Godt med jordbær.

 

 

Det regnet masse hele natt til og formiddagen i går, men slik ut på ettermiddagen lyste det opp og det var levelig igjen. Vi var innom min svoger og svigerinne som har hytte noen kilometer herfra og fikk servert deres egenproduserte jordbær. Må nok krype til korset der og innrømme at ders avling var hakket bedre enn de to tre jordbærene vi henter inn hver dag. Nå er våre planter ny av året, så det blir vel mere neste år. 

Da vi kom hjem hadde gubben veldig lyst til å prøve laksen. Så vi dro ut med båten og dorgestanga. Det var en fin kveld og vi koste oss på sjøen, men laksen så vi ikke noe til. Ikke så mye som et napp, men noen ganger er det greit det også så lenge kvelden er så fin og an kan sitte der i fred og ro å snakke om alt og ingenting. 

Her sitter gubben med kryssordet og koser seg. 

 

Ok da…..

Nordmenn er vel mere enn middels opptatt av været, og trøndere er vel mere enn middels opptatt av det enn nordmenn flest. Når jeg først er inne på tema vær kan jeg jo fortelle at det har bøttet ned her i hele natt. Jeg lå i sengen og hørte på regnet og syntes egentlig jeg hadde det ganske så bra tross alt. Nå regner det ikke lengre og er vi heldige så blir det opphold nok til å bevege seg litt utendørs. 

Sjøen er lit spesiell i dag, antagelig er det store fisk eller niser som jager store mengder mindre fisk og sprenger dem opp over vannflata. Jeg sitter ofte å ser ut over sjøen. Nå er alle trær som sperret for utsikten historie så da er det fritt frem for å nyte synet. 

Etter hvert nå skal vi kjøre en tur for å handle, morgen yatzyen er tatt, pensjonisten fikk krysset av enda en seier i regnskapet. Vi spiller tredobbel yatzy og den første som kommer til ti seire får en premie. Noen ligger nok litt bedre an enn andre og det er ikke meg. Men ok man vinner noen og taper flere. 

To herlige modne jordbær…..

Så er vi tilbake til hytta her på trøndelagskysten. I skrivende stund sitter jeg i godstolen og ser utover sjøen. I dag er den blank og stille, men noe av det som fenger meg her er at det skifter hele tiden. I går var den blå med gråe sjøer i sjøen, i dag er den grå og ensformig. Evig foranderlig og herlig. 

Jeg har nok en jobb å gjøre i dag med rydding og luking ute, men det er egentlig ikke noe pes, og jeg kan nok like det litt også. Så må jeg skryte litt av at jeg plukket inn to store flotte jordbær fra egne planter i går. Det var et bær til gubben og ett til meg så avlingen kunne nok vært litt større, men det var den beste bæra jeg noen gang har smakt og det blir flere. 

I går var vi i fødselsdagsselskap hos min svoger og svigerinne og hadde noen hyggelige timer sammen med svigerfamilien. I dag har jeg ingen store planer, det kan bli en fisketur om været holder, men det ser forskjellig ut, en tur blir det nok helt sikkert og så skal jeg ta den siste finishen på den siste kofta jeg strikket. Så er det bare å glede seg over at det er greit å begynne på noe nytt. 

Kanskje er det kommet jordbær….

37 000 mennesker hadde kjøpt billetter til Bruce Springsteen i går og gledet seg til en fin kveld i Norges nye konsertarena Granåsen. 37 000 mennesker koste seg nok på konsert, men maken til regnvær har det ikke vært her så lenge jeg kan huske. På ettermiddagen ble alt plutselig svart, og himmelen åpnet seg og regnet bøttet ned .Vi var rimelig lei oss fordi vi ikke fikk tak i billetter, men ok….

I stedet spiste vi middag med min bror og hans kone på Ikea. Det ville vel ikke være helt sant om jeg skrøt maten opp i skyene, men det var mat og den gikk ned. I natt kjørte skulle de kjøre hjem igjen så da er det vel en stund til vi ser dem igjen. Min bror og svigerinne flyttet til Asker for noen år siden, så når vi treffes er det ekstra koselig. 

I dag pakker vi sammen og drar på hytta igjen. Jeg er spent på hvordan det står til i «hagen» vår. Kanskje er det  kommet jordbær nå. Hmmmm spennende. 

 

Det er 64 år siden i dag…..

