Hurra det regner…..

Det har vært noen våte dager her på hytta og morgenen i dag er inget unntak, det øser ned. I morgen skal jeg i bursdagselskap hos min venn Turid så da kjører vi hjem på formiddagen. Nå hjelper det vel ikke mye å sutre over vret, men dte må vel være lov å si at det mangler litt før jeg blir fornøyd. Man kunne vel ønske seg at det var mulig å komme seg herfra til bilen uten støvler og regnklær. Nå handler det vel om å ta til takke med ting slik de er og være fornøyd likevel slik som kompisen under her. Været er det andre som styrer, man må bare bestemme seg for at dagen blir bra slik den er. 

Ha en fin dag…….

 

 

 

Tror dere det ble finvær?

Adam var ikke lenge i vår paradiset i går. Jeg rakk akkurat å brygge meg en kopp kaffe og sette meg ute i solveggen før det begynte å regne og etterhvert snø. Men i dag prøver vi til igjen, det er i alle fall endelig meldt litt finvær. Nå var ikke dagen helt bortkastet, vi fikk vasket alle vinduene i hytta og vasket og stelt i annekset. To nye senger er på plass så nå er det fire sengeplasser der også.

PÅ ettermiddagen kom svoger Johan og hjalp Jarle med å felle trær rundt hytta. Det virker som det aldri tar slutt, det bare er alt for mange. Før de kom til det treet som står mest i veien for fri utsikt over fjorden berget seg i går også ettersom noe gikk galt med  mortorsagen. Begynner å lure på om det treet har en beskyttende hånd ovenfra som sørger for å bevare det. I skrivende stund er oppryddingsarbeidet i full gang hører jeg. Pontus som ikke føler seg helt trygg i motorsagduren kom springende inn for å søke beskyttelse hos matmor. 

Selv er jeg ikke helt i gang enda. Men det haster ikke, jeg kan sitte her å gjøre ingenting fornuftig litt til. 

 

Begynnelsen…

Vi våknet i dag til en blå himmel og spekt vann, ute på plattingen skal man bevege seg litt forsiktig et par timer enda, men jeg tror nok det kan bli en fin dag. Det er noe med å sitte her i fred og fordragelighet med en kopp kaffe nære nok og hunden liggende tett inntil låret mitt  i de tidligste morgentimene. Fjorden ligger blank og stille der nede og er jeg helt stille kan jeg høre bølgende slå mot land. Nå meldes det ikke noe særlig til vær utover, men det bryr jeg meg ikke om akkurat nå. 

Litt senere når koppen er tom og jeg er klar skal jeg gå ut på den glatte plattingen for å sjekke tilstanden i blomsterbedene. Går det enda en time eller to kan man kanskje ta med seg kaffen å sette seg ut i solen. 

Jeg liker morgentimene, den spesielle stemningen, litt goddemt etter natten, mannen med kryssordet sitt på den andre siden av bordet, roen før dagen kommer og tar oss. 

 

 

Både gode og dårlige…nyheter altså.

I går fikk vi endelig på en måte noen gode nyheter fra veterinæren. Pontus nyreverdier var stabilisert og han kan henge med en stund enda. Enkelte hunder kan leve et år med slik tilstand sa hun. Men ultralyden avdekket også mindre hyggelige ting med cyster og forminskede nyrer. Han blir nok ingen gammel hund, men vi tenker å gi han all den behandling han kan få så lenge han har en viss grad av livsverdi. Det er i alle fall hyggelig å se at han nok føler seg litt bedre. Nyrefor, medisiner og kvalmestillende kan nok hjelpe han en stund enda. Han har noe de kaller kronisk nyresvikt og det ligger vel ikke mye godt i det ordet. Så får man ta hver dag for seg å prøve å ikke tenke for mye fremover. Det er vel egentlig litt slik det bør være uansett. Jeg for min del er lei av å bekymre meg. 

I da kjører vi på hytta igjen i håp om noen dager uten snø eller regn. Tenker ikke gjøre så mye denne gangen, men litt småtteri blir det vel likevel når man er lei av å sitte rolig. Vi tenkte egentlig å kjøre i går, men borettslaget hadde dugnad og da bør man vel stille opp. 

 

Alle de ordene….

Det finnes så utrolig mange ord i det norske språket, det er ord som beskriver, ord som forteller, ord som skal kunne få andre til å forstå deg bedre og ikke minst ord som skal gjøre deg istand til å  skape gode relasjoner med folk rundt oss. Likevel er det til tider slik at de ordene du trenger ikke er der. Det å mangle de ordene, den muligheten til å kommunisere følelsene er den mest ensomme følelsen i verden.

Ordene i hverdagene er enkle og kjenner du mennesker godt kan du ofte forutsi akkurat hva de vil si. De kan være meningsløse, men likevel nødvendige. De store ordene er verre, de kan ligge i brystet og trykke på til alle de små bokstavene er blitt store og ute av stand til å finne veien ut. Man skal være forsiktige med ordene sine, bruke dem med omhu, være forsiktig så man ikke sårer andre, men likevel være ærlig nok til at ordene skaper innhold og fortrolighet. Noen ganger mangler jeg de ordene, de finnes ikke, jeg kan ikke bruke dem for å la andre forstå.

Nå har jeg sikkert brukt alt for mange ord på alt for lite. Men jeg kan bruke noen for å si at her i Trondheim er himmelen vakker blå, men streken på gradestokken stopper alt for langt nede. Nå skal jeg gå morgenturen med lille Bølle og så til veterinæren for nye prøver og vaksinasjon. Spennende dag, men resultatet av prøvene får jeg nok ikke med en gang. Pensjonisten og jeg synes begge at han virker veldig mye bedre så håpet er der at nyrefunksjonen nå gjennom streng diett og medisiner kan føre til at han henger med en stund til. 

 

Hallo…det snør….igjen…..

I natt har det snødd igjen. Jeg må nok i den  forbindelse innrømmet at det ikke akkurat legger ekstra streker på humørmarkøren, men det er vel ikke mye jeg kan gjøre med det. 

Nå er det andre ting da som kan få den kurven til å gå oppover. Slike ting som en tur til Sirkus Shopping sammen med Anne. Noen timer sammen med en god venn, litt oppdatering på ting og vann, en god kopp kaffe, det finnes vel verre ting. 

Neste uke skal Pontus ta nye prøver for å se hvilken vei den pilen peker, jeg har et håp fordi han har virket bedre nå en stund. Kanskje har vi klart gjennom medisiner og diett å stabilisere nyrevirksomheten slik at han kan henge med en stund til. Han var i alle fall hos hundesalongen hvor han  fikk badet og klipt seg i går. Selv er han ikke like opptatt av gromingen som matmor, men han sukker tungt å finner seg i det. Fint skal dte være om halve rompa henger ut.