Nyheter……

Dronning Elisabeth skal feire 90 årsdag og er enda i full gang og stakkar Charles går fremdeles på gress som en evig ventende monark to bee. Men britene elsker sin dronning og sitt monarki så da er det vel en lykkelig begivenhet og lykkelige begivenheter må ha sin plass.

Så har tingretten gitt  vår stakkars massemorder medhold i at han er dårlig behandlet  av den norske stat og fengselsvesenet. Nyheten ser t til å skape undring verden rundt. Nå er ikke jeg noen ekspert på menneskerettslovgivning, men må da få tenke at kanskje det er andre som sliter mere med sine rettigheter…. slik som for eksempel alle de som nå ikke har noe liv på grunn av han. Med tanke på det er det vel vanskelig å få noen stor sympati for hans sak. 

Her i huset er både fødselsdager og rettigheter godt ivaretatt selv om det naturligvis ikke får den samme oppmerksomheten verden rundt. Egentlig en god ting det. 

Hmmmmmm……

Den sykkelturen jeg hadde planlagt i dag er lagt på hylla. Regnet dundrer ned og da er det ikke særlig fristende. Likevel trenger jeg disse turene ut, det blir for tungt å bare sitte inne. 

I går var det strikkekafe igjen. Jeg liker de timene sammen med andre damer med en felles ting for håndarbeide. Et par er kjempeflinke og strikker for salg, en strikker flotte selbuvotter, ser nesten ikke på mønsteret, men får det til likevel. En annen strikker å sitter på et kjøpesenter og selger av og til. Så er det dem som prater mere enn de strikker og hvor strikkingen ikke er det viktigste. I går hadde jeg bakt kanelsnurrer og sannelig kom det ikke en dame til med kanelsnurrer. 

Det er onsdag og da er jo alltid timene om ettermiddagen utskrevet i kalenderen. Da er det henting i barnehage og middag med tre av barnebarna som gjelder. 

Litt snill da….

Det vil ikke riktig bli skikkelig vår her i Trondheim. Temperaturen er ikke så forskjellig fra det den er midt på vinteren. Men jeg som går med nesa nede i grøftekanten på evig jakt etter nye sorter med markblomster gir ikke opp så lett. I går da Linda og jeg gikk tur fant jeg endelig noen hutrende forblåste hvitveis . Det sies at det er håp i hengende snøre og det må man vel bare tro på. Nå er det jo bare april, men vi har da kommet et stykke ut i den så nå får været  vær så god å skjerpe seg litt.

I dag tenkte jeg å sykle til Heimdal et stykke lengre sør her for å kjøpe garn. Jeg begynte på en sommertopp, men får ikke riktig til det hull mønsteret som egentlig så rimelig enkelt ut på mønsteret. Nå har jeg tatt opp nok ganger til at jeg trenger en pause fra det. Jeg er ikke så glad i UFOer og har egentlig lovet meg selv å gjøre ferdig alt det jeg begynner på, men her får jeg bare være litt snill med meg selv denne ene gangen. 

Det ble en fin dag….

Vi hadde en kjempefin dag hos Odd, Hans – Jørgen og Esten i går. Spesielt hyggelig var det at Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian også var med. Ungene hadde mye å se på der hvor det er både hester, sauer, høner, katt og hund. Vi voksne koste oss også, vi grillet pølse over bål pannen og bare koste oss sammen. Hjemmet hvor Tone bodde ligger kjempekoselig til høyt oppe med utsikt langs hele dalen. Jeg har kalt det Bakkebygrenda på grunn av den høye kos faktoren. Det gjør godt nå å se at det går bra med Odd og guttene. 

Vi stoppet en tur på kirkegården og var rimelig lettet over at gravstedet nå var fikset og fint.  Det var ganske vanskelig slik det ofte er første gangen og jeg hadde gruet mye på forhånd. 

I dag mangler våknet jeg tidlig av Pontus som trengte et toalettbesøk. Da er det bare å kle seg å gå ut. Så er dagen i gang. 

På besøk hos svoger Odd.

Savnet har vært stort etter at min søster Tone døde den 31. januar i år. Det er vanskelig å komme hit når hun ikke lengre er der. Men en stor trøst er hennes samboer Odd og hennes to kjekke sønner. Her er det eldstemann med en av gårdens to hester. 

 

Yngstemanns trehytte som han nok har vokst litt i fra nå. 

Frittgående høner, inne nå i kulden. 

Nyfødte lam. 

Bjørnar i fortrolig prat med sauene. 

Hege og Silje. 

Esten og Silje. 

Tvillingene trives. 

Andreas fikk prøve han også. 

Kristian mater sauene. 

 

Ren og skjær lykke.

Det er et ordtak som heter at om du kan være glad for lite så har du mye å være glad for. Det er kanskje ikke helt sant om man har alt for lite, men det er likevel mye sant i det. Man har noen basisbehov i livet, slik som tak over hodet, nok mat, klær på kroppen og penger nok til å betal for det. Det vil likevel ikke være nok til å kunne leve et rikt liv. Man trenger litt mere. Men hvor mye utover basisbehovene vil antagelig være forskjellig fra person til person. Noen vil trakte etter materielle goder slik som hus, bil, noen vil mene de mellommenneskelige forholdene vil være viktig, noen vil ha opplevelser, reiser, kultur, men alle vil vi vel egentlig bare være lykkelige. 

