Yes!

Sannelig er det godt å være hjemme hos seg selv igjen. Hverdagslivet sammen med pensjonisten og Bølla blir nå best i lengden. Det gjør jo ikke noe at været endelig har bedret seg og vi har hatt et par dager med sol og sommer. Forrige uke var faktisk den første gangen jeg gikk ut uten yttertøy på i år. Men når været er så fint…da må man ut…sykkelen står i kjelleren og roper på meg og i midtbyen er det bruktmarked og dit tenker jeg å ta en tur når det lir litt lengre ut på dagen. 

Utenfor her holder skriker måkene av full hals. Ungene begynner vel å komme ned og da går de rundt på egen hold, mens måkemødrene prøver å holde folk unna. Ikke bare bare å være måkemor nå om dagen. Ungene er foresten veldig søte der de tasser avgårde uvitende om at folk ønsker dem langt bort herifra. 

 

 

Vi er hjemme igjen…..

Så er vi hjemme igjen etter noen fine dager i nabolandet. Vi var hjemme i syvtiden i går og ettersom været var så fint slengte vi kofferten inn og dro på sykkeltur. Her har ikke vært mere sol i sommer enn at de få øyeblikkene må benyttes til å komme seg litt ut. Nå er vi tilbake til den grå hverdag, men for meg er det en god ting. LIkevel…det å komme bort litt gjør livet litt mere interesant og de opplevelsene man får med seg blir til gode minner man kan ta frem å tenke på når man trenger det. Kanskje må man komme litt ut for å riktig å kjenne på hvor godt man har det hjemme også. Så er det menneskene du reiser sammen, de gode samtaler,  det å komme inn på å lære å kjenne. Når alt kommer til alt er det menneskene du omgir deg med som gir deg det du trenger for å kunne ha et godt liv. 

Nå i dag skal vi kjøre til Soknedalen for å hente vår firbente kompis Pontus. Han har vært hos min søster mens vi har vært borte. Skal bli godt nå å få han hjem igjen. 

 

 

 

På vei hjem!

I dag er vi på vei hjem etter fem dagers tur til Fykenstrand hotell her i Varmland. Vi har ikke vært heldig med været, men ellers har vi hatt det veldig bra. I dag er det en stor dag her i Sverige ettersom det er midtsommeraften og nå endelig ser det ut som været letter også. Nå skal det bli godt å komme hjem. Savner Bølla mi og senga mi. Han satte skrekken i Hundepasser Tone da han kom med en levende fugleunge i kjeften.

Nå drar vi.

I dag er vi tidlig oppe igjen, men denne gangen er det et litt hyggelig ærend. Vi skal på tur. Ikke akkurat lei meg når jeg ser ut av vinduet og det dundrer ned med regn. Får bare håpe det er litt andeledes der vi skal. Pontus er også på ferie, vi kjørte han opp til Soknedalen der min søster Tone bor på et lite småbruk. Der er det både høner, sauer, hester og en hund til, så det blir nok bra. verre for matmor som helst ville ha hatt han med. 

Så hvordan er det egentlig med klønete meg etter det store svalestupet på lørdag. Der er to blå, hovne albuer, en skulder er vond, men  stolthetener nok den som  lider mest. Ellers takk…jeg har forstått nå at det er flere kløner der ute. Nå drar vi på tur. Farvel Romolslia og regnvær…Fykensjøen neste. Så får vi holde oss på bena damer.

Au da!

Jeg er en ordentlig kløne..en kløne av den sorten som kan falle på et glatt stuegulv eller gå rett på en glassdør. I går snublet jeg i en helle midt i byen og datt rett fremover med et smell i gata. Heldigvis har jeg evnen til å le av meg selv. Om ikke ville det nok ha vært rimelig flaut å ligge der mens folk surret rundt meg. Pensjonisten som alltid er der med en hjelpende hånd prøvde forgjeves og få kjærringa på bena, mens jeg ville bare ligge der å dø. Det gjorde vondt, i bena, i armen, i skulderen og i stoltheten. Jeg lå helt til noen begynte å snakke om ambulanse da kjente jeg forsiktig etter om jeg var i live og det var jeg. Ikke kan jeg skryte på meg noen brudd heller selv om jeg håper at albuen vil bli litt  mindre vond etter hvert. 

Nå har albuen holdt meg våken store deler av natten og uansett hvordan jeg lå var det vondt så slik veldig tidlig på morgenen ga jeg opp og har siden sittet her i sofaen og tenkt at jeg gjerne skulle ha vært en gratie som med elegante bevegelser svevde over heller og stuegulv. Da hadde man kanskje fått sovet litt bedre i natt. Men slik er jo ikke. 

Er det et lite jordskjelv eller?

Min lille verden er rimelig våt om dagen, men nå orker jeg ikke klage mere på det og har bestemt meg for å bare like været slik det er. På mandag så setter vi kursen mot Varmland  og forhåpentligvis varmere traketer. Jeg kjenner i alle fall at det skal bli godt å komme seg bort noen dager selv om jeg er alt for hjemmekjær og vanligvis trives godt hjemme hos meg selv. Da jeg var i arbeid var det reisingen jeg likte minst. 

I går strikket jeg ferdig retrojakken, men jeg tror kanskje jeg må se litt på knappestolpene, skal måle litt etterpå så får jeg se. Blir vel en aldri så liten bytur for å se på et nytt proskjekt i dag, må ha noe med meg på bussturen. 

Så er det vist kommet ormer i samarbeidsregjeringens indre krets, Fremskrittspartiets grunnvoll begynner å riste på seg. Begynner vel sant og si å ligne på et lite jodskjelv. Noen skal vissnok ha svelget litt for mange kameler for å kunne sitte i posisjon. Syriaflyktninger skal etter sigende være det store stridspørsmålet. 1000 – 2000 eller kanskje 10.000 flyktninger. Man beregner kostnader og styrer verre, mens de stakkarne som trenger vår hjelp sitter i krigen og venter.