Vinter………

Så kom snøen og ligger hvit og fin utover bakken. Jeg kunne nok ha greid å vente enda noen dager eller rett og slett hoppet over hele greia, men jeg har ingen innflytelse over klimaet annet enn det lille jeg kan bidra med i forhold til miljø. Vinteren kommer hvert år og hittil har ingen spurt om hva jeg mener om det. Nå er det slik at den enes død den andres brød og mitt nesteldste barnebarn Andreas jublet. Han kan ikke med sin beste vilje forstå at mormor ikke er like lykkelig. Men du har jo vært med å laget snølykter sa han, synes du ikke det er moro heller. Ja ,ja alt er vel ikke så trasig, det å lage lyslykter sammen med Andreas

 Så blir det så stille på en måte, det liker jeg, det er også en slags vakkert og vakkert liker jeg . Når snøen daler sakte ned slik den gjør akkurat nå så er det en slags ro over det hele, det er jo herlig. Man kan vel om man fortsetter slik kunne overbevise seg selv om at vinter det er toppen. Og så om noen måneder er det jo vår igjen og våren er jo fantastisk. 

 

 

Adventsgaver an mas.

Tiden er vissnok inne for en av årets forkjølelser her i vårt hus. Pensjonisten startet ballet, men var ikke sen om å be meg bli med. Men det er ikke verre enn at vi hangler med, selv om det er litt redusert tempo.

Nå hadde vi lovet tre av barnebarna å bli med på bytur for å kjøpe adventsgaver i går. 24 pakker skal sendes til vårt eldste barnebarn så vi måtte få det gjort nå. Nå tenkte jeg vel et par ganger i går at jeg skulle ha ønsket jeg ikke hadde lovet denne byturen, men man prøver jo å ikke skuffe dem. Så vi hentet i barnehagen og tok bussen inn til byen.

Her fikk vi god hjelp med adventsgavene, tre stykker hadde mange forslag og  det tok ikke alt for lang tid før vi hadde en del i kurven. Hadde bestemor kontroll…nei da…men adventsgaver var det. Jeg syntes damen i kassen sendte meg noen forståelsefulle smil da tre stykker kom med noe samtidig, men det kunne jo ha vært innbilning. Men får å si det slik, 96 adventsgaver,  et lunkent budsjett, tre ivrige hjelpere, det kan bli stress av slikt. 

Så var det selsagt Burger King hvor de to minste spiste pannekaker og eldstemann en stor hamburger. På hjemturen var alle stille, ungene trette etter barnehage/skole og byturen og mormor og morfar fornøyde med å være på hjemtur. Gode varme ha det klemmer, et stuebord fult med 96 adventsgaver og livet er godt. 

I dag tenkte jeg å komme meg litt ut i frisk luft, jeg er i forhandlinger med forkjølelsen som helst vil slappe av hjemme, så vi får se. Morgenturen med Bølla må nå gjennomføres uansett. Og så ligger det bortimot 96 adevntsgaver på stuebordet og de skal pakkes inn og sorteres. 

Ha en fin dag.

Gammel jeg?

Alder…noen sier det er bare tall, men det er nok litt mere enn det. Kroppen som var myk og smidig i unge år kjennes ikke helt slik i dag. Det sies at hver alder har sin sjarm og det  kan jeg jo i alle fall si meg enig i. Da jeg var barn så likte jeg så godt min farmors hender. De var smale og fine selv om det var mange rynker og man tydelig kunne se at dette var hender som hadde hatt en del arbeidsdager. Jeg likte også den roen hun utstrålte der hun gikk mellom kjøkkenbenken og kjøkkenbordet. Hun hadde det aldri travelt, men jobbet jevnt og trutt og fikk jobben gjort. Hun satt ikke ofte ned, brukte ikke store ord, men viste sin kjærlighet gjennom omsorg for sine. 

Min mormor var en helt annen sort. Hun var muntrasjonsrådet. Den som ikke så svart på noe, det var hun som hadde drops på nattbordet når vi nattet over, hun som brukte opp pensjonen sin med en gang uten tanke for at det kom flere dager. Alt ordner seg sa hun og sannelig gjorde det ikke det. 

Man er forskjellig og selv er jeg vel litt av begge. Farmors trygghet og mormors eventyr.

Må har jeg snakket meg bort fra det som egentlig er tema, nemlig alder. Den kommer og tar oss. Men man kan velge å være 60 år ung eller 60 år gammel . Jeg er 60 år ung, men også 60 år gammel. Det gjelder vel egentlig å være tilfreds slik det er, men også vite at  man enda har mye å lære, enda mye å oppleve. Og det aller viktigste, det  som man aldri skal nedprioritere, nemlig det å være noe for andre. Så vil andre også være noe for deg. 

