Det begynner å lysne nå…..

Det har vært noen tøffe uker med store bekymringer for søster Tones operasjon i hodet skulle gå. Nå ser alt ut til å gå rette veien og i natt våknet jeg bare to ganger. Vi har ledd og grått om hverandre, det har vært noen rare dager etter operasjonen før hodet hennes begynte å fungere normalt igjen. Hjemme venter hjemmesykepleie og fysoterapi og sikkert en vanskelig rehabilitering. Men Tone er sterk og jeg ville nok vedde noen kroner på at hun kommer seg gjennom dette også. Tre uker nede i veien venter stråling og fortsatt kreftbehandling, men først må hun komme litt i form igjen. 

Sykesøsteren på overvåkningen fortalte meg at hun alltid hadde ønsket seg en søster. Nå hun så hvordan vi hadde det ønsket hun det enda mere. Hun hadde tre gode brødre, men likevel. Jeg er heldig nok til å ha to søstre og to brødre og synes nok alle burde ha minst en. Søskenrealsjonene er spesielle, de går tilbake til begynnelsen og man kjenner hverandre på godt og vondt. De er trygge i den forstand at her nytter det ikke å gjøre seg til, man kjenner hverandre litt for godt til det.

Ut på dagen i dag kjører vi på hytta og i morgen kommr Hege, Bjørnar og ungene etter. Håper vi endelig kan få satt ut båten og dra på båttur. 

 

 

Ladestien og Sponhuset.

Våre tre små overnattingsgjester sover enda og pensjonisten og  jeg har ikke tilgang på frokostplassen vår. Der ligger en av de tre og sover sin uskyldige søvn. Man blir vanedyr slik i hverdagen og morgenene er nok rimelige like hverandre.  Kanskje bare godt å få rusket det litt til. Når de våkner skal vi spise god frokost sammen før de drar hjem. 

Formiddagsturen til sykehuset begynner også å bli en vane. Pasienten blir bedre for hver dag og sitter litt oppe nå inne i mellom. Snart kan hun reise hjem og så for vi bare håpe at hun kan få en fin tid fremover. Vi er jo litt bekymret for dte at hun skal hjem så fort, men slik er dte jo i dag, man blir fort føyet ut når behandlingen er over. Men nå er dte snakk om både hjemmesykepleie og rehabilitering så vi får se. 

Hege, ungene og jeg var på Sponhuset for å drikke kaffe i går. I Trondheim har vi et populært friluftsområde som kalles Ladestien som strekker seg fra Leangen og helt til Lade. Stien går langs sjøen i fint terreng og på slutten av denne stien ligger Sponhuset hvor mange av turgåerne stopper for en kopp kaffe. Her er en fin lekeplass og store tumleområder for både voksne og barn. 

Senere på dagen inviterte Anne på kaffe og nystekte vafler. Det er ferietid nå så det er stille i nabolaget her, men noen er da heldigvis hjemme. 

 

 Bildene er lånt fra hjemmesiden til Sponhsuet..

 

Tovet kurv og hyggelig selfi.

Jeg ble inspirert av oldemorbloggen og fant ut at jeg ville strikke en håndarbeidskurv. På arbeidsrommet hadde jeg en eske med masse små rester av tovegarn. Desverre av mange slag, men jeg tok med det jeg fant av garn som kjentes litt likt ut å begynte å strikke. Det ble da faktisk en kurv og moro var det. Var litt spent på tovingen, men det fungerte heldigvs selv om garn kan tove litt forskjellig. Nå er jeg så vidt i gang med en ny Mariusgenser. Måtte tenke meg litt om nå, men tror det er nummer ni. Blir vist aldri ferdig med det mønsteret. Men et strikketøy må man ha og min gudsønn ønsket seg en så da blir dte jo to strek under det svaret. 

Nå etter hvert skal jeg sykle til sykehuset igjen, men nå når skrekken har sluppet taket er det bare hyggelig. Fikk faktisk en selfi av damen i dag sittende med et stort smil i en stol. Ikke verst det av en som har hatt tre inngrep i hodet i løpet av den siste uken. 

 

Ja ja sa hain….