Dersom min far og min mor hadde levd i dag ,ville det vært deres 64 års bryllupsdag. Men slik er det ikke, min mor døde for 6 år siden og min far for 3 år siden. På den tiden var man ikke myndig før man var 21 år gammel og min morfar ga ikke tillatelse til noen gifting før det. Han var en snill mann, så det var nok gjort i beste mening. Men giftes skulle de og da giftet de seg dagen etter, 21 år gamle begge to. Ettersom det ville ha vært fødselsdag i går og bryllupsdag i dag var vi på gravstedet i går. 

Men de hadde jo mange år sammen, mange fødselsdager og mange bryllupsdager å feire. Min mor likte å feire ting, da var det bløtkake og hennes spesielle gode vafler. Alle måtte komme og alle skulle spise. Hun var stillferdig og familiekjær. Min far fant seg i det, ville hun det så ville han det. 

Når folk blir borte slik, mister man holdepunkt i livet. Alle knaggene man hang ting på, de tingene vi gjorde sammen som var så selvfølgelige, som man tror skal være der alltid. Men det lærer deg også å sette ekstra pris på alle de som er her enda og ikke ta ting for gitt. Og på en rar måte har man mye igjen, ting man har lært, erfart og mange, mange gode minner. 

 

 

 

En ny dag!

Så er vi sannelig velsignet med enda en fin solskinnsdag. Nå er det meldt regn, men det får så være. Vi trenger ikke vente på det. Regnet kommer nok likevel. I dag har vi hatt en skikkelig rolig  morgen. Men så er det søndag og selv om den på mange måter ligner alt for mye på de andre dagene sitter det vel nok igjen av søndagskolelærdommen  til at man holder litt igjen. Mine foreldre tok oss alltid med ut på tur på søndager, noen ganger på byvandring og de aller fleste gangene i marka. Selv har vi vel også vært glad i å gå på tur så våre barn husker nok også mange slike turer. 

Men nå etterpå skal Gubben og jeg på sykkeltur.  Sykkelturer for en som har el-sykkel er ikke noe å grue seg til. I dag skal vi sykle ned til midtbyen og på markedet som er hver søndag. Så om været holder kanskje en kopp kaffe i To Tårn ved Domkirken. Det er noe med omgivelsene der som appelerer til meg. Det oser historie og man kan sitte å drømme seg tilbake til en annen tid. Helgenveggen på Domkirken er heller ikke å kimse av. Der kan man se ting som lokker frem mareritt. 

Nå holder de foresten på å sette opp kulisser til neste sesong av «anno» der. Jeg som alltid har vært interessert i historie liker den serien. Det skal bli moro å følge med, spesielt når det sendes fra vår by. 

Gode dager tross alt…..

Den var nok tøff, dagen i går for alle de som var direkte rammet den 22. juli for 5 år siden. På en rar måte er vi vel alle truffet av kulene denne vonde dagen. Mange av oss kjente noen som hadde sine barn på Utøya. Vi kjenner vel litt på at tryggheten ble tatt i fra oss. Slike ting kunne skje selv hvor uforståelig det er og det kan skje igjen. Senest i går skjøt en 18-åring tilfeldige mennesker, mennesker som adri hadde gjort han noe vondt. For meg som ser på alle liv som noe ukrenkelig er slikt tungt å svelge. Jeg tror ikke vi  kan ikke beskytte oss mot terror med gjerder og sikkerhetstiltak. Det må andre tiltak til. Vi må se på hvordan slikt hat oppstår og sette inn tiltak på den siden. 

I dag er vi tilbake til normalen her i gården, ungene er dratt på ferie sammen med sine foreldre og vi hviler ut. Vi har hatt en fin uke sammen, masse kos, mange klemmer, mange gode stunder sammen med våre tre yngste barnebarn. Det er noe med det å være med barn, de får oss til å se ting på en litt annen måte. Troskyldigheten, barnsligheten og den enkle gode måten de ser verden på. Setter man seg ned å lytter er det mye visdom der. Vi snakker om alt mulig og det er ikke bare ungene som lærer noe.

I dag skal vi sykle ned til midtbyen og bare være litt urbane et par tre timer. Blir været bra kjører vi til hytta i morgen eller mandag. Ting er litt tomt å trist her, vi mangler den firbente trivselmomentet. Merkelig hvor stor plass en slik liten kropp kan ta.