Det er jo godt å være til…..

Jeg våknet tidlig i dag og det varer skjelden lenge etter at øynene blir slått opp før jeg begynner å tenke på kaffe. Når den tanken først har festet seg er jeg nesten manisk…det må skje..så fort som bare det. Så når jeg sitter der med vidundermedisinen tenker jeg at ingen har det bedre enn meg akkurat nå. Det er så mange ting å glede seg over og på morgenen når alt er stille bruker jeg en stund eller to til å tenke på det. Jeg tenker man kan bruke livet på å være alt det andre forventer av deg, ha likedane klær, likedan hus, lese de samme bøkene, strebe etter de beste jobbene, de beste feriene. Men kan også velge å bare senke skuldrene, være det beste man kan være, for seg selv og mennesker rundt seg. Glede seg over de små tingene…det er noe som heter at kan man være glad for lite ,så har man mye å være glad for. Ikke at man skal ta til takke, det handler ikke om det, men heller det å kjenne etter hva som er bra og hva som til syvende og sist er verdt noe. 

Vi hadde en fin dag sammen med Dag og Wenche på Glåmos i går. Den middagen vi fikk der er noe av det beste jeg noen gang har spist. Turen hjem ble litt drygere. Det regnet på mørk asfalt, noe som gjorde det vanskelig å se. Men vi kom dag hjem i godt behold til sist. 

I dag tenkte vi å gå opp bakkene til Dalgård hvor det skal være en håndtverkmesse. Det blir to fluer i en smekk. Litt mosjon…noe jeg trenger et en dag med mye stillesitting og så messen hvor man alltid kan se noe fint. Nå håper jeg bare det blir oppholds slik at vi kan kose oss med turen. 

 

 

Evig kjærlighet.

Det er travle dager her om dagen. Hvem skulle tro at jeg som ikke akkurat har hatt en 08.00- 16.00 jobb skulle få dte så travelt når jeg endelig har mye tid. Men jeg er flinkere til å ta noen hvileskjær når det er nødvendig og som min mormor alltid sa…man kan hvile når man er død. 

I dag skal vi i alle fall først til Røros og så til Glåmos for å besøke Dag og Wenche. Har savnet dem mye etter at de flyttet til Asker så det blir fint å treffe dem. Her er skikkelig kaldt i dag og det blir vel ikke bedre når vi kommer opp på fjellet.

Pensjonisten overasket med gave på senga i dag. Så satt vi der og mimret over en dag for 44 år siden hvor to ungdommer stod i døvekirken foran prest og familie og lovet  hverandre evig kjærlighet. Passe redde, passe alvorsamme og passe bestemte på å få ting til å fungere. Det er rart å tenke på at det er så lenge siden og hvor mye som er forandret etter det, men livet har vært snill mot oss og her er vi fortsatt sammen. 

 

I dag er det kaldt….

Det er bare oktober enda, men i dag er vinteren og hilser på oss. Den tar sin  kuldegrader og brer den utover landskapet, kryper oppover og får alt til å dirre i hvitt rim. Nå blir det sikkert en fin dag etterhvert som høsten jager vinteren bort, men nå er det nok bare å finne frem det som kler kulden ute. 

I går var mine tre yngste barnebarn her på middag. Etter ønske var det tomatsuppe med makaroni og egg og så vaffel. Man kune vel finne på å si at man kunne tenke litt sunnere, men jeg er bestemor og bestemødre er litt usunn av og til. Det er ikke engang havregryn i vaffelrøren. 

Nå i dag er det Anne-Lise og Kalles tur, men de har ikke bestilt noe spesielt så da blir det enten gode gammeldagse kjøttkaker i brun saus og kålstuing eller sodd. Den er en vanskelig og krevende beslutning å ta, men nå bekker jeg mot soddet. 

På formiddagen tenker jeg å ta en tur til Støren for å se med selvsyn hvordan det er med min søster Tone. Hun var egentlig veldig bra da vi var der på mandag, men jeg føler likevel at jeg skal dra dit en tur i dag. 

