En ny dag….

I dag er vi tidlig oppe ettersom vårt nesteldste barnebarn Andreas skal være her mens  or og far er på jobb. Nå sitter vi alle fire (Pontus også) på morgenplassen og tar en rolig start på dagen. Jeg har ikke hatt mye uavbrutt søvn i det siste. Gang på gang våkner jeg med senestrekk, så er det å prøve å sette føttene under seg for å få dem strekt ut før jeg kan sove igjen. Kan ikke huske at jeg har hatt mye av slikt før, men noe skal man vel plages med.

 

Nå om dagen bekymrer jeg meg og det  er alt for mye å bekymres over. Man vil så gjerne at alle man er glad i skal ha det godt, være friske og ha trygge gode liv. Slik er det desverre ikke alltid. Det er noen store store bumper som man gjerne skulle ha rettet ut. Likevel en ny dag er i gang, en dag man ikke skal kaste bort, hver eneste dag man får  er dyrebar og alle de mennesker du bryr deg om likeså. 

 

 

Herlige dager……

Det regner igjen eller rettere sagt det øser ned. Selv om vi har hatt to fine dager nå så kunne man nok ha ønsket seg litt mere, nå når man endelig har fått kjenne på sola. 

Pontus kom hjem etter Bodøturen sent i natt med et cerifikat. Nå skal jeg ikke skryte på meg å kunne noe om slikt, men man skal vel ikke måtte vite alt om alt heller. Men vi savner han når han er borte så godt å ha han hjemme igjen. Lille gode Bølle som ikke er så veldig bøllete mere. Han har nok savnet oss han også for nå ligger han tett på oss hele tiden. 

Så skjer det mye i vår enkelte ganger lille verden nå om dagen. Terrorangrepene i helgen blir nok ikke de siste. Her er potensialet stort for mye oppmerksomhet. Og så krisen i Hellas…..hva er det for noe er det EU som er urimelig med grekerne eller er det de som ønsker å slippe å betale gammel moro. Stakkar folket mye uvisshet og bekymringer der nå. 

 

Endelig litt sol.

Anne-Lise og Kalle kom på middag i går. Så etterpå kom Per, Gullbjørg og Ingeborg overraskende på besøk. Vi burde egentlig ha fyrt opp grillen, men menyen ble bestemt dagen før i regnværet så da ble det kjøttkaer i brun saus med ertestuing og gulerøtter. Kanskje ikke den mest spennende maten, men jeg liker best å lage slik litt gammeldags mat. 

I dag skinner solen fra skyfri himmel og jeg er veldig glad for at vi er akkurat her. Pensjonisten og jeg spiser frokost på plattingen, her er ingen lyd av trafikk eller naboer, bare fuglene som synger om hvor herlig denne dagen er.

I fjor hadde vi tre fuglekasser på veggen av anekset, disse skulle egentlig bare være til pynt, men til vår store overaskelse flyttet det en fuglefamilie inn. Først var det veldig koselig å sitte å se på mamma og pappa matet de skrikende ungene.Så begynte de å bli store og foreldrene sluttet å mate dem. De første ungene forlot reiret med en gang de forstod at ingen foreldre kom tilbake mere, men en liten stakkar satt igjen og skrek sårt. Slik satt han i flere timer og det var like før jeg som er rimelig dyrekjær begynte å mate han selv. Så endelig fløy han ut. Nå vil jeg ikke gå gjennom dette en gang til så alle tre kassene er flyttet på baksiden der hvor vi ikke ser dem. Nå er det unger i alle fall i en av dem i år også, men vi hører dem heldigvis ikke. Verden er sannelig brutal for dem som må klare seg selv. Stakarene…..

 

Nå er skuldrene kommet på plass.

Her ute på trøndelagskysten har livet et behagelig tempo. Klokka tikker nok som ellers og timene og dagene går, men skuldrene kommer på en bedre plass og så er det ikke så farlig om man ikke gjør så mye fornuftig. Nå fikk jeg shinet gangen og doen som var nymalt sist vi dro herfra så noe kan jeg da henge i flagget. 

Det regnet non stop i hele går, men vi var heldige og fikk koselig besøk av svoger Johan og hans Signy. Senere på dagen skulle Jarle og Kalle sette ut båten som har ligget på land til nå. Den kom greit ut, men ville ikke starte. Nå har batteriet stått på lading hos Jarles nevø og han har allerede dratt avgårde for å prøve å starte den så får vi se. 

I dag kommer Anne-Lise og Kalle på middag, vi har sett lite til dem nå i sommer så vi har nok savnet dem litt. Nå var Anne-Lise med hit på kaffe mens gutta ordnet med båten så litt fikk vi da oppdatert oss av hverandres gjøren og laden. 

Som en skjelden, men god treat regner det ikke i dag. Når kaffen er fordøyd skal jeg se om noe der ute i blomsterbedene trenger litt av min oppmerkomhet. 