 

 

 

I dag…….

Så har jeg ristet av meg skuffelsen fra i går og starter dagen med krum hals og godt humør. Likevel er dte noe med det å psyke seg opp, møte på sykehuset og så bli sendt hjem igjen. Passe surt. Nå har jeg fått ny tid den 3. desember og da får de bare innfri..

Det er noe som heter at det er aldri så galt at dte ikke er godt for noe. I går fikk jeg mye tid til overs og fikk strikket ferdig Heges Skjørt og begynt på en ny kofte. Denne skal min søsters venninde ha. Hun har selv valgt ut garn og mønster. 

I dag skal vi ha strikkekafe igjen. Min partner i crime Anne-Grete påstår at det spøker i lokalene så hun vil ikke gå dit alene. Merkelig er det mange spm sier det samme uavhengig av hverandre. Selv mangler jeg nok den åpenheten som skal til for å føle spøkeser så meg gjør det ingen ting. Vet ikke helt hva jeg skal tro, men har vært å et Lisa Wilhelm (er det det hun heter det kjente amerikanske mediumet) show og er det lureri …..så må jeg nok innrøme å ha blitt lurt. 

Nå først skal Bølla og jeg ut på tur og så får vi se hva vi finner på. 

 

 

Hmmmmm…….

I dag stod jeg tidlig opp etter en lang natt, gjorde det sykehuset hadde sagt jeg skulle gjøre og dro nedover for å ta den operasjonen som var planlagt i dag. I lommen hadde jeg alle lykke til ønskene som hadde kommet dagen før, en stor klump med uro og ellers det som var forventet av meg. Jeg satt en halv time på venterommet, ble innkalt til kirugen som fortalte at operasjonen var utsatt på grunn av et akutt inngrep.  

Så hva kan man si, ville vel vært litt over streken og be om å bli tatt ført, så jeg smilte pent, sa at det er ingen ting å gjøre ved. Gikk ut…passe lei meg, bussen kom med en gang og nå er jeg hjemme. 

I løpet av dagen vil de ringe med ny time, men akkurat nå er jeg bare litt satt ut.

Det går nok bra…..

Vi hadde en kjempefin tur til Stjørdal i går. 7 damer med godt humør og vilje til å gjøre dette til en spesiell dag til tross for alt det triste som skjer. Det er alltid det samme, tog til nabobyen Stjørdal, ut på shopping, en god lunsj med noe godt å drikke i glasset, så tog hjem, slitne, mette og tilfredse. Slikt blir det trivsel av. Verden er gal, men desstod større grunn til å fortsette med vårt. 

Nå i dag skal vi til Støren for å besøke min søster på sykehjemmet. Hun begynte i sekstiden i morges med å sende meg Snap. Sover vel ikke antagelig ikke godt, men jeg leser mellom linjene og tar en tur. I morgen skal jeg opereres så da blir jeg vel forhindret noen dager. Har fått beskjed om at jeg må ligge 1-3 dager på sykehuset, men håper det holder med en. Ikke den plassen man helst vil være for å si det slik. Likevel ….når man må så må man… og da kan man like godt bestemme seg for å ta det som det kommer. En aldri så liten spenning i kroppen da, men det er vel naturlig. 

Nå sitter jeg på frokostplassen slik jeg bruker på denne tiden av dagen, levende lys for varme og trivsel, kaffe i hjertekruset, Bølla kliss inntil, radioen på, pensjonisten leser aviser på nettbrettet og jeg er våken og klar for en ny dag. 

Det er bare trist.

Hvilken sak er så viktig at 120 uskyldige personer skal miste livet for den. Hva er det som får mennesker til å gøre slike uforståelige ting og hvordan kan de dra sin gud inn i det. Hva får dem til å miste all respekt for medmennesker, mennesker som aldri har gort dem noe vondt. For meg er det helt uforståelig. Jeg har tro på det gode og har alltid hatt en grunnleggende tro på at innerst inne er alle mennesker gode. Den troen begynte å slå sprekker med angrepet på tvillingtårnene, så ble de bekreftet 22. juli og nå har jeg som sagt vanskelig for å forstå. Mennesker går ut på en helt vanlig fredag kveld, noen skal på konsert, andre ut for å spise eller bare gå en tur. Så skal det ble deres siste dag…verden har blitt et uttrygt sted. Det er bare trist. 120 uskyldige mennesker døde i går kveld, men med min beste vilje kan jeg ikke forstå hvorfor. 

I dag skal vi på den årlige vennindeturen til Stjørdalen, vi skal forsøke å ha det koselig noen timer, shoppe litt, spise en god lunsj, ta et stort glass med rødvin. Livet går videre, men tanken på det triste, umenneskelige som skjedde i går kveld vil nok være med på turen.