31.07.2015

Det er nesten som jeg har begynt å like disse timene mellom natt og morgen. De er nå der og jeg er nå der så da kan man like godt omfavne dem selv om tre fire timer med søvn nok hadde gangnet meg bedre. Jeg sitter vendt mot vinduene å ser dagen komme. Her er stille utenfor, ingen kommer halsende med ungene på slep for  komme på jobb og barnahage. Enda har ingen bil blitt startet opp heller. 

I går var vi på kaffe hos Anne-Lise og Kalle som også hadde besøk av datter og barnebarn. Lille Tobias på to år er en liten hjerteknuser som aldri er helt i ro. Mammaen der trenger nok ingen håndarbeid med det første, men smilet og latteren kan sjarmere is til å smelte så hva gjør vel det. På formiddagen besøkte vi Tone på sykehjemmet. Neste uke skal hun begynne med stråling. Blir nok tøft det regner jeg med. 

I dag pakker vi i alle fall sammen og drar på hytta. Det er meldt fint være neste uke så kanskje vi endelig kan få litt sommer også dette året. Gleder meg å til noen rolige dager i mitt paradis ute ved trøndelagskysten. Kanskje en fisketur eller to og ellers bare ro og fred. Kanskje kan man få en god natts søvn også. 

Litt trøtt kanskje.

Nå for tiden kunne jeg godt ha unnvært noen av nattetimene. Der er en uro som kommer til utrykk i de stille delen av natten og som gjør det vanskelig å feste søvnen. Så når det endelig skjer så drømmer jeg og våkner av det. Nå forstår jeg at dette har mye med ting som skjer rundt meg, men likevel. 

Vi har stadig besøk av en skjære på verandeaen. Det er for så vidt kunne vært greit om det ikke vært for alle visittkortene den legger igjen. Nå kjøpte jeg en gummislange her om dagen som angivelig skal skremme dem vekk, men i dag står den sannelig der å ser på slangen med en overlegen mine som om den synes dette var veldig moro. Så da er det vel bare å fortsette å vaske. Det er jo litt moro å se den spankulerer så kjekt rundt å ser etter mat. Nå sitter den utenfor her med hodet på skakke og ser på meg. Den har liten tro på norske slanger så skal man skremme den vekk må man nok anstrenge seg litt mere. 

I dag skal vi kjøre til Støren for å besøke min søster som er på sykehjemmet der. Så skal vi på fødseslsdagsfeiring hos min veninde Anne-Lise på kvelden. 

 

Heldigvis var det bare en drøm…..

I natt arangerte jeg en stor konferanse…det kunne jeg nok godt ha latt være med for ikke en gang i drømme er jeg helt på nett når det gjelder slike ting. Mye kan gå galt og mye gikk galt. Merkelig nok var temaet «Hvordan bruke gleden aktivt i jobbsammenheng» og jeg er ikke en gang i jobb.Nå har jeg arangert min del av event i løpet av 20 års tjeneste i en fagforening, men dette tok kaka. Da jeg våknet var jeg rimelig glad for at det bare var en drøm og jeg bestemte meg pronto for å ikke å la alle slike ting være. Nå blir nok ikke det noe stort problem for hvor skulle i så fall den oppgaven komme fra. 

Når jeg ikke drømmer trasige drømmer prøver jeg så godt jeg kan å gjøre noen hyggelige ting. Jeg har stor tro på at livet må balansere mellom det som er hyggelig og alt det andre, men det vil uansett svinge noe. Det verste er det man ikke kan gjøre noe med om man aldri så gjerne kunne gjøre hva som helst. De gangene da selv de mest intense ønskene ikke kan få ting til å forsvinne. 

I dag skal jeg i alle fall på dametreff med Anne og jentene og da blir det vel et par hyggelige timer i godt selskap. Så i morgen er vi invitert i fødselsdagselskap hod Anne-Lise og på fredag blir det antagelig Wampkonsert om vi ikke drar på hytta før det. 

 

 

Slik er det nå….

Ettersom Tone igjen er på sykehuset pakket vi sammen og dro hjem fra hytta i går, men tenker oss utover igjen så snart alt er i greit med henne igjen. Håpet er at hun nå kan få en rehabiliteringsplass til hun kommer seg litt igjen. Selv om hun har mange plager nå så er hun tapper og klager ikke mye. Det gjør det så mye lettere for alle rundt. Da vi dro fra sykehuset i går tok vi hunden hennes Lady med oss hjem. Det vi ikke viste var at hun var løpsk og Pontus hadde nok kunnet tenkt seg å benytte seg av det. Det var piping og sutring i flere timer og en urolig natt. Dette hadde ikke  jeg orket flere uker to ganger i året det er i alle fall sikkert.

