seg det de trenger. Vi lever i en travel hverdag, men vi må ikke glemme det som er viktig, relasjonene til menneskene rundt oss. 

Det var en nydelig begravelse for Vera i går. Hennes barnebarn grep oss alle med minnetalen hun holdt. Jeg som er av de mest sentimentale gråt som et pisket skinn. Døtrene likeså, de snakket om en god mor, en som de alltid kom til å savne. De snakket om gode øyeblikk i gjennom livet og de snakket om lykkestunder på sykehuset. Sterkt og gripende. 

I dag har jeg andre ting på kalenderen. Jeg skal møte en bloggvenn, en som ikke er så aktiv på bloggen lengre nå, men som er en aktiv dame, forfatter og sterkt inne i arbeidet i Røde kors.Så blir det vel en hyggelig lunsj og en god prat i dag også.