Når jeg ser ut av vinduet akkurat nå ligner det veldig mye på høst. Det er surt og kaldt og det regner. Hittil i år har vi ikke hatt alt for mange av de dagene som skal sørge for lager at d-vitamin og overskudd til vinteren. Sånn med jevne mellomrom får vi en dag eller to og så er vi i gang med regn igjen. 

Livet er hektisk om dagen, men det er for så vidt greit så lenge man legger inn noen hyggelige akiviteter i mellom alt det andre. Pensjonisten er opptatt med å hjepe svigersønn Bjørnar med å legge nytt stuetak. Da benyttet Hege, ungene og jeg anledningen til å ta en liten kosetur til Tyholtårnet. Utsikten der oppe fra er fantastisk, men man bør ikke ha alt for mye høydeskrekk. Jeg må se bort og utover og ikke ned for å styre høydeskrekken. Det plaget ikke ungene da som hang som små edderkopper på vinduene.

På kvelden var vi innom Gerd for å se hennes nye leilighet. Det skulle ikke mere enn en ukes tid til så er den blitt veldig fin. Vi hadde med en flatskjerm til henne, men fikk ikke montert den, tror det mangler ledninger, men forstår veldig lite av slik elektronikk så det får hun be andre om hjelp til. 

Mens vi var der ringte de fra sykehuset. Tone var veldig urolig og ville at jeg skulle komme. Så ble det en tur dit før vi dro hjem. Så snrat vi kom roet hun seg ned og nå er hun nesten som før igjen. Jeg fikk ordnet med sovetablett og i løpet av en halv time sov hun. Nå går det nok fort fremover, mye av forvirringen som har rådet i noen dager er borte og vi har begynt å planlegge fremover. Ikke rart hun vil holde seg fast i det som er trygt og godt. 

Ett til –

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.

Tenk alltid på hva folk vil si
Og ta den sterkestes parti.

Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene
Det kan bli dyrt å stå alene.

 

 

Selv om jeg er dårlig på ironi så er dette tydelig nok for meg også.

 

Følg ingen altfor høye krav
Men si, hva du har fordel av.

Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød).

Gå aldri oppreist, snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

Husk ingen mann kan roses nok
Slik bygger man en venneflokk
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis).

Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor
(Men ingen taktfull sjef forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid
én time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

Et av mine yndlingsdikt.

Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

– Olav H. Hauge –

Det er egentlig godt å smile……..

Etter den siste operasjonen våknet Tone, litt forvirret, litt vel fantasifull, men det var likevel Tone og forvirringen vil nok mest sannsynlig rette seg etter hvert. Jeg fikk komme inn noen minutter å se til henne og sannelig der inne i forvirringen var hun med noen klare øyeblikk inne i mellom. Men så hvem vill ikke være forvirret etter tre inngrep i hodet. Hun kjente meg i alle fall og sa i fra til sykepleieren at hun vill ha kaffe og det ville hennes søster også. Øyeblikket var lykke, ren og skjær glede som ikke kan måle seg med noe annet. Jeg smilte og jeg smiler fortsatt. På ettermiddag kom hennes samboer og to sønner innom med masse is og store smil. Det er noe med å dele sorger og det å ha en støttende hånd når livet er tøft, men det er nesten like godt å ha noen å dele gledene med. Det må liksom ut det også. 

Jeg har gått og hatt skikkelig vondt i kjeven over en tid. Har egentlig hengt den smerten der man må regne med at noe henger når man har en kronisk sykdom, men det ble slik at jeg hadde vondt for å tygge og da tenkte jeg at jeg måtte utelukke at det var noe annet og bestilte time til tannlegen. Der viste røntgenbildet at roten i den innerste nederste jeksel hadde flere brudd og rundt var det blitt betent. Så måtte den trekkes, det var ikke lengre noe håp for den. Nå har jeg aldri før hørt om jeksler som brekker, men her i denne kroppen er vist alt mulig. Den var i alle fall ikke før ute før kjeven igjen var fornøyd med tingenes tilstand og kjærringa skjøl var rimelig fornøyd hun også. 

Nå skal jeg drikke kaffe av hønekruset jeg fikk av min mann. Jeg var uheldig her en dag og knuste det forrige og sannelig hadde han kjøpt et nytt til meg. Det er slik med meg, kaffen smaker bedre i dette kruset. Slik er det bare.