 

 

Det ble litt stilt….

Det regnet da vi var på martnaen i går. Silje og Kristian skulle få velge seg en ting hver og det var ikke helt enkelt i virevaret av plastikk og nikk nakk i smale trekk mellom boder og med masse mennesker som dytter og trenger seg på.

 Nå ble livet litt greit med en lekehund som kunne gå og en robot som Kristian etter mye om og men fant behag i. Så ble vi overbevist av to par store fem år gamle blå øyne om at en gassballong kunne heve opplevelsen enda et hakk før vi gikk for å spise middag på Burger King. Selv ble jeg ikke videre fristet av all plastikken, men vi hadde da noen fine timer med våre to yngste barnebarn. 

Pontus blel levert hos oppdretter Vibeke i går ettermiddag og er nok langt på vei til Bodø og utstilling nå. Gubben og jeg sitter ensom og alene på hytta i regnværet. Men det er fin musikk på radioen, vi skal fikse og shine ferdig gangen som ble malt sist vi var her og så får vi se om været kan vise seg fra en bedre side. Her er stille og rolig og det er godt å være her nå etter et par hektiske uker. 

Travel dag…..

Dette vil bli en travel dag. Lille Bølle skal være med oppdretter til Bodø på utstilling og må bades før han drar klokka seks. Så må vi få tak i gardinstenger til hytta før vi kjører dit i kveld. I mellom der skal jeg først på tur med Anne-Grete og Frida og så med Linda i ettermiddag og så skal vi hente tvillingene på barnehagen og ta dem med på martna i løpet av formiddagen. Skal bli godt med et par tre rolige dager på hytta nå. Man kan se å virke som en sundareklame, men man er nok ikke helt der likevel. 

Det er rart med den martanen. Nå er det stort sett bare juggel, men man må jo dit hvert år likevel. Kanskje blir man positivt overasket en gang, man vet jo aldri. Men det er vel kortere mellom spekepølser, vårruller, plastikkleker og fargerikt godteri enn mellom det som kan være noe å ha med seg hjem. Nå regner jeg likevel med at Silje og Kristian kan finne noe som fenger og da er det jo verdt det likevel. 

 

 

Fine dager og urolige netter.

I går var min søster og jeg turister i bydeler der jeg ikke farter ofte. Det bygges så mye at selv om det er min egen by så er det mye jeg ikke har fått med meg av nybygde områder og ellers forandringer. Så ser man på en annen måte når man ferdes på sykkel og har litt god tid. I går hørte jeg at man hadde forsket på mosjonsverdieen av å ferdes på el-sykkel og kommet frem til at det er en stor forbedring på oksygenopptak selv om man har litt hjelp med fremdriften. Så da har man den i tillegg til at man bare nyter disse turene.

I dag er det Harrytur som gjelder. En aldri så liten tur over grensen sammen med min andre søster er nok også koselig. Så skal vi på sykehuset i et møte litt senere i dag. Men aller først skal jeg ut på tur med lille Bølle. Lille personligheten min. Han lider ikke i stillhet for å si det slik. I natt våknet jeg av at han bjeffet på kjøkkenet. Vannskålen var tom og det var jo ikke bra. En time etter våknet gubben av at han skulle ut. Nå er det vel en rimelig sikker sammenheng mellom de to tingene. Det ene fører til det andre, men på natten kan vi nok klare oss uten disse avbruddene i den gode nattesøvnen. 

Vi har smakt på sommer….ikke det verste som finnes det.

Eter tre vidunderlige fine sommerdager er himmelen atter grå. Men samme hva som skjer nå så har vi i alle fall kjent på sommeren. I går morges var jeg hos legen for å sette på en døgnmåler av blodtrykket. Jeg har alltid litt ekstra høyt trykk på legekontoret, men ale døgnmålerer ser mye bedre ut. Får håpe det er slik denne gangen også. Det hærsjens apparatet blåser seg opp hvert kvarter på dagtid og hver halve time på natten så søvnen har vel vært bedre andre netter. Men igjen må man så må man og da kan man like godt ta det med et smil. Nå skal jeg straks sykle til legekontoret for å levere stasen og så er det over for denne gangen. 

I ettermiddag skal Astrid og jeg på Tregården som er min yndlingsbutikk her i Trondheim. En stor låve med alt hva hjertet kan begjære av pynt og stæsj til huset. Desverre skal låven rives og da blir det ikke mere Tregården. Nå har det vært avviklingsalg i flere måneder så det er vel ikke mye igjen. Synd at alle slike spesialbutikker har så vanskelig for å drive. Det er vel snart bare Nille, HM og Dressmann igjen og de er over alt. Ikke det at det er noe feil med dem, men litt morsomt å kunne se litt annet også. 

Nå er jeg litt trøtt, men kaffen i kruset smaker godt og så får jeg si som min mormor brukte å si…sove kan du gjøre når du er død.