Det er nå litt rart….

En ting som oppleves litt rart når man selv har mistet noen er at verden rundt fungerer som vanlig. Jeg husker da min mor døde for fem år siden, jeg kom ned i lobbyen på sykehuset og folk var akkurat som vanlig. Det var nesten litt vondt at andre mennesker ,selv om de var fremmende skulle oppføre seg som om ingen ting hadde skjedd. Verden gikk ikke under, det var egentlig en liten ting i den store sammenhengen. Jeg tror egentlig at man ikke skal følge den tanken videre, men selv om det er helt naturlig kjennes det rart. 

Jeg har gode venner, de kommer med blomster og trøstende ord, jeg har gode søsken og svigerfamilie, vi snakker og vi minnes, jeg har verdens beste kjæreste som alltid har mitt beste i tankene, han ser på meg…lodder stemningen, gir en god klem. Jeg burde vel gi like mye tilbake for han var også glad i Tone og det var han som holdt henne i hånda da hun døde. Men hun som er borte er borte for alltid og akkurat nå er det en tanke jeg nesten ikke kan tenke. 

Etter hvert skal jeg nok finne andre tema å skrive om, men det er vel slik at det hjertet er fult av det renner munnen over med ,eller som i mitt tilfelle skrives om på bloggen. 

 

 

Tøffe tider….

Jeg er glad i symboler og utrykk. De beskriver det du selv ikke greier å sette ord på. Et hjerte for eksempel, et symbol på kjærlighet som etter min oppfatning er det største og viktigste i livet, med på kjøpet får man omtanke, glede, varme og godhet. Alt kan sies gjennom et lite rødt hjerte. Mormor du liker hjerter du, sa lille Kristian en dag og det hadde han rett i. Alle som kjenner meg vet at jeg liker engler og her i mitt hjem bor flere av dem. For meg er de symboler på renhet, ekthet, det uselviske som ikke finnes hos levende vesner. Det måtte i så fall være Mor Teresa og hennes like. Blomster kan utrykke mye og i går fikk jeg flerer buketter. De kan utrykke kjærlighet mellom mann og kvinne,  men også medfølelse i sorgen. På buketten jeg fikk av Hege og Bjørnar var det et kort med en tekst jeg likte særdeles godt.

When someone you love become a memory, the memory become a treasure. 

Bilder av det som har vært kan være en slik skatt og i dag har jeg lyst til å minnes gjennom noen av disse. 

 

 Fire generasjoner, min farmor, min far, Tone og Esten. 

Tone og jeg. 

Tone elsket dyr. 

 

Min bror Dag og Tone. 

Dette snakker vel for seg selv.

Tone.

 

Tre søstre i bedre tider. .

 

 

 

Hva kan ord beskrive…

Før var hun søster, kjærlighet ,fortrolighet, varme, den jeg betrodde meg til, den som alltid var der for meg, den jeg fortalte ting, den  som hadde verdens vakreste øyne, den jeg var så stolt av, den jeg drakk utallige kopper med kaffe med, den som ertet meg, den jeg reiste på tur med, den jeg husket sammen med, den jeg ikke kunne miste, den jeg kjempet kreftkampen med, hun var min søster og hadde sin egen private del av mitt hjerte der hun hadde vært siden den dagen hun ble født.. 

Nå er hun gode minner, takknemlighet, savn, sorg, et sort hull ingen andre kan fylle. Jeg mister henne ikke helt, det hun betydde er ikke borte, det bun ga var ikke forgjevest. Og ikke minst de to fine guttene hun hadde, den eldste jeg er gudmor til, den yngste så lik henne på så mange måter, hennes samboer som vi også har blitt glad i. 

Det er vanskelig, men likevel alltid så viktig for meg å sette ord på ting, men ord som dekker slike følelser er vanskelig å finne. Hvordan kan man beskrive hva en kjær søster er. Hvordan kan man si med ord det en søster har betydd og hvor stor og viktig hun har vært. i mitt liv. Tone var så lettvint, hun kjente meg, men hun var likevel glad i meg. Nå må vi sammen komme oss gjennom de neste dagene. Jeg vet det vil gå, men enda kan jeg ikke forestille meg at hun er borte. Kjære søstra mi, jeg ville gi hva som helst for å få henne  tilbake. Likevel er jeg glad også, for hennes del at hun nå slipper mere vondt.

Hvordan kan ord beskrive følelser når de kommer fra hjertet og ikke fra hodet?