Søte Silje……

Mitt barnebarn Silje liker og bake. I går bakte vi muffins til en fotballturnering hennes brors klubb arrangerer.  Silje fikk små søte hjerteformer og lagde sine egne. Hun pyntet dem med skjokoladekrem og rosa sukkerkuler. Mens hun jobber prater hun, “mormor vet du hva Tobias på barnehagen sa i dag. Hvorfor sier du ikke Ronja Røverdatter.Nå liker jeg at du sier det til meg.  Mamma skal få noen muffins i fødselsdagsgave og alle skal få smake, men ikke alt“. Hun er søt og troskyldig og veldig veldig vennlig. Hun er blitt fem år og begynner å bli forstandig. Hun gir knusekoser og søte små kyss på kinnet. Sukkerkulene er nok flere på gulvet enn på muffinsen, men hva gjør vel det.

Hun krøp inn i mormors hjerte den dagen hun ble født og der ligger hun godt. 

 

Ni års jubeleum.

I går hadde jeg ni-års jubileum som blogger. Den 3. september 2006 postet jeg mitt første innlegg. Det handlet om et nytt garderobeskap. Det garderobeskapet er da 9 år gammelt ,selv om vi nettopp har kjøpt det. Forstå det den som kan. Da jeg startet opp var det ikke mange voksne bloggere. Det meste handlet om dagens outfit som sikkert mange 15-åringer er opptatt av, men det var liksom ikke meg. Jeg bruker nok ikke mye tid på å vurdere hva jeg skal ha på meg når jeg står opp om morgenen. Jeg rekker ut en hand, trekker ut noe som passer til sinnstemningen den dagen, tar det på og tenker ikke mere på det før neste morgen.

Nå har mange kommet til, voksne damer og menn, alle forskjellige, jeg leser avorlige reflekterte innlegg, morsomme innlegg, politiske innlegg, innlegg som får meg til å tenke, innlegg som for meg til å se at det er mange fine mennesker der ute og som jeg føler er venner selv om jeg aldri har møtt dem. 

Jeg har ingen tema på bloggen, jeg har ingen plan, ingen mening, ingen budskap, bare det som faller meg inn der og da. Det som er i hjertet og som er viktigt for meg. Det vil vel alltid være en vurdering om hvor mye man kan legge ut av personlige saker, men jeg har valgt å være mest mulig åpen. Når det gjelder mennesker rundt meg etterlever jeg min fars ord om at om du ikke har noe pent å si om noen så kan du tie stille. Det er en grei leveregel. 

 

 

 

Nå ja….

Jeg har strikket for livet for å få Retrojakka som Hege skal få i fødselsdagsgave ferdig slik omtrent i tide. I går kom jeg frem til der den verste jobben venter  nemlig sying og oppklipp. Jeg liker det ikke og er like nervøs for at alt skal rakne hver gang. Men nå har jeg ikke tenkt å grue lenge, jeg kaster meg ut fra stupet og håper og lange mykt. Nå tenker jeg å røre litt på liket først, men i løpet av dagen må jeg vel finne en time slik at jeg får sydd og klipt i alle fall. Så er det montering igjen og jeg vil nok heller strikke enn å montere, men skal det bli jakke så må det vel til. 

I ettermiddag skal vi besøke Tone på Støren. Hun har tatt cellgifttkur og ikke vært helt i form denne uken. Ute er det fint høstvær og jeg håper på en fin sykkeltur. Må vel benytte anledningen når den er der og før vinteren kommer og tar oss. 

Aktivitetsuret…..

Jeg elsker aktivitetsuret mitt. Jeg kan følge med i løpet av dagen på hvordan jeg ligger an og jeg vil jo veldig gjerne oppnå minst 100 % av målet. Så på morgenen kobler jeg det til computeren og får alt i detalj. Avstand, kalorier, steg, liggetid, sittetid, aktiv tid på sykkel og på tur og litt mere. Det er også et pulsbelte, men det bryr jeg meg ikke om. Nå i morges måtle jeg gårsdagens aktivitet. Den var på 128% så da er jeg fornøyd. Enn så lenge er det en motiviasjonsfaktor og jeg elsker det. 

Min søster snapper, det kommer jevnlige oppdateringer fra hennes liv på sykehjemmet, en snapp av et fat med oppskåret frukt, en frokost, selfies, et glimt av dagens frokost TV og annet som nå er hennes liv. Jeg blir merkelig glad for disse og kommer det ingen en dag så må jeg sende noe til henne i håp og at hun da kommer på det. 

I dag er det pannekakedag, men bare gutta kommer. Silje er invitert på lekedate til sin barnehagevenninde Eira. Det er nok litt greit for tvillingene og være sin egen person av og til. Kristian som er en pratemaker får prate i vei uten å bli avbrudt og Silje får litt jentetid. 

Selv er jeg eldst av fem søsken og dro til min mormor for å slappe av da jeg var barn. Da var det stort bare å kunne sitte oppkrøllet i en stol og lese boka si i fred. Ingen maste på meg annet enn å spørre om det var noe jeg ville ha. Ingen slo i boka, ingen trengte hjelp, ingen småsøsken…….for en luksus. 

 

 

Tøffe tøff….

I går tok vi turen til sykehjemmet på Støre for å besøke min søster. Da vi var nesten fremme fikk vi se min nevø på vei med sin mor i rullestolen ned til Kroen for å drikke kaffe. Hun har et fint rom på sykehjemmet, men det er et sykehjem og selv om betjeningen er blide og hyggelige og omgivelsene tålelig så blir det nok mange nok timer der slik at det er sikkert godt å komme seg ut en tur. Selv tar hun det meste med fatning og har en ro som jeg bare lurer på hvor kommer fra. All den juling hún har fått av kreften de siste fem årene, kunne nok knekt de fleste. Men hun er i stand til å ta tingene slik de er og gjøre det beste ut av det. 

I dag skal jeg sykle ned til byen på møte i foreningen allerede klokka ti. Så tenkte jeg å finne frem vaskebøtta og være litt husmor når jeg kommer hjem. Det er blitt litt sånn klatthusmoring i det siste så en aldri så liten oppdatering av den ordningen vil vel være på sin plass. Jobbglasset skal tømmes om det ryk eller fyk.