Nå skal jeg bare drikke opp kaffen, stulle litt rundt her, gå tur med sutre Pontus og så sykle ned på sykehuset igjen. Det er Olavsfestdager også så når vi får en ledig stund kunne jeg tenke meg å få med meg litt av det også. 

 

På Lista…..

Hege, Bjørnar og barna har dratt hjem til jobb, SFO og barnehage og freden har senket seg her ute på Lista. Det virker litt tomt slik i starten, men ferien er slutt for deres del og vi tenker være noen dager til. I år har laksen hatt god grunn til å frykte oss. I løpet av helgen har vi dratt opp seks stykker. Selv har jeg fisket i fem minutter og tok en. Den ble spist til middag i går og smakte helt nydelig. 

Det regner naturligvis, men denne sommeren  ville det tatt kortere tid å nevne de stundene det ikke regner og vi kan uansett ikke gjøre mye med det så da får det bare regne. I dag tenkte jeg ikke gjøre veldig mye, men må en tur på kyrksæterøra for å få byttet en strikkepinne som brakk for meg. Nettopp av den grunn har jeg fått kvittet meg med mye av det restgarnet jeg har her ute og strikket en stor kurv og to små som skal toves når jeg kommr hjem. Jeg har så vidt begynt på Hans-Jørgens Mariusgenser så nå er det tilbake til den en stund når jeg bare får en passende strikkepinne. 

 

 

Man kan jo drømme…..

Vi fikk da noe som lignet litt på godvær i går selv om bikini nok ikke hadde vært det rette antrekket ut i fra temperaturen. . Nå har det vært nok en urolig natt ettersom min søster havnet på sykehuset igjen i går, men jeg har snakket med svoger Odd nå på morgenen og alt ser bra ut nå. Våre tre barnabarn sitter nå i skrivende stund på rekke og rad i sofaen, litt vel aktive for en sliten mormor så tidlig på morgenen, men om man prøver å snu det rette veien så er de i alle fall friske og sunne. Åtteåringen terger de to femåringene som igjen på sin side biter på det meste. Men søte er de likevel da.z

I går ble det fire laks til sammen, Andreas tok en og Hege tre. Båten er for liten for oss alle så jeg var barnavakt mens de andre fikk utfordre fikselykken. Men jeg har skumle planer i kveld etter at de har dratt hjem. Nå skal den minste laksen stekes og spises til frokost så da får vel alle en smak. 

Det sies at om man kan være glad for lite så har man mye å være glad for. Ettersom jeg bor i blokk er det begrenset hvor mye man kan plante av blomster og grønnsaker, men her ute er det en annen sak. Jeg elsker å se det vokse i bedene. Jeg skjekker flere ganger per dag om det har skjedd noe nytt siden sist. Nå er det mange roseknopper som er i ferd med å komme ut så da er det ekstra spennende. Drømmen er et lite hvitt hus med klatreroser som dekker mye av det hvite. Inne skulle det være lave store vindusposter med blomster og pynt. Et kjøkken stort nok til kjøkkenbord og benk. På stua en stor god gyngestol… selfølgelig….ellers ville det jo ikke vært et drømmehus. 

Om jeg fikk det slik jeg ville.

Solen skinner gjennom stuevinduet nå på morgenen og gjør livet litt bedre. Nå er det mye som tyder på at det skal vare,  men enn så lenge så tenker vi ikke på det. Akkurat nå i dette øyeblikket, alene med meg selv er verden lys og vakker.  Om litt skal jeg gå ut å se hvordan det står til med blomstene mine. De har stort sett måttet greie seg selv denne sommeren, men det er mest stauder så det går nok bra. 

Bølla ligger tett inntil og varmer på mere enn en måte. En hund kjenner sin matmors sinnstemning bedre enn noen annen. Han kan komme opp til meg…se lenge…vurdere…..og så plutselig bestemme seg for at matmor fortjener en nuss. 

Litt senere i dag kommer Hege, Bjørnar og ungene. Hadde jeg fått det som jeg ville hadde det blitt såpass vær at man kan ta båten ut over fjorden her. Det ville i så fall være årets første båttur. 

Dette er et gammelt bilde, men jeg elsker det. Her ser han sannelig ut som ei lita bølle.