Mye alvor og mye kos…..

Vi har vært på besøk hos Tone på sykehjemmet i formiddag. Tatt henne med ut en tur i rullestolen slik at hun får litt frisk luft. Selv om hun under omstendighetene har det bra, hun har et stort fint rom, veldig flinke blide sykepleiere rundt seg, får mat og stell og de grunnleggende behovende dekt , gjør det vondt å se henne slik. Men noen ting er slik det er og kan ikke endres og det må man vel bare leve med. 

Da vi kom hjem gikk jeg i barnehagen for å hente onsdagsbarna. Litt trøtt i dag etter en lang dag i barnehagen, men veldig kosete og blide. Unger tar litt plass så når de er her tenker vi ikke på så mye annet. 

I morgen skal Anne-Grete og jeg til en kombinert butikk og kaffe hvor de etter sigende skal ha mye rart. Er det rart nok så vil nok jeg like det og gjør jeg ikke det så har vi i alle fall hatt en utflukt sammen. 

 

Er det vinter eller?

Vi hadde hyggelig besøk av niese Mette i går kveld. Vakre Mette som er supertante for alle sine nieser og nevøer, yngstemann i en søskenflokk på fire og en av de som er det triveligste av alt trivelig. Det er bare slik med noen mennesker, man blir glad av å være sammen med dem. 

Nå vet jeg ikke helt om det er høst eller vinter, er det kalenderen eller er det temperaturen som bestemmer det egentlig? Kalenderen sier en ting og temperaturen sier noe annet. Her er mange gode varmegrader til tross for kalenderen som sier november. Pensjonisten og jeg er mye ute, vi sykler eller går tur og nyter disse dagene før mørketiden helt fester grepet. Her er likevel mørkt tidlig på ettermiddagen.

I dag skal vi på møte i Transporten på formiddagen og så er det strikkekafe i kveld. Heldigis har en dame tlbudt seg å bake så det slipper jeg i dag. Jeg har midlertidig gitt opp julenissestrikkingen, men en nye filledukke er på gang. Jeg vet ikke helt hvordan den blir. det får jeg se etetr hvert som arbeidet skrider frem. Nå ser den mildest talt til merkelig ut, men ikke alt her i verden er perfekt og det er jo noe av det fine med slike ting, det trenger de ikke å være heller. 

 

Filledukken Sarah…..

Ikke vet jeg hva jeg gjør oppe midt på natta i dag, men slik er det. Vanligvis er målet å stå opp når klokka viser noe med åtte. På trøndersk vil det si maks kvart over og er en grei tid for meg som egentlig ikke må noen sted så tidlig på morgenen. Men likevel, her sitter jeg og det gjør jo egentlig ingen ting. Litt ekstra tid på morgenen kan man vel kanskje benytte til noe produktivt eller man kan velge bare å sitte her og kose seg og la klokka gå til ingen nytte. På noen plan kan det være produktivt å ikke gjøre noe selv om det kanskje høres litt merkelig ut. 

Nå har jeg endelig fått ny tid for operasjon og planen er at den 16. november skal den andre store ørespyttkjertelen taes bort. Nå holder jeg ikke pusten for erfaringsmessig kan jeg få beskjed om at det er utsatt. Da jeg tok den første skjedde det tre ganger. Men om alt går etter planen så blir det slik. 

Jeg startet opp med å strikke julenisse her en dag. Så kom Silje på besøk i går og hun syntes at julenissen kunne bli en grei filledukke til henne. Så ble den montert og filledukkemammaen plukket ut garnet som skulle bli hår og passet på at alt ble slik hun ville ha det. Jeg mente at hun trengte en strikket kjole, men Silje bare måtte ha den med hjem med en gang. Hun dukket ned i eskene med dukkeklær og fant en svart blomstret kjole som passet utmerket. Jeg fant et lite sjerf og ville ta på, men da så dukkemamma Silje indigrert på meg og mildere oppgitt repliserte at da ser vi jo ikke munnen hennes. Nå er julenissekroppen blitt til filledukken Sarah og lever et lykkelig liv i Siljes omsorg og mormor har startet opp på nytt. Tvilling Kristian viser bare en mild interesse for slike syssler, men bare så ingen ting skulle gå forbi han spurte han om ikke mormor kunne strikke en politi til han. Nå er ikke jeg av dem som strikker mest politi og er jeg heldig så glemmer han den saken. 

 

 

Det er bare masker.

I går gikk vi opp gjennom lange bratte bakker…mange….for å komme til Dalgård og messen. Nå sies det at det aldri så galt at det ikke er godt for noe og bakkene oppover blir jo heldigvis til nedover når man skal hjem igjen. Nedoverbakker er ikke det verste som finnes. Nå hadde det seg slik at vi møtte naboen der oppe og ettersom det var kaffe med på inngangsbiletten så drakk vi kaffe sammen. Naboen hadde akkurat kommet hjem fra en 18 dagers tur til Kina og hadde mye å fortelle. Hun driver med turmarsj og reiser verden rundt for å delta på forskjellige arrangement og opplever sikkert mye fint. Det har aldri falt meg inn å dra til Kina, men skal man oppleve noe andeledes så er dte antagelig plassen og dra til. 

Vel hjemme gjorde jeg ferdig Retrojakken min andre niese Mette skal få. Det var nummer fire i rekken og nå er det bra en stund. Nå skal jeg bare dampe den og så får den dra til sitt nye hjem.

Så var det jo mange skumlinger ute å gikk. Vi hadde litt godteri på lur for jeg vil ikke provosere skumlingene. Ute krydde det med glade barn som gikk fra hus til hus for å få godterier. Jeg måtte ha spilt litt for redd for mitt barnebarn Silje følte hun måtte trøste meg….det er bare masker…forsikret hun. 

Nå skal ikke vi reise til kina, men Kinamat kan man få her i byen og det skal vi spise  i dag. Pensjonisten har en svakhet for buffeer og i dag vil vi kose oss. Kanskje ikke helt det samme, men dog.