 

For en fin dag……

Jeg har overlevd…ikke noe så brutalt som krigen eller pesten, men tannlegen. Han var faktisk godt fornøyd med meg og ga meg permisjon ett år. Han hadde praksisens dårligste stol og kunne fortelle at det var fordi han hadde dårligst ansiennitet. Jeg repriserte med at det ikke var han, men  jeg som skulle sitte i stolen og da burde de heller gi den vonde stolen til den pasienten med dårligst ansiennitet. Den kjøpte han og skulle videreformidle på neste avdelingsmøte. Men som sagt jeg overlevde ikke krigen eller pesten, men tannlegen og hans vonde stol. 

Nå skal jeg ikke tenke mere på tannleger, men flytte tankene  meg mot noe litt mere positivt. Det er sent på høsten, men det er et nydelig vær selv om tåken ligger litt dypt enda. Nå skal Pontus og jeg snart på morgentur noe som er udelt positivt i slike tider. Litt senere på dagen kommer Åsgårsreien i form av de tre yngste barnebarn på middag. Herlige friske unger og en fryd å ha med å gjøre. 

 

 

 

Hersens tannleger….

Ikke nok med at man må gå dit, sitte der å gape slik at kjeven hyler om hjelp og så betale i dyre dommer, men man får innkalling til midt på natta også. Vet ikke hva det er med dette noe moderne tannlegekontoret, men alle innkallingene de seneste årene har vært grytidlig på morgenen. Jeg bruker selsagt å endre timene til noe som er litt mere kristent, men denne gangen glemte jeg det. Det kryr det av tannleger, små avlukker med stol og utstyr. Jeg må følges ut for å finne veien hver gang fordi det er aldri det samme avlukket og GPS`en min ikke greier å finne ut av alle kriker og kroker man skal gå igjennom. Men må man så må man og glemmer man så kan man takke seg selv for at jeg sitter her nå kjempetrøtt etter bare fire timers søvn og lurer på om jeg hæler å sykle i regnværet. 

Nå har jeg fortalt om aktivitetsuret mitt som holder meg i gang for å nå målet om 100% ytelse per dag. Det er et orakel fant jeg ut en dag her, for nå trenger jeg ikke å tenke på når jeg la meg og når jeg stod opp, uret måler det for meg. I natt for eksempel hadde jeg ligget i 5 timer og 17 minutt, men bare 4 timer og 3 minutter av denne tiden hadde jeg sovet godt. 

Hersens tannlege……..

Nå ja…….

Det er merkelig nok mandag igjen selv om jeg faktisk nettopp har hatt en mandag. Dagene og ukene raser avgårde. Morgenene er spesielt hyggelig her i huset om dagen. God kaffe i hjertekruset, NRK P1 på radioen, avisen og levende lys på bordet gjør ikke stemningen ubehagelig. Det er jo så i tiden med slow saker, slowkokt kjøtt, mat fra bunnen av, det som er hjemmelaget og brukt tid og omsorg på. Penjsonisten og jeg er moderne og har slowmorgenstund. Ikke det dummeste vi har funnet på da. 

I ettermiddag skal vi på besök till Tone på Støren. Jeg er glad for alle stundens vi har sammen selv om jeg skulle ha ønsket mye annenledes. Likevel er det slik at enkelte ting kan man ikke gjøre bedre uansett hvor gjerne man vil. Det alltid godt å være der hun er. Lillesøstra mi som gjennom fem år med mye sykdom, tøff behandling, oppturer, nedturer og alt har hun tatt på strak arm. 

En mann som smiler bredt om dagen er vel vår kjære skikonge Nordtug. Skiforbundets representanter har vel ikke like mye å smile av. Snakk om å gå opp som en bjørn og ned som en skinnfell. Her trenger noen et kurs i forhandlingsteknikk, kanskje de burde spørre Nortug, det virker som han har bra tak på slike saker.