Litt skremmende også……

Jeg har alltid vært fasinert av uvær. Det er noe med de kreftene som vi mennesker ikke kan kontrolere, noe litt skremmende, men fantastisk også. Det er noen øyeblikk i livet man plutselig forstår at man er bitte liten i den store sammenhengen og krefter utenfor oss selv kan endre ting i løpet av et kort øyeblikk. Man er både stor og liten på en gang, viktig og uviktig, betydningsfull og uten betydning. Små brikker i det store spillet. 

Jeg vet ikke om vi skal kalle det storm eller orkan, men uvær var det slik litt utover senkvelden og kanskje natten.Jeg lå i sengen og hørte stormkastene utenfor og håpet at ingen var ute. Slike stunder må jeg slutte meg til det pensjonisten ofte sier…det er bra det er tak på husan. 

Jeg har fortsatt ikke fått kjøpt meg nye piggsko og ute er det Balaton så i dag tenker jeg å prøve å få en ende på den saken. Vi skulle egentlig spise middag hos søster Gerd i kveld, men hun ble sittende værfast i Haugesund og kommer seg ikke hjem før sent i kveld så det får vi ha til gode. 

 

Det beste er gratis….

Det er godt å se at dagene blir lysere nå. I går strålte sola fra skyfri himmel da vi kjørte hjem fra Støren. Det er noe med å se solen slik etter et par måneder hvor det er mørkt det meste av døgnet. For å si det slik den er hjertelig velkommen og gjensynet tilfører sårt tiltrengt energi og livsglede. I dag er det ikke solen som er snakkisen, men uværet…kanskje orkanen Thor som er på vei. Nødetatene forbereder seg på en skikkelig utfordring hører jeg. 

I dag skal vi en tur til Ikea sammen med Hege og ungene. Det beste i livet er gratis, men en tur til Ikea trenger ikke nødvendigvis være i den kategorien. Har ikke noe spesielt på innkjøpslisten, men vi får se…kanskje en grønn plante eller to. 

 

Ut på tur aldri sur…..

Veien var lang og veien var bratt sies det i en barnesang. Turen med Tjukkasgjengen var ikke spesielt bratt ….heller glatt, men lengden var omtrent som i sangen. Jeg var dødsliten da jeg kom hjem selv om jeg skryter på meg noen gode turer opp gjennom årene. Kanskje gjorde det ikke saken bedre at piggene å skoene mine var helt nedslitt. Jeg hadde skuldrene på høyde med ørene og hjertet i halsen på glattisen. Skoene var på vei til å bli pigget opp i går, men det kostet såpass mye at jeg heller invisterer i nye ettersom de er passe slitt ellers også. Men ellers gikk turen vissnok rundt vannene, men det var ikke så lett å se i mørket, Blir nok bedre etter hvert som lyset varer litt ut over dagen. Nå høres det vel omtrent ut som om jeg har vært på en skikkelig nedtur, men det var jeg ikke. Mange koselige damer, prat og masse frisk luft. Neste onsdag så er jeg der igjen. 

I dag skal jeg også ut på en tur eller to, først morgenturen med Pontus, Anne-Grete og Frida. Så med Linda i kveld. Men det jeg tenker  nok mest på er at vi skal besøke Tone. Har blitt endel turer opp gjennom dalen etter hvert. 

Hmmmmmmm…..

Jeg slutter aldri å forbause meg over hvor fort tiden går. Man skal ikke ha mange ting på programmet før tiden raser avgårde fortere enn det man skulle kunne ønske. Ute er det Balaton glatt og egentlig et føre som egner sge lite for lange turer. Likevel skal jeg på tur med Tjukkasene i kveld. Har piggsko, men piggene begynner å bli nedslitt så jeg føler meg ikke helt trygg. Har skikkelig skrekk for å brekke en fot slik at jeg blir sittende eller en arm så jeg ikke kan gjøre slik jeg vil. Men erfaringsmessig etter diverse fall så er jeg vel ikke benskjør i alle fall. Det blir merkbart lysere nå dag for dag og da kommer energien strømmende også. Nå er januar snart historie så kommer en kort februar, og etter mars er det jo vår. Godt å tenke på. 

I ettermiddag er det pannekakedag og huset fult av barnebarn. Trøtte og slitne etter skole og barnehage, godt å sitte på fanget og bare snakke om dagen som har vært. 

 

 

Å… slik går nå dagan…..

