På Pokemon jakt….

I dag regner det, men i går hadde vi temperaturer rundt 30 grader og varmerekord denne sommeren. Nå er ikke jeg av dem som mener at man bør ha 30 varme grader for å ha det bra, slik et par og tyve greier seg lenge for min del, men da fikk vi i alle fall kjenne litt på det. Ikke ofte man sitter ute i bare armer og ben på disse kantene klokka elleve på kvelden. 

Togturen i går gikk veldig bra, ungene fikk sin første togtur, riktignok ikke en veldig lang, bare til nabobyen Stjørdal, men da slapp de jo i sitte alt for lenge i ro. Vel fremme på Stjørdal gikk vi til sentrum, spiste lunsj på et konditori og tok toget hjem igjen. 

Så må jeg fortelle at jeg har vært på Pokemon jakt. Til og med funnet, fire hvorav en er selv fanget. Jeg kunne nok ha fått ungene med på en lang tur om de bare fikk gå med mormors mobil for å lete etter Pokemon. Nå tror jeg ikke at jeg blir av de som får dilla, men det er faktisk en fin måte å få ungene med på. Nå likte ikke storebror at den yngste skulle prøve seg, han ville helst orden opp selv, men vi ble da enige etter hvert. Flinkingan. 

På kveldsturen med Linda skulle jeg skryte litt å vise henne, vi fant en, men jeg kom til siste ball før jeg fant ut hvordan jeg skulle fange den. Nå ja, ingen proff uten trening. 

Togtur i dag……

Jeg er ikke helt der enda når det gjelder søvn, men det er litt bedre. Jeg sover i times intervaller, sovner, våkner og sover en time igjen. Men skal man prøve å tenke litt positivt så får man jo mye ut av døgnene når man kan bruke litt av natten også. Nå er jeg i alle fall oppe, shinet og klar for dagen. Snart kommer det tre våkne opplagte unger og da bør mormor møte dem på en god måte. 

I dag skal vi reise med tog, ingen av dem har kjørt tog før så det er jo et lite eventyr. Da drar vi til nabobyen Stjørdal, spiser lunsj der og så drar vi hjem igjen. Det  er det nydelig vær og alt ligger til rette for at det skal bli en fin dag. Snart er uken slutt og ungene drar på ferie med foreldre, farmor og Janne. Så blir dagene rolige og forutsigbare igjen. 

Laksen jeg fikk tidligere i sommer ble levert til røyking, nå er den kommet tilbake, men skal spares til spesielle anledninger. Litt stolt jeg ja. 

 

En smak av sommer….

Vi hadde en kjempefin tur med ungene til Munkholmen i går. Mye å passe opp for da, man skal ha alle med inn på bussen, det er trafikk i byen, rekkverket på båten hadde jo vært et greit klatrestativ, for ikke å snakke om alt annet man kan klatre og potensielt falle ned fra. Men ungene var godt forberedt og lydige så det gikk egentlig veldig greit. Været var fint og livet greit. Nå har jeg selvsagt bilder, men noe er galt med bildesystemet og jeg får det ikke til. 

I dag skal vi for det meste kose oss hjemme, jeg skal følge Silje på sykehuset en tur og så er det lekeplass rett her nede. Solen fra i går har funnet andre jaktmarker, men det regner ikke så da er jeg fornøyd. Vi fikk da en liten smak av sommer i går og det kan man vel leve en dag eller to på. 

 

 

19.07.2016

Dagene begynner tidlig nå om dagen. Slik er det når man er reservebarnehage. Nå er ingen av oss syvsovere, vi liker å stå opp i rett tid, men vi er liksom litt slow i starten. Nå er det fullt kjør fra starten av.  I dag enda litt mere ettersom vi har tenkt å ta ungene med på Munkholmen. Det vil si buss til midtbyen, spasere til Ravnkloa og så ta båten ut til Mukholmen som en liten øy ute i Trondheimsfjorden. En historisk perle som har vært både kloster og fengsel. Sekken er pakket med påsmurte rundstykker, saft og litt kjeks som en ekstra treat midt på tirsdagen. En liten kompis av Silje og Kristian skal også være med, så da blir det litt å passe på.

Silje er opptatt av alle skapelser i mormorhuset. Hun lurer på om tøydukken Gunnar er ensom og om han har mere klær. Hun liker Kjeramikkfiguren Liv Margrethe best. Hun er så søt. Hun husker alt vi har fortalt tidligere, hun savner Pontus mest, men han er død i himmelen. Hun må vite hvordan alt er og hvor det har kommet fra. Hun overøser oss med klem og kos og liker å sitte i fanget. Snart er hun skolepike og det kommer andre impulser til. Hun er det søteste av alle søte, akkurat slik hennes to brødre og søskenbarn er. 

 

Koselig……

Denne uken skal Andreas, Silje og kristian værer her mens mammaen og pappaen er på jobb. Vi bor ikke langt fra hverandre så de kom selv nå i morges. Nå har vi spist frokost og sett på bilder fra de var babyer og nå tegner de sammen med morfar. Selv skal jeg straks til legen så morfar får litt å henge fingrene i en stund. Men ungene er glade og fornøyde så det går nok veldig bra. 

