Finnes det gode råd?

Dersom noen skulle ha en oppskrift på en god natt søvn ville jeg vært veldig takknemlig. Her er det ikke mye av den sorten om dagen og kroppen begynner å kjenne på det. Det er ikke det at jeg ikke prøver. Jeg prøver med å telle baklengst fra 100, så teller flere tusen sauer. Mine flyr ikke elegant over skigarden, men snubler rundt omkring og vil ikke telles. Så snart natten slipper taket og dagen begynner står jeg opp, koker meg en kopp kaffe og prøver ikke å tenke mere på natten. 

I dag skal det vaskes til jul, noe som vanligvis er en heller kjedelig oppgave, men ved slike anledninger er udelt koselig. til jul skal alt skinne, det skal være rene sengetøy, nye duker, mattene skal være nyvasket og så videre. I morgen blir det gjensyn med julepynten. Det er jo også en treat. Så litt ut på kvelden i morgen er alt på stell og vi er klare for å feire jul. Jeg liker lille julaften slik litt ut på kveden da alt er friskt og nytt. Mammas hjemmelegede julenisser, juletreet min svoger har fikset til oss, julemusikken på radioen og en aldri så liten skvett med eggelikør til kaffen. 

 

 

Travle dager…..

Så er fjerde søndagen i advent over og julen er ikke langt unna. Vi hadde en hyggelig adventsstund med familie og venner i går ettermiddag. Et fullstendig kaos, men det gjør vel ingenting. Med hjelp av utesitteplasser og det som ellers fantes av sittedill i huset fikk da alle sitte på en eller annen måte. 

I dag skal jeg få luftet Bølla og så blir de litt matvarehandel. Jeg har time til frisøren for å prøve fikse litt på håret i formiddag. Under operasjonen ble jeg barbert bak øret et bra stykke. Nå vet jeg ikke helt hva som kan gjøres for at dte skal se bedre ut, men det er vel det man har frisører til. Må ha litt lengde på grunn av arr og fordypninger etter tidligere inngrep. Folk påstår det nesten ikke er synlig, men i mitt hode er det store krater som man helst skal skjule under håret. 

Så i kveldingen skal vi besøke Tone på Støren. Rommet hennes er pyntet med adventslys og juleblomster så det er egentlig så bra det kan bli under de rådene forhold. 

 

Unødvendig nødvendigheter.

Dagene går fort nok nå for tiden. Det er som å sitte på et lyntog med mange skarpe svinger og dårlige bremser hvor man når som helst kan bli kastet av. Men dagene hvor vidt de går fort eller ikke er gode, meningsfylte og innholdsrike. 

I går hadde Anne og jeg en koselig bytur sammen, ingen spesielle ærend ,bare dalle bort en fin adventsdag med slike ting to kjærringer liker å gjøre sammen. Altså inget matnyttig, ingen god gjerning bare unyttig nødvendig kos. Når jeg tenker litt på det så er ofte det unødvendige det som er nødvendig. Kanskje et heller merkelig ordspill, men det er vel litt slik at man har alle de tingene som må gjøres og så har man alle de tingene man vil gjøre. Veier man dem opp i mot hverandre føles nok må ene  tyngre enn vil ene, men det beste er vel en balanse som dekker begge. 

Når man så først har begynt å gå vil veien skal vi ha adventskaffe i ettermiddag. Vi har bedt flere enn det vi har plass til, men med litt godvilje så får vi det til. Det skal bli gløgg, kaffe og noe å bite i. Har ikke helt bestemt meg for hva det skal være enda, men noe gjærbakst tenker jeg det blir. 

 

 

Tiden går da alt for fort…egentlig….

Det er noe med det å nyte de stundene man har sammen, alt er forhgjengelig, tiden ikke minst. Jeg så et interju på TV her om dagen om en dame som hadde fylt 100 år. Når man så henne kunne man ikke tro det var sant, men det som var det fantastiske var at damen selv ikke kunne fortså at hun virkelig hadde levd i 100 år. Det virket ikke lenge syntes hun. Jeg tenker ofte det når folk spør om hvordan man får tiden til å gå utenfor arbeidslivet. Jeg har ikke noe slikt problem, tiden går alt for fort for meg, , men hvorfor i alle dager skulle jeg ønske at tiden skal gå fortere. Det er vår tid her på jorden som tikker salte og sikkert avgårde. 

I går besøkte Gerd og jeg vår tante, vår koselige snille tante Annbjørg som alltid har tatt godt i mot oss, som jeg husker fra barndom som den snilleste av alle snille. Hun har en egen evne til å gjøre det koselig rundt seg og hun blir bare vakrere og vakrere for hvert år som går. Nå minner hun meg så mye om vår farmor som hadde mye av den samme evnen til å få folk til å føle seg velkommen. 

Nå i dag skal Anne og jeg på bytur. Heldigvis ikke noe som må gjøres bare luske litt rundt og nyte en julepyntet midtby. Ta en kaffe og jabbe litt om alt og ingenting. Slik vi har gort mange ganger før. 

Det er ikke lett å sove for tiden, det er mange ting å tenke på, bekymre seg for, men man kan ikke annet enn å ta en dag av gangen og sorgene når de kommer. 

Det er en fin tid….

I dag skal jeg være med søster Tone på sykehuset. Håpet er at hun skal få noen fine stunder nå rundt julen. Artikkelen om henne og medisinen kommer på trykk i løpet av de nærmeste dagene og da er i alle fall det målet nådd for henne. Litt senere skal Gerd (enda en søster) og jeg ta med en juleblomst å dra innom vår tante. Det skal bli koselig å hilse på henne. Man blir litt slik i denne tiden, tenker på det å gjøre folk rundt oss glad. 

Jeg er en hund etter slike plakater og denne hadde jo et greit budskap. 

 

Et greit program i dag…..

Jeg gråter som et pisket skinn i begravelser. Jeg kunne nok gå inn i en tilfeldig begravelse der jeg ikke kjente noen og likevel synes det var skikkelig trist og gråte verre en de aller nærmeste. Når det er sagt så var det en fin avskjed med kjære tante Ingrid. Masse folk, nydelig solosang, mye blomster og en  god prest. Hun ville nok smilt om hun selv kunne ha sett hvor fint alt var.

Under mitt høyre håndleddet har jeg tatorert «Miss you» etter at min mor og far og onkel døde i løpet av noen få år. Det var nødvendig for min egen del og ha noe konkret som et synlig tegn på det savnet som var etter dem. I starten var det vondt å se på det, men nå gir det meg bare gode følelser. Sorgen over de vi mister kommer vel aldri helt bort, men livet går videre. Jeg tenker alltid at sorg er både vondt og godt på en gang, de menneskene som har betydd så mye kan ikke bare forsvinne, men vil være savnet og savn gjør vondt. Slik må det være. 

I dag har vi bare trivelige ting på programmet, vi skal gå til Tiller for å handle noe småtterier. Det er vel en times tur oppover og tre kvarter nedover. Så kommer barnebarna på middag og pepperkakebaking. Da blir det nok liv i leiren. 

I går fikk jeg adventspakke fra min onkel og tante. En fin utskjært nissedame, skjokolade og masse garn. Heldige meg.