Noe må man vel klage på.

I natt har det regnet, det har regnet så det bokstavelig sprutet. Men kjæresten har kommet hjem og det er da en bra ting. Anne og jeg koste oss i går med å lage gavebokser. Koselig pussel når det er slikt innevær. Det er noe med det å sitte sammen med andre også, selv om vi ofte blir så oppslukt av det vi holder på med at vi glemmer å prate. Anne hadde med hvitvin da så en pause ble det og det gjorde jo ikke kvelden verre.

I dag skal vi sykle en tur til byen på formiddagen. Pensjonisten har et ærend på apoteket og da passer det bra med litt multitasking ,både litt mosjon og litt nyttig på en gang. Så skal vi på trippel fødselsdagsfeiring litt senere i dag. Hadde bare værmeldingen holdt det den lovet ville alt vært bra, men noe må man vel ha å klage på også. 

 

Endelig kanskje litt varme.

Den som styrer været har bestemt seg for å være nådig i dag og lover fint vær. Det ville ikke være meg i mot om det også betydde noen grader opp på temperaturmåleren også.

Pontus som på grunn av nyreproblemmene drikker alt for mye vekket med halv seks for å få tømt ut litt igjen. Nå er ikke det noe særlig, men slik vil det vel være nå når situasjonen er slik. Men nå ligger han i sofaen ved siden av meg og ser ut til å ha det rimelig bra. 

Ute har naturen eksplodert og nå er gresset og løvet grønt. Det virker som om det er vintere den ene dagen og så neste dag er det sommer. Minnet må svikte meg litt for jeg mener vi hadde mere vår før i tiden. 

Om litt skal Anne og jeg ta en tur til Bakklandet. Jeg var der for bare noen dager siden, men det er en av mine favorittsteder i Trondheim så da er jeg ikke tung å be. 

 

 

Gressenke i dag……

I dag er jeg gressenke. Gubben er alene på hytta for å gjøre en jobb der og Pontus og jeg styrer hjemme. Jeg ble hjemme denne gangen for vi er invitert på tredobbel fødselsdag på lørdag og det kan man ikke gå glipp av. Min svigerinne Wenche og mine nieser Helle og Andrea skal feire dagene sine sammen. Andrea var nettopp utsatt for en rideulykke og ga oss alle et par urolige døgn selv om det ikke stod om livet. Nå er hun operert og sendt hjem så da går vel det bra håper jeg. 

Anne og jeg skal på bytur i formiddag, men først er det morgentur med lille Bølle her.  De dagene v har anledning har vi fast playdate med Anne-Grete og hennes puddel Frida. Nå er Frida en godt voksen dame som ikke er så veldig leken. Hun er mere opptatt av leverbitene i lomma mi enn i Pontus, men dog. Ellers så er det veldig mange hunder her i vår bydel og man treffer alltid noen å slå av en prat med. Vi vet hva hverandres hunder heter, men ikke alltid hverandres navn. Nå er det dannet en egen hunder i Romolslia side på facebook og vi blir alle litt bedre kjent gjennom den. Her er i alle fint å ha hund med store friområder like ved. 

 

Gratulerer med dagen….

Det er noe spesielt med denne dagen. Jeg får en nesten religiøs følelse av å se alle flaggene vaie akkurat på denne tiden da landet er på sitt vakreste. Fargene er så intense, det grønne i trærne, hvitveisen som vokser i store mengder og alle de festkledde folkene som kryr ut for å feire. Og så det dagen symboliserer, ett fritt land, hvor folk kan mene det de mener og i hvert fall i hovedsak kan si det høyt. Et land med en annen viktig ting hvor ingen blir kjent skyldig uten å få prøvd saken sin for retten. 

I dag skal vi dra til byen for å se barnetoget. Så skal vi spise middag hos Hege og Bjørnar sammen med Bjørnars far og kone. 

Ha en fin 17. mai……

 

På gamle trakter.

I går var vi på Kristiansten festning. Her innenfor murene i den gamle kommandant boligen bodde jeg fra jeg var 11 år.

Det flagges hver dag.

Kanontårnet.

Her har man beskyttelse. 

Fin utsikt også.

Gubben er med. 

Nidarosdomen i bakgrunnen. 

Her bodde vi. 

Det ble en fin dag.

Det skjer mye nå om dagen. I går møtte jeg Tones gode venninne gjennom mange år for en prat. Vi snakket og gråt og minnet koselige ting, men også vonde. Hun sitter igjen med sine tanker og jeg med mine, vært sitt utgangspunkt, men også en vesentlig ting felles, det at vi har mistet en som betydde veldig mye for oss. 

Vi valgte å møtes på en av Tones yndligsplasser i byen, nemlig Skysstasjonen på Bakklandet. En koselig plass overfylt med gamle klenodier, broderier fra en svunnen tid og alt skjevt og skakt slik det var på Bakklandet i hinne tider. Deres spesialitet er et nydelig sildebord, men jeg prøvde en av deres andre varemerker Klappkake med fiskekake. 

På vei hjem trøstet jeg meg selv med en tur innom en av mine yndlingsbutikker, Tanta til Beate. En kjempesøt dame der drar frem det ene fine etter det andre for å vise frem. Der er nok ikke Cubus priser, men fristelser er det nok av. 

Etterpå gikk sykkelturen de syv kilometerne hjem som en lek, jeg kjente på kroppen at denne turen hadde jeg hatt godt av. Tenk noen følte mye av det jeg følte og ville snakke med meg om det, 

I dag venter jeg min sønn Pål og det eldste barnebarnet  Håkon. Storgutten vårres er blitt hele ti år. Gleder meg.