Fine dager.

Nå når vi endelig har kommet til Asker kunne vi ha ønsket oss litt bedre vær. Men det å være her i slike fine omgivelser og med Dag og Wenche som selskap oppveier vel litt av det. Det er i alle fall koselig å gå på tur langs sjøen med hundene. I går var vi inne i Oslo en tur og i dag har vertskapet planer om en ny tur. Så skal vi ut på en restaurant de liker i kveld. Nå er ikke Wenches restaurant heller av de med minst stjerner. I går fikk vi servert nydelig reinsdyrkjøtt med risotto og annet godt  tilbehør.  I morgen tar vi av på hjemtur. Har planer om en tur innom onkel og tante på Kvam også. 😴😴😴😴        

Jepp……

Det ble en fin tur med Tjukkasgjengen i går kveld. 8,6 km på en time og førti minutter. Ikke verst til meg å være ettersom vi gikk i ulendt landskap på delvis nedtrampet snø, men med masse hull etter de som hadde tråkket gjennom. Det er ikke lett å se hvor man er når den eneste lyskilden er pannelykta, men på kartet etterpå så jeg at vi hadde passert tre kjente vann. 

Nå skal vi straks pakke sammen og kjøre til Asker for å besøke Dag og Wenche. Gleder meg masse til å være sammen med dem noen dager og ikke minst til å oppdage hovedstaden på nytt. Har vært der noen ganger etter at jeg ble voksen, men aldri slik at det har vært tid til å se litt på hovedstaden med turistbrillene. 

Det var pannekakedag i går og da er dte morsomt med litt håndtverksyssler. Silje lager kort til mamma. Det må legges i postkasse slik at hun kan få en hyggelig overaskelse når hun ser der neste gang.Mangler ikke på iver og innsatsvilje. 

 

Kristian vil helst skjære papir. Dersom noen trenger hjelp med det så er han mannen. 

Man kan jo lære litt av mormor også. 

 

 

 

 

Lysere dager……

I forbindelse med dødsfall er det en masse praktiske ting som må gjøres. I går var vi hos Odd for å hjelpe han med en del av disse tingene. Ikke noe man ser frem til, men likevel glad for å kunne hjelpe Odd og guttene, Livet faller sakte men sikkert tilbake til normalen, men sorgen er der, noen ganger som en klump i halsen og andre ganger som bølger som kommer over meg og slik vil det vel være en tid fremover. Etter hvert vil det nok være lettere å bære, men jeg kommer nok til å savne søstra mi resten av livet. 

I morgen skal vi kjøre til Asker for å besøke min bror Dag og svigerinne Wenche. Skal bli skikkelig godt å være sammen med dem noen dager nå. Snille gode Wenche som ringer for å forsikre seg om at hun har mat jeg tåler. Jarle vil på sightseeing i tigerstaden og nå er det så lenge siden at jeg har vært der at jeg ser frem til det. Lenge siden vi har vært noen steder når jeg tenker på det. Jeg orket ikke være langt borte om noe skulle hende med Tone. 

Men først i kveld er det tur med Tjukkasgjengen og så er det pannekakedag og da blir det jo litt liv i huset. Og så noe som er like koselig hvert år, dagslyset som kommer tilbake. Det kommer med bud om lettere dager og lover en vår om ikke alt for lenge. 

Du er jetteviktig….

I dag er min favorittdag og den ligger ny og unbrukt foran meg. Mye kan skje, men mest sannsynlig blir det en ordinær dag med ordinære syssler. Men i dag er min favorittdag og favorittdager skal man nyte. 

Etter to-tre iskalde dager har kvikksølvet beveget seg opp mot null. For meg som ikke er veldig glad i kulden passer det fint, da kan jeg benytte anledningen til å komme meg litt ut. 

Jeg er litt opptatt av at vi damer må lære å være glad i oss selv. Kan vi det blir vi bedre på å være glad i andre. Er man glad i seg selv streber man kanskje litt mindre etter det perfekte. 

Om det perfekte finnes er det i alle fall ikke meg. Jeg er som folk flest med noen gode egenskaper og noen dårlige. De gode må arbeides med og de dårlige må arbeides litt mere med. Men jeg tenker at dte er bedre å fokusere på de beste både i meg selv og i mennesker rundt meg. Ikke være så rask til å henge seg opp i det som ikke er så bra, men finne det som du liker. 

Ha en fin dag og husk du er jetteviktig……..

 

 

14.02.2016

Jeg leste en gang en frase som jeg har tenkt mye på. «Alle de dagene som kom og gikk, ikke viste jeg at de var livet». Alle dagene, alle stundene vi kaster bort på å vente på noe bedre, strebe etter noe noe eller bare ikke setter nok pris på….de er faktisk livet. Når vi står som ungdom å ser på fremtiden å virker den uendelig, så går et år, ti år, femti år og plutselig er fremtiden kortere enn fortiden. Jeg sier selv slike ting som jeg gleder meg til våren, men når den kommer så er det gått et par måneder som aldri kommer tilbake. Ingen vet hvor langt livet vil bli. Men jeg vet at i dag lever jeg og jeg vil leve den som best jeg kan. Ikke slk at jeg må dra til Japan eller utrette og oppleve månelandinger. Akkurat nå vil jeg ikke ha vært noen annen plass, sammen med noen andre, men likevel oppleve, føle fullt og helt, være trist og være glad, men huske på å være til stede og sette pris på det som er uansett. Ikke minst sette pris på de menneskene jeg har i livet og ikke la tristheten kaste for lange skygger. 

Det var koselig i går å få besøk av denne lille nykommeren, Mette og Adrians lille ullball Tito. Pontus og han ble riktig gode venner. Helt i starten var han litt skeptisk, men tinte fort opp og fulgte Pontus hakk i hæl.  Pontus oppførte seg slik snille onkler bør og tok godt vare på han. 

Var ikke lett å få tatt et godt bilde av han, men her var han i ro i et sekund eller to. 

t

Litt sliten da….. etter å ha passet den lille sjarmøren.