Svindel eller?

I går ringte det en fremend mann til meg. Han hadde sett innslaget om Tone i VG og ville fortelle at hans bror hadde vært i samme situasjonen. Han snakket hyggelig og empatisk noen minutter før han kom med grunnen til telefonsamtalen. Han ville selge alternativ medisin som kunne hjelpe Tone. Jeg ble litt satt ut, tenk at noen er ute etter å tjene penger på slikt. Jeg la på røret uten å si noe mere og han prøvde å ringe opp igjen. Så kom det en sms med ønske om en godt nytt år og beskjed om å ta telefonen når han ringte. Jeg har hørt om slikt før og selv om jeg ikke kjenner hverken mannen eller medisinen så er jeg skepisk. I slike desperate situasjoner kan man lett bli fristet til å kjøpe løfter om helbredelse og håp. Jeg kjente selv på det at kanskje burde jeg ha hørt mere, men det ble bare litt for mye akkurat der. Man sitter med den lille tvilen, kan det være noe der ute som kan hjelpe henne og skulle vi ikke i tilfelle prøve? Nå i dag tenker vi å kjøre en tur til Støren. Tone er merkbart verre nå, får mye morfin og sover mye. 

På byturen i går var vi innom en garnbutikk og jeg kjøpte garn til den tiende Mariusgenseren. Denne skal jeg selv ha så jeg kjøpte tynt garn, blir fort for varmt til meg så om den skal bli brukt kan den ikke være for tykk. Nå er vrangborden ferdig og jeg skal ta fatt på det lange strekket uten mønster. Litt kjedelig det, men lettvint også, man kan sitte foran TVen og slippe å tenke mens strikkepinnene jobber på egen hånd. 

Ikke i dag.

I dag skal jeg ikke spise skjokolade, ikke kaker, ikke noe av alt det som kroppen min egentlig ikke tåler. Men, det har jo vært jul, vi var jo på kaffebesøk hos Anne, hun hadde jo store fat med mye godt, en helt nydelig skjokoladekake som gikk under det treffende navnet Drømmen , alt dette som tilsammen gjorde at ordene Nei takk ikke lengre var ord jeg kunne uttale. Fristelsene har stått i kø nå noen dager. I dag kom jeg plutselig på at ddet  var jo…. nei takk det heter igjen og nå er fokuset rettet der det skal være igjen. 

I dag skal Anne og jeg på bytur…drikke kaffe med et par andre damer, se litt på salget og ellers gjøre det trønderske kjærringer gjør når de er på bytur. Ikke det verste jeg vet da. Jeg tåler godt en slik tur i blandt. Det er to store fristelser som overgår det meste annet når man er på bytur, det er garnbutikker og bokhandlere. Bokhandlerene har nok i det siste vært lettere å motstå enn tidligere, men garnbutikkene….. der henger det som regel med noe, for å si det slik. 

Nå har to juleedventer blitt avlyst denne uken på grunn av sykdom. Mye forkjølelse på gang, de vi skulle til på nyttårsaften har fått bronkitt og de har nok bedre av å ligge på sofaen med et pledd enn å underholde oss. Er litt forkjølt selv også så egentlig er det godt å være hjemme. 

 

 

Enda en natt er over…..

Så er også årets juleselskap blitt til historie. 36 personer, vi fem søsken med famlier. Enda mangler det noen, det er ikke lett å finne en dag som passer alle, men vi som var der koste oss sammen med god mat, gavelek og det som ellers hører med. 

Det ble jo masse oppmerksomhet rundt Tones artikel i VG fra i går. Men jeg håper det fokuset skal handle om saken som nok trenger oppmerksomhet. Selv kunne jeg ha lyst til å ta legemiddelselskapet i ørene, deres strikse linje under forhandlingene er den største skurken etter min oppfatning. Det finnes mange eksempel på hvordan diverse legemiddelindustriselskap kynisk utnytter syke folk for økonomisk vinning.

Det siste jeg hørte var at de ikke ville fremstille motgift for de som blir bitt av slanger i Afrika. 200 mennesker dør hvert år av slangebitt og mange av dem kunne vært reddet, men medisinen er for dyr og legemiddelindustrien tjener ipenger, men kke nok. 

For min egen del begynner søvnmangelen og slite.  Alle bekymringer og det at jeg ikke kan ligge på det ene kinnet enda gjør at det ikke er så lett. I natt målte aktivitetsklokka mi 4, 2 timer søvn hvorav kun 3,2 var det den kaller restfull sleep. Men nå går hovenheten og sårheten etter operasjonen sakte, men sikkert over så den delen av problemet løses nok etter hvert. Så er det bare resten igjen. 