Akkurat i det øyeblikk dette bildet ble tatt er nok denne jenta rimelig fornøyd med seg og sitt selv om det egentlig kanskje ikke er så mye. 

 

 

På hytta…..

Vi kjørte til hytta i går formiddag. Selv om det snødde litt på morgenen var det heldigvis bare veier og greit å komme seg frem på sommerdekk. Her er kaldt, skikkelig surt og kaldt, ikke den temperaturen der man sitter ute med sine sysler, men heller slik hvor sofaen og et godt varmt pledd frister mere. Ikke for det sofa og pledd er jo ikke det verste jeg vet det heller.  Men når jeg ser ut av vinduet ser jeg ikke rett mot blokken over parkeringsplassen, men ut fjorden med landet som speiler seg og gjør alt dobbelt. Sjøen er stille nå, men det skifter fort, i går gikk bølgene litt hvite og fargen var gråere. Der er flere grantrær som skulle vært hugget ned, men på sin måte er jo de også fine. 

Det er ikke mye som gror i blomsterbedene enda, men det første jeg gjør når jeg kommer hit er å se etter et eller annet tegn på at våren skal komme andre steder enn på kalenderen. Ikke engang fuglekassene har fått nye inn byggere. Tenkte foresten å kjøpe en slik insekt kasse. Har forstått det slik at vi alle nå må være med å hjelpe biene til å overleve om ikke for deres del så for vår egen. Leste nylig om at i østligere land går man med fingeren fra blomst til blomst ettersom det ikke er nok bier til å sørge for befruktning. 

I ford planet jeg rosebusker, to er klatreroser og tre ikke. Nå lurer jeg på om jeg skulle ha klippet dem ned på høsten, men har overbevist meg selv om at det ikke er meningen at klatrerosene skal klarte opp igjen på nytt hvert eneste år. Nå har jeg bestemt meg for å bare avvente med de andre også for å se hva som skjer. Jeg er nok ikke plaget med alt for grønne fingre eller unødvendig kjennskap til stell av blomster etter et liv i en blokkleilighet. 

Hmmmmm…….

Det er rart med følelser og det er så mange av dem. Noen positive og mange negative. Man kan si at oppdragelse, utvikling går mye på det å få til flest mulig av de gode følelsene. Spesielt i forhold til andre mennesker, det å ikke falle for fristelsen til å la de negative følelsene ta overhånd. Ikke dømme, ikke lete etter de dårlige egenskapene, det å kunne se og anerkjenne det gode i våre medmennesker. Om vi kan det så vil det også være til egen fordel. 

Ikke minst det å se seg selv på en riktig og objektiv måte, ikke se den store nesen, eller de ekstra kiloene, ikke føle så mye på hva andre tenker og mener, men holde hodet høyt, ikke være så kritisk men være glad for den man er med alle pluss og minus. Være der, ta sjansene, gripe mulighetene, stole på egen evne og kompetanse. tenke på alt man har gjort og alt man burde gjøre, se hjemmet sitt og livet sitt og være stolt av det som er i stedet for det man tenker burde være. 

Jeg leste nettopp om en undersøkelse om hvordan et dårlig forhold påvirker helsen vår. Kvinner som levde i et lite dårlig forhold hadde større sjanser til å bli deprimert enn det menn som levde i liknende forhold. Man trodde det hadde med at kvinner bekymret seg mere. Litt trist egentlig. 

De medmenneskelige forholdene er komplekse, de krever mye av oss, vi leter i andre etter det å bli sett, det å bli elsket for den man er. Det kreves også at vi er i stand til å gi andre den samme gode følelsen.

Oppdragelsen handler om å lære noe av dette, hvordan fungere i familien, venneflokken og andre man tilfeldigvis skal fungere sammen. Ikke like enkelt alltid når man i utgangspunktet drar med seg det negative så vel som det positive. Så når man har lært det må man leve det som best man kan. 

Kjærligheten seiret endelig…..

I går gjorde kirkerådet endelig det rette og sørget for at kjærligheten seiret gjennom å tillate ekteskap inngått i kirken mellom to av samme kjønn. Homofile som gjennom historien har måtte tåle mye uvett og fordømmelse er nå tatt inn i varmen og akseptert slik de er. Jeg tenker at kjærlighet mellom voksne mennesker er en bra ting og det skulle ikke være noe problem for noen at de som alle andre skal kunne gi uttrykk for den kjærligheten. 

Vi mennesker er ikke alltid snille mot hverandre, vi dømmer, vi fordømmer, vi kan være harde og uforsonlige. Da ikke bare i forhold til slike ting. Man skal ikke dømme noen før man har gått noen mil i den andres sko heter det og det er vel en leveregel vi bør ta på alvor. 

Jeg er glad for det vedtaket som ble gjort i går. Kjærligheten seiret igjen slik den alltid vil gjøre fordi det er en ekte og god følelse.