Det var veldig hyggelig å treffe Bibi i går og de timene vi var sammen gikk alt for fort. Vi tenker merkelig likt om mange ting og slikt blir det hyggelige samtaler ut av. Det var så vidt jeg rakk hjem før vi måtte sette oss i bilen for å kjøre til Tone. Der møtte vi Dag som kom kjørende fra Oslo. Tone var våken en stund og for en gangs skyld klokkeklar. Hun klarer ikke helt å holde en tanke lenge av gangen, men likevel. Sykehjemmets kjempesnille lege kom mens vi var der slik at vi fikk en prat med han om hvordan ting kunne forventes utvikles nå fremover. Man vet jo hvordan det vil bli, men tøft likevel å høre det sagt. 

Som vanlig er nyhtene fulle av triste saker. En politimann i Pakistan har dopet ned 10 kollegaer og skutt dem. Det kalles vissnok innsideangrep hvor taliban har tatt æren, ekteparet Moser skal skilles, men kun i privaten da, snøværet som har herjet I USA skal komme hit, men vissnok i en mildere form. Så ble det litt å tenke på i dag også. 

I dag tenker vi ut å få litt frisk luft på formiddagen. Pensjonisten er en alltid villig turkompis så selskap er det ikke farlig med. Så er vel ting slik de bruker være ellers. Så er dte strikkekafe i kveld. Må vel bake en kake til det. 

Ha en fin dag. 

 

Heldigvis er ikke det et problem for meg…bare må ha kaffe, mange kopper….

 

 

Ny dag-ny uke.

Når jeg ser ut av vinduet ser jeg store brøytekanter, men de har krympet litt av regnet i går. Det var så vakkert noen dager med masse fin hvit nysnø. I går var vi stort sett rolig hjemme for oss selv, kun avbrutt av et besøk av barnebarnet Silje, et lite kaffebsøk hos naboen og et enda kortere besøk av svigersønn Bjørnar. Leiligheten hadde mast en 3-4 dager etter vaskebøtta så selv om det var søndag lurte vi oss til. Mellom slagene var det ski og staffetter. Litt godt med noen slik late dager også. 

I dag skal jeg møte en av våre bloggvenner Bibi i byen. Har ikke sett henne på lenge nå så det blir koselig. Hun bor på Orkanger sammen med sin mann Tor og to katter og er en skikkelig hyggelig dame. Mye av tiden hennes går med til å skrive bøker og hun har også utgitt noen. Den siste heter “Jenta i mosaikken.» Nå er hun akkurat ferdig med en ny bok om en noe klosset og uheldig Pondus. 

I kveld skal jeg møte min bror Dag på sykehjemmet hos Tone. Så da håper jeg hun er litt våken både for hans og hennes skyld. Men slikt vet man aldri nå om dagen, vi må bare ta det som det er. Gode snille søstera vårres, skulle ønske jeg kunne gjøre noe for henne, noe som virkelig monnet. 

Tralalalalala…..

Det er fint med noen overraskelser i hverdagen og den fine blomsterbutikken som står på stuebordet og gleder oss er absolutt i den kategorien. Tenk at Wenche og Dag kunne finne på noe slikt. Dere vet hvordan det er tidlig på våren når den første lurvete vakre  leirfivelen dukker opp i grøftekanten etter en lang vinter og man begynner å lukte vår. Man blir stående der og bare nyte synet, man har både lyst til å ta den med inn for å nyte den litt mere og la den stå slik at andre også får se den. Litt av den følelsen fikk jeg av den fine vårlige vakre buketten. 

Så hadde vi en fin dag sammen med 70-årsjubilanten Lillian og hennes familie og venner i går. Asiatsk buffe blir jo aldri feil hos oss og det var nok slik for alle andre gjester også. Barn og barnebarn  holdt en rørende tale , et av barnebarna spilte piano og malervennene sang en egendiktet sang som var kjempemoro. Svigersønn Bjørnar var snill og både kjørte og hentet så da  ar det meste på plass for en vellykket aften.  

Det ble faktisk en fin stund samen med Tone, Atle, Heidi og Hege på sykehjemmet i går. Tone var rolig og kjælen, når hun er slik vet hun ikke helt hva godt hun kan gjøre for oss. Disse gode stundene er dyrebare og det at hun har det slik nogenlunde er godt for alle oss andre. Medisiner og annet gør at hun ser og hører ting som skremmer henne og hun er redd for å sove. Men personalet på sykehjemmet er fabelaktive å sitter fast hos henne når ingen andre er der. 

I dag har jeg ikke mange planer, men været er fint så en tur blir det helt sikkert.