Nå i dag var vi invitert hjem til min nevø Øyvind og hans familie. Men en av døtrene har fått et slags virus som er veldig smittsomt og besøket er utsatt til hun er bedre. Men så er vi også invitert på kaffe hos venninde Anne så da blir det kaffebesøk likevel. Men først er det tur med Pontus og noen ærend som må utføres. 

 

 

 

Slik blir det i dag.

Snøen kom endelig og vi trøndere som liker å sutre litt om været må finne noe annet enn den manglende snøen å snakke om. Nå ble det kaldt og det kan vel være verdt en frase eller to. Men fint er det, da vi gikk hjem etter besøket hos Linda og Odd i går så det ut som et julekort, med den nye fine hvite snøen, lysene og en stjerneklar himmel. 

I dag står endelig Tones artikkel i VG og da har hun i alle fall nådd frem med det budskapet som har vært så viktig for henne. Nå er hun sykere og klarer vel ikke helt å engasjere seg på samme måte, men jeg tror nok det kan bringe frem et lite smil. 

Vi skal i familieselskap i dag, søsken med barn og barnebarn. Tror vi blir en 30 stykker, men vi har leid lokale og mat så det blir ingen pes. Tradisjonen tro blir det gavelek. Da har alle med en innpakket gave, og vi spiller terninger. Hver gang noen får seks kan de velge en innpakket gave. Når det er tomt for gaver blir alle pakket ut og showet starter. Da er det igjen om å gjøre å få seksere, vi spiller med to terninger, får man seks kan man ta den gaven man vil fra den man vil, så spiller vi i for eksempel ti minutter og de gavene vi sitter igjen med etter det blir våre til odel og eie. For å si det slik, det bruker å være litt liv rundt det bordet, med folk som fyker rundt å tar gaver fra hverandre. Så kommer selsagt julenissen med poser til ungene.

Jeg har 16 nieser og nevøer alle bortsett fra en er voksne, mange etablerte med egne familier og selv om de aller fleste bor her i nærheten så er jo noen flyttet ut, både for skolegang og arbeide. Slik blir det den ene gangen i året så mange av oss treffes på en gang. Nå er det ofte også minst ett nytt familiemedlem å vise frem.

 

Det kom snø……

I går skrev jeg om klimaendringer og manglende snø. Men i løpet av gårdagen kom det masse snø og nå er det hvitt og fint ute  og ordene mine ble gjort til skamme.  Nå blir ikke Adam i paradiset alt for lenge, Etter sigende skal det bli mildvær og regn rett over helgen så man får nyte det mens man kan. 

Pensjonisten, Bølla og jeg hadde en vidunderlig herlig sosedag i går. Slik litt ut på kveden kjente jeg lkevel at det var nok sosing og at det nok hadde blitt litt stusselig skulle alle dager være slik. Men vi var da ute et par turer uten at jeg skal skryte på meg alt for mye skrift på treningskalenderen. 

I dag har jeg sovet litt ut på dagen, men det måtte jeg bare etter alle søvnløse netter i det siste. Litt ut på dagen skal vi spise laks hos Hege og Bjørnar og så er vi bedt til Linda og Odd i kveld. Men før alt dette skal jeg ut å lukte litt på vinterværet. En god tur, subbende i et bra lag med snø er vel ikke det verste som kan skje i dag. 

 

Ro i heimen.

I går formiddag var det såpass med vær at vi fikk til en god tur. Vi gikk faktisk å snakket om at det var nesten litt vårlig i draget. Etter hvert ble det vind og plaskregn og ting og tang ute fløy veggimellom. Men i natt endelig har det kommet litt snø. Nå sies det at klimaendringene vil føre til få, om noen snørike juler i fremtiden, noe som i tilfelle ville være synd. Spør du meg kan det like godt være snø om det først må være vinter. 

Det er godt at dagene nå ikke stiller alt for store krav. Nå er det greit å ta livet veldig med ro, luske litt rundt i huset, lese litt, strikke litt, kope litt, gå seg en god tur ut, tenke gode tanker, ta julefreden på alvor. 

 

 

 

Slik julen er…….

Julaften ble i veldig stor grad slik julaften er, det var ribbe, riskrem, pakker, enda mere pakker, kaffe med julekaker, spente unger med store håpefulle øyne og slikt samvær som skaper gode minner og gjør at man takler bedre alt annet man sliter med. 

