Dagen blir sikkert god….

I går kveld var det duskregn og gradestokken bekket så vidt opp til et  tosifret tall. Da jeg våknet i morges skinte solen inn på soverommet. Når solen skinner synes jeg det er det greit å komme seg opp litt tidlig slik at man får mest mulig ut av dagen. Nå er jeg ikke så lite trøtt for Pontus har ikke vært helt i form i natt. Jeg våknet av at han lå å skalv, tydelig utilpass. Jeg prøvde å trøste som best jeg kunne og etter hvert roet han seg ned å sov godt resten av natten. Jeg klarte ikke like lett å slippe uroen og ble liggende noen timer før jeg sovnet igjen. 

Pontus liker ikke å ta medisin, han gjennomskuer alle de metoder vi bruker og i det siste har han søkt tilflukt under sofaen. I dag trengte jeg ikke en gang å si noe. Kjøkkenet først om morgenen er ensbetydende med den forhatte medisinen. Nå forstår han vel ikke at dette er et nødvendig onde, men har vel innerst inne forstått at det ikke er noen vei ut av det, så etter en stund i asyl kommer han luskende frem for å få det overstått. 

Nå skal jeg ut først tur med Anne-Grete og Frida, så sykkeltur før jeg runder av med en av Linda og mine mange kveldsturer. Alt tyder på at dagen blir god. 

Det heter sommer…..

Her i trøndelagen ligner ting på seg selv. Regnet kjenner vi igjen, det kommer med en litt kjølig luftstrøm og får meg til å sammenligne temperaturene med vi har om vinteren. Nå har jeg hørt rykter om at det skal bedre seg, men enn så lenge ser det ikke lovende ut for denne dagen i alle fall. 

Likevel…det er bruktmarked hver søndag nede i midtbyen og det er slik en passe sykkeltur dit så da kan man kombinere det nyttige med det behagelige og få litt mosjon og samtidig ha et mål for turen. 

Så i ettermiddag kommer Hege, Bjørnar og barna på middag. De to minste dukket opp her i går og lurte på om vi hadde savnet dem. Silje som er en liten kunstner tegner et rødt hjerte til meg. Så tegner hun hytta med annekset på taket og teltet oppe på der igjen. En båt med masse personer oppi og fisken vi skal få. “Vi har spist lunsj, men vi kan smake litt likevel” sier de. Da blir det pai til lunsj og det at de har spist lunsj før ser ikke ut til å plage dem nevneverdig. Det er herlig å ha dem så nære. Nå er de fylt seks år og går alene hit. Hva leker dere spør jeg. «Det heter ingen ting, vi fant på det nå» sier Kristian.  

 

For et fint land vi har.

Det kan sies utrolig mye godt om det å komme bort, det å oppleve, det å bli oppvartet, det å se alt det fine som finnes både innenlands og utenlands, det å være sammen med andre mennesker og bare det å kjenne på alle de gode følelsene. Men ingen ting slår det å komme hjem til sitt og sine. Min nevø  Hans-Jørgen som har vært hundepasser kom for å hente oss på busstasjonen, han er den snilleste av alle snille og Pontus har nok hatt det fint med han. 

Nå har vi hatt en kjempefin tur og virkelig fått  sett vestlandet på sitt vakreste. Vi har kjørt over Sognefjellet, Vikafjellet og Strynsfjellet, sett utallige andre høye fjell og nydelig fjordlandskap. Vi har fått reise med Flåmsbanen, som nok er en av de tingene man burde oppleve før man takker for seg, vært på Bremuseumet og kanskje fått flere inntrykk enn det det er plass til på kun fem dager. 

Jeg som sikkert er mere enn normalt opptatt av markblomster kunne fort observere at her fantes det mange, man kunne bare gå en tur rundt hotellet og komme tilbake med de vakreste buketter. En kveld mens vi satt alene på terrassen spurte jeg Jarle om hvorfor vi bor der vi bor ,når man kan bo så fint og ha slike fine utsikter. Men så er det selvfølgelig alt det andre man har rundt seg der vi bor nå. Så det kan hende det blir med tanken. Men leke litt med den det koster ingenting. 

Vi hadde en kjempefin stor terrasse utenfor vårt hotellrom. Der kunne man sitte til langt på kveld i bare sommertøy. Et par glass med kald hvitvin og hyggelig selskap gjorde ikke saken verre. Det var mang en god latter underveis. 

Nå når jeg er vel kommet hjem så er jeg takknemlig for å ha hatt en slik fin tur, men også glad for å være hjemme igjen  med pensjonisten og Pontus. 

På tur.

Sjåfør Petter og jeg slapper av. 

 

 

Det var mammutter på bremuseumet.

Ble nok ikke tatt fra verdensrommet.

Nydelige fjell og fjorder over alt.

 

Isbre. 

 

Her var det klima for fine planter. 

Museumet. 

Reisevenner. 

 

 

 

Bestekompissen. 

 

Akkurat nå.

Akkurat nå i dag i denne stund er livet slik det kan være når alt stemmer. Akkurat nå fikk jeg melding om at jeg har vunnet hele 55kroner på lotto. Hadde de 55 hatt noen nuller bak hadde jeg nok smilt enda bredere, men det er nok til en kupong neste uke og da komme nok nullene. Vi bor skikkelig fint til ved Sognefjorden. Har en stor veranda med utsikt over fjorden. Når man sitter der hører man bølgene slå mot land. Det er en fin promenade langs sjøen hvor vi har gått mange ganger nå. Husene er hvite og alt tyder på velstand.

En fin dag……

Her i trønderhovedstaden kunne man ikke hatt det bedre. Vi satt ute til langt på kveld i går og koste oss med lyset og finværet.Når det endelig er slik kan man ikke kaste det bort med kjedelige gjøremål, men komme seg ut å bli der så lenge som mulig. 

I går formiddag tok vi et av barnebarna, Andreas med til byen. Da vi kom til midtby`en viste det seg at det var Barnas fotballdag og full fres med diverse aktiviteter, blandt annet en fotball løype med forskjellge ferdighetskrav. Andreas prøvde seg på noen og vant en fin ryggsekk. Han ble tatt opp på scenen og fikk sin velfortjente applaus og så ble han fotografert. Et smil som gikk fra øre til øre ble nok fanget opp på fotografens linse. 

Jeg liker å gå slik i finværet i bygatene og se på folelivet. Det krydde av fol nedover Nordre gate som er gågate. Litt kaffe på en uterestaurant gjorde ikke saken verre. Så var det på tide å snu nesen hjemover. Veien dit ble lang for åtteåringen som tråkket som best han kunne på sin sykkel, men hjem kom vi til sist. 

I dag kommer min nevø for å være her hos Pontus mens vi er i Leikanger. Vi drar tidlig i morgen. Gleder meg…….