Det kan være vanskelig å forstå……

I det siste har jeg lest flere forferdelige historier om barnebruder og bortføring av unge piker. Det for meg til å tenke på hvordan det måtte være å bli giftet bort som 12 åring og overlatt til en ektemann og en svigerfamilie som kan gjøre hva de vil med deg. Jeg tenker på hvordan det må være og bli utnyttet seksuelt i den alderen ,kanskje føde barn uten å ha noe annet å se frem til enn ett liv i absolutt lydighet og underdanighet. Jeg tenker på hvor godt det må være å komme hit og se at selv damer kan ha beslutningsmyndighet over eget liv og egen kropp. Så de som blir bortført kanskje allerede som skolepiker, sendt fra mann til mann, føde barn som er resultatet av dette og så når man blir løslatt møter sine egnes forakt. Jeg tenker på hvordan det kan ha seg at så mange menn kan utøve slike handlinger mot kvinner og mene at det er deres rett. Hvor er deres empati og rettferdighetssans?

Jeg tenker på Arnulf Øverlands ord “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”. Men så er det så mange og så er det så langt herifra og så er det ikke mulig for en person å rette opp en slik altomslukende urett. Men når de kommer hit så kan vi ta godt i mot dem, hjelpe dem frem til et anstendig liv og økonomisk frihet til å si nei til et slikt liv. 

For noen dager så jeg et interju med en ung dame, nå bosatt i Svergie med sine barn, som fortalte om et slikt liv, uverdigheten, håpløsheten og lidelsene. Må nok si at jeg unner henne å leve det livet hun gjør nå. 

Hva med litt vår nå…….

Jeg er passelig lei av vinteren. Jeg vet at jeg burde prøve å like den litt bedre og de fleste gangene kan jeg det, men nå er det mars, store mengder med snø og fem kalde grader og jeg lengter etter vår.

Jeg tenker på hestehov i grøftekanten, små trassige gule hjerteknusere og den følelsen man får når den første dukker opp. Jeg tenker på kattelabbene på trærne og stæren som kommer tilbake til de samme trærne hver vår. Jeg tenker på bakkkene her nede som dekkes av store klynger hvitveis og svanene som kommer i Leirfossen. Jeg tenker på fine turer langs Nidelven for å se endene finner sine partnere og grupper med ungkarer som enda ikke har funnet seg en kjæreste og som prøver å samarbeide med å stjele andres. 

Jeg tenker på å kunne åpne hytta for sessongen. Jeg er nok klar for vår. 

 

 

Gode dager….

Vårt yngste barnebarn Kristian hadde tydeligvis gledet seg til sveler i går. Ettersom han har et godt hjerte hadde invitert halve barnehagen med. Til og med Elin som er en voksen, ville være med fortalte han stolt da jeg hentet han i går. Nå synes mormor at de er hyggelig med selskap, men det får bli en annen gang. Tvillingen Silje hadde planlagt fremover. Hun skulle ha noen med hjem slik at hun hadde til kveldsmat og barnehagemat neste dag. Hun passet nøye på da mormor smurte på. Vi må ha med alt resten sa hun. Eldstemann tar det litt mere med ro i trygg forvisning om at det er nok til alle. Så skulle vi spille Gris. De to femåringene hadde ikke spilt før, Silje mistet interessen med en gang og Kristian viste sidleppa da han ble sist og påstod hardnakket at han var på lag med den som vant. 

Nå i dag er alt tilbake til normalen igjen og pensjonisten og jeg skal møte Anne-Lise og Kalle på kafe. Så har vi fått en lånekomfyr og kan få ordentlig middag i dag. Det har vært dårlig med grønnsaker noen dager så det passer bra. Vår egen vil nok trenge 14 dager før den er i stand igjen. 

 

 

 

 

 

Sveler er jo godt det…….

Noen ganger er det greit å gjøre ingenting og til og med ingenting er for mye. Jeg husker den siste tiden i arbeidslivet da alt ble skikkelig tungt, sykdommen blusset opp og bare det å stå opp om morgenen tok det meste av den energien jeg hadde. Trøsten var at det kom snart en helg, snart en ferie, eller snart en påske. Nå er jeg heldigvis i en litt annen situasjon og jeg kan stoppe opp litt i mellom og bare tenke at i dag gjør jeg ingenting fornuftig og det er greit det også. Men slik til vanlig når det meste er på stell så liker jeg aktivitet bedre enn stillesitting. Men det er vel sant som det sies for mye og for lite er begge feil. 

Snart nå kommer min svoger innom. Det er mange praktiske gjøremål slik i forbindelse med dødsfall og vi hjelpes ad. Så kommer pannekakebarna i ettermiddag og de har oppdaget sveler. Sveler er tydeligvis veldig godt. Silje nøt en til fulle på kafe lørdag, hun tok to tygg og erklærte at når hun hadde spist opp denne skulle hun ha en til. Det holdt med en, men mormor har lovet å bake sveler i dag så da må jeg finne en oppskrift og se til å få stekt før de kommer.