I dag skal jeg ut å lufte denne sliten kroppen som påstår at den er min., men som jeg ikke helt kjenner igjen. Litt mosjon og frisk luft er nok noe jeg trenger i dag kjenner jeg. Regner med at dagen ikke blir alt for gammel før jeg tar Pontus og pensjonisten med ut på tur. Men så liker vi det godt alle tre, bare det ikke regner da for  Pontus sin del, da er det ikke så veldig om å gjøre for han.Vi to tobente tar det ikke så tungt, ut må man bare om det ryk eller fyk.  

Ellers i dag blir det nok en tur til Støren for å besøke Tone. Det er en fin tur oppover dalen, sitte å se på alle de plassene man kjører forbi, julepyntede og fine, lure litt på hvordan de menneskene som bor der er. Være takknemlig for det som er nå og prøve å ikke tenke lengre enn det. 

Gleder meg!

Så er dagen endelig der. Pensjonisten og jeg sitter klar for å høre Nitimen slik vi veldig ofte gjør. Etterpå skal vi bare gjøre et ærend. Tone har ikke alt for mange gleder i livet nå. I går syntes hun min svigerinne Wenche hadde en genser på som hun likte veldig godt. Hun ville kjøpe seg en slik. Nå blr det vel vanskelig å få tak i en akkurat likedan selv om Wenche som er den snilleste av alle snille ville prøve der hun hadde kjøpt sin. Men jeg tenker kanskje noe lignende er mulig og da vil Jarle og jeg se om vi kan få til dette i dag. 

Det ble noen et par  timer på sykehjemmet i går, rene søskentreffet ettersom fire av oss fem var der samtidig. Tone som nå har fått smertepumpe som gjør at hun føler seg litt bedre koste seg hun også. Personlaet kom med kaffe og julekaker og alt var bra en stund. I dag skal hun feire jul på hjemmet sammen  med sine to sønner og samboeren. 

I går ettermiddag var det julegrøt hos søster Gerd sammen med tre av hennes barn og familier. Vi hadde Andreas, Silje og Kristian med ettersom Hege var litt dårlig form. Det var 9 unger der, den eldste åtte og den yngste så vidt året. Alt tydet på at alle ni var friske for å si det slik. 

Julaften skal vi feire ammen med  Hege, Bjørnar og ungene. Da blir det middag klokka fem, samtidig med at Sølvguttene synger julen inn. På andre juledag kommer vår sønn Pål med sin familie.  Gleder meg. 

Så vil jeg ønske alle mine fantastiske bloggvenner en fin jul og et godt nytt år. Dere er alle med på å gjøre min hverdag bedre og jeg lærer masse av hver og en av dere. 

Det begynner ligne på jul….

En har mamma sydd og en har jeg. 

Englene hører med. 

Pontus lurer på hva alt styret handler om. 

 

Gunnar er hos oss hele året, mens damen hans bare er her i julen. Stor gjensynsglede, 

Fikk av onkel Halvard for mange mange år siden. 

Igjen to av mammas og to av mine. 

Igjen to av mammas og to av mine. 

23.12.2015

Lille julaften, bare ordet får meg til å tenke på mange ting, det er travelhet, julemusikk, julegrøt hos Gerd, pynting av tre og leilighet, mammas julenisser, eggelikør, varme, forventning og gode minner. Ikke minst det å sitte i et nypyntet julehus på kvelden sammen med gubben og bare nyte fruktene av alle julesysslene fra ukene før. Jul er tradisjon, jul er omtanke og  jul er glede over det som er og det som var.

I går hadde vi besøk av Anne-Lise, Kalle, Tove og Tobias. Jeg hadde bakt kanelboller og mens vi drakk kaffe og koste oss sammen var nok alt julestyret ute av hodet noen timer. I dag derimot må det siste komme på plass. Vi har flyttet litt rundt i stua for å få plass til juletreet. Denne stuen kunne egentlig vært dobbel stor stor i julen. Vi har jukset litt og pyntet på to av familiegravene i går, så har vi en igjen på Støren som vi tar samtidig med at vi besøker Tone i dag. 

Vi skal kose oss mye i julen, men tanken på lillesøster og hennes lille familie og alt det hun sliter med vil alltid være der. Slik vi alltid vil ha en liten tanke på alle de som sliter ,særlig nå i julen da man bare ønsker at alle skal få en fin jul.