 

Friske sterke unger.

Måker i Leirfossen. lM

 

Hudløs og søvnløs.

Jeg vet ikke helt hva det skyldes…..selv om jeg nok har en ide, men nattesøvnen er heller dårlig for tiden. Jeg sover i små intervaller og våkner med et rykk som om noe inne i søvnen skremmer meg fra å sove videre. Kroppen kjennes hudløs, det er alt for mye som ruller litt rundt og skaper dårlig miljø for hvilen jeg nok trenger. Likevel er det mye å gledes over. Dagene som har mye innhold, mennesker rundt meg, alt det jeg selv kan være og etter hvert vil jeg nok slutte å frykte nettene. 

Vel hjemme fra hytta igjen får syklene prøve seg, da jeg kom ut i garasjen i går for å hente vidunderet så den nokså oppgitt og sliten ut. Den vil vaskes og smøres og alt det sykler sikler etter, men jeg overhører den og drar den med ut. Vaskingen og smøringen bør jeg vel får gjort, det er vel egentlig ikke for mye forlangt og det handler vel litt om det å får et langt og velsmurt liv. 

I hele natt har det regnet og værmelderne skryter ikke mye av været som skal komme i dag heller. Planen var å dra til Leirfossen for å tenne bål og steke pølser, men vi får se hvordan dagen utvikler seg. 

Nå står rundstykkedeigen til heving og nystekte herligheter skal serveres til frokost. Kaffen smaker godt og dagen ligger ny og ubrukt foran meg. 

Hjem igjen…..

Etter en fin uke på hytta er vi hjemme igjen. I dag tenkte jeg ta en skikkelig runde i huset. Det har vært mye frem og tilbake og lite næring til husmoræra ei tid og da er det på tide og se litt på den saken. Jeg sover dårlig for tiden og må nok se på det også etter hvert. Nå har jeg vært oppe et par timer allerede. Merkelig stille her utenfor, men det er vel like før borettslaget våkner til liv nå. 

Jeg liker disse stundene da man får en slik «alene i verden» følelse. Bare sitte slik for seg selv og ikke ha noe særskilt for seg en tid eller to. Men det bruker ikke være slik en vanlig hverdag. Vanligvis ville man ha sett lenge nå , haste av sted til bil eller buss for å dra på jobb. Det har vel noe med ferieavvikling å gjøre. 

Nå har det vært nok et terrorangrep på uskyldige folk. Ikke lett å forstå for en som setter livet foran alt annet. Hvordan noen kan mene, uansett hvilken sak man brenner for, at slikt er greit? 

 

Morgenstunder…..

Noe av det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er kaffe. Det første vidunderlige kruset med rykende varm svart kaffe. Så når alle nødvendigheter er gjort så er det tid for det å sitte med kruset en fredelig stund før dagen starter for alvor. Her ute på hytta sitter jeg å ser jeg utover sjøen. I dag er den blank og stille. Ute på neset sitter Ørnhild, i dag har hun selskap av en annen ørn. Jeg har fått et soft spot for henne. 

Når kruset er tomt er natten skikkelig over. Nå om dagen er det dårlig med søvn så det å legge natten bak seg er en lettelse. Ikke tenke mere på alle de våkne stundene hvor Ole Lukkeøye har vendt meg ryggen, men heller dagen som ligger foran med alle sine muligheter. 

Vi rømte til Hitra……

Jeg hører lyden av små poter som springer over plattingen, jeg går for å se om det er vann i skålen og jeg tar meg i å lure på hvor han er. Så slår det tilbake fort og brutalt det er jo ikke slik mere. Merkelig hvor mye man kan savne. I går rømte vi fra hele greia og dro på tur til Hitra. Hitra er Norges syvende største øy og har nå fastlandsforbindelse gjennom en undervannstunnel. Kjører man langs kysten og over til  Fjellværsøya får man mange fine visuelle opplevelser. Jeg liker landskap hvor man kan se sjøen og hvor det er mange små øyer og skjær. Så spistevi  lunsj på en kjent plass som heter Hopsøbryggen, maten var ikke varm og brødet var rått. Jeg er ikke av dem som klager på alt og alle, men dette holdt til en liten prat med personalet. 

Vi hadde en fin tur frem til kjente røyklukt og det viste seg  å komme fra et hus som brant. Like etter dukket brannbilene opp, vi kjørte forbi og så at det huset nok ikke var bobart på en stund. Måtte sjekke på nettet da vi kom hjem og kun en liten hund var hjemme da brannen startet. Naboene hadde knust et vindu og fått den ut heldigvis. Må være vanskelig for g´folk dette med at alt man har brenner ned. Men hovedsaken er at det ikke går liv, alt annet kan vel fikses etter hvert. 

I dag har vi ingen planer. Men man trenger vel ikke alltid å gjøre så mye heller.