Litt ekstra kos….

Det øset ned i hele går så her er ikke mye som ligner på påskekortstemninger. I går var jeg igjen til dyrlegen med Pontus. Hun sier han har kronisk nyresvikt. Han skal tilbake i dag nå å ta nye prøver for å skjekke om medisin og nyrevennlig for har hjulpet. Hun sier at de kan leve noen år om vi får verdiene ned og vi vil selsagt gi han alle muligheter før vi tenker at det ikke er håp. I dag virker han faktisk litt bedre så det er håp i hengende snøre. Det er så mye trist om dagen, at vi nå kan trenge noen gode nyheter. 

I dag har jeg tenkt å trosse regnværet å sykle eller gå en tur, litt frisk luft må til samme hva. Så er det strikkekafe i kveld og det er jo alltid koselig.

Pontus er veldig needig om dagen og slik kan man se oss nok så ofte. Han bare må sitte på fanget. 

 

 

Påske….

All påskepynten vår er på hytta. Værfolkene sier at det skal regne hele påsken så hyttetur frister ikke veldig mye. Men litt påske må det jo være. Pensjonisten viste råd, han vasset ut i dypsnøen i går for å plukke noen bjørkegrener fra en av de få bjørketrærne vi har her på Romolslia. Så fant vi frem glasset med sløyfer og bånd og fant noen fine med blonder og noen gule. Disse ble bundet fast i bjørkekvistene og vips så var det litt påskete. Vi rotet også frem en gammel pensjonert påskeduk som ble strøket og lagt på bordet. 

Min svoger Odd, nevøene Hans-Jørgen og Esten kom på middag. Det var ribbe noe som i utgangspunktet ikke stemte helt i mitt hode, det er jo julemat, men som faktisk smakte godt i påsken også. Så kom Hege, Bjørnar og ungene på kaffe så det ble rimelig folksomt. 

 

Denne sjarmøren er her i dag også. (skolefri)

Denne hostet så han kastet opp. 

Denne er like dyrekjær som mormor og morfra. 

Påskemuffins i dag.

Nå har det regnet mye et helt døgn, men snødyngene utenfor vinduene her er nok enda et par meter høye. Men vi har parkert piggskoene og vært på to sykkelturer så det går da rette veien. I dag kommer vårt yngste barnebarn på besøk. Han er forkjølet og var hjemme fra barnehagen i går og trenger en ekstra dag før han kan være med resten av famlien på tur. Jeg tenkte vi skal bake påskemuffins så han også får gjøre noe litt koselig.

Pontus er ikke i form, han har blitt enda tynnere og vi må ta en tur til veterinæren over helgen. Man kan tydelig se på kroppsspråket nå at dette ikke er helt bra, men håper i det lengste at han kan få være med oss litt lengre. Mennesker spår , men Gud rår heter det og slik er det vel. Vi må bar passe på å gjøre så godt vi kan for han mens han er her. 

 


 

 

En vond smak i munnen.

Det koster å være en rettstat, ikke bare økonomisk, men i noen tilfeller også det menneskelige. Det utfordrer vår rettferdighetsans og gir oss en vond smak i munnen. Nå i disse dager står en selvopptatt ynkelig mann i en spesiellrettsal frem og krever rettferdighet for seg selv. En rettferdighet som kan være vond å svelge. Han føler seg dårlig behandlet, krever rettigheter og et verdig liv. Rettigheter han har frarøvet andre uten noen ganger å ha vist noen form for anger. Han får kald kaffe, mat han ikke liker, han får ikke anledning til å spre sine synspunkt til sine tilhengere og tar ord som menneskerettigheter og verdighet i sin munn.

Jeg tenker som mange andre, på alle de som ikke har noe på grunn av hans handlinger, de som er frarøvet liv og fremtid, pårørende og de som kanskje i større grad kan kalle seg krenket. De drikker ikke kaffe eller siser kjedelig mat. De er ikke mere.

Men så er det rettstaten da, alle innbyggeres medfødte krav til en rettslig behandling av våre klagemål. De gjelder for massemordere, de gjelder for terrorister, de gjelder for oss alle. Jeg tar ikke denne mannens navn i min munn, men godtar at han har krav og rettigheter. Den verste straffen han kan få er at vi ikke gir han mere oppmerksomhet. 

Slapper av….

Her er en som er flink til å slappe av. Bildet er fra valpetiden, men han sover slik nå også.

Silje og jeg er ikke så verst på slappe av øvelsen vi heller. 

Et vanlig syn på kvelden.

Litt nussing må man finne seg i. 

 

Hvor disse tre er på vei husker jeg ikke, men søtt er det. 

Sykkeltur i historiske omgivelser……..

Når vi sykler til byen sykler vi forbi Nidarosdomen. Jeg blir alltid fylt med ærefrykt når jeg ser det flotte bygget, tenker på histurien, alt dette bygget har bivånet og alt det det kunne fortelle fra hine tider. 

Da jeg var liten var det mye snakk om munken som skulle gå igjen her. Selv i disse dager ser jeg etter den hver gang vi er der. Men hittil har jeg nok ikke ved selvsyn kunnet bekrefte disse ryktene. 

Om noen uker nå er bakken rundt domen fylt av fine blå blomster. Et fantastisk syn når man skuer utover bakken mellom de gamle gravene. Jeg  et ikke helt hva blomstene heter, men det er vel noe som har blitt plantet på en grav og så spredd seg utover hele området. 

 

 

Det siste bildet her er tatt forrige vår. 

Slik er det i dag…..

Snøhaugene utenfor her har krympet en halv meter og da er det bare 2,5 igjen. Det pissregnet i hele går og snøen er passe råtten så da forsvinner den fort. Det er egentlig like greit for nå er den ikke akkurat hvit og fin lengre. Linda og jeg var våt til skinnet etter turen i går. Nå kan jeg ikke for min del ikke skylde på annet enn meg selv, ettersom jeg nok hadde kommet bedre ut av det med litt annen bekledning. Regntøy i regnet hadde jo vært smart, men slik ble det ikke. 

Helt fra der jeg bor en 7,5 kilometer fra midtbyen i Trondheim er det en fin opparbeidet sykkelsti helt ned til byen. Denne vinteren har den vært saltet og brøytet for å motivere syklister til å sykle til jobb hele året. Jeg har aldri syklet på vinteren, men nå tenkte jeg å prøve en tur i dag. Da må jeg i så fall trille sykkelen ut herfra og det første stykket ned i dalen, men det måtte jo kunne gå. 

Nå begynner tiden å nærme seg for å åpne hytta. Det er enda litt avhengig om det er mulig å komme seg frem dit og om vi kan sette på vannet uten at det  speiker. Det er et par tre hundrede meter fra parkeringsplassen og frem til hytta og om det er mye snø kan det være tøft å komme frem der. Om det er slik ganske bra drar vi kanskje utover en tur på torsdag for å vaske bort vinterstøvet, lufte sengeklær og varme opp før påske.

Jeg trenger å ha noe koselig å se frem til. Sorgen har lagt seg som en stor klump i brystet og jeg har vanskelig for å ta meg sammen. Det er så mange ting som trigger den vonde følelsen så selv om jeg prøver å være glad skygger nok det litt vonde over. Man burde verdsette høyt de menneskene man glad i, ikke ta det som gitt at de alltid vil være der.