Nå ja…….

Her ute på Trøndelagskysten har vi hatt et par hardbalne dager med regn og temperaturer nede i 4 kalde pluss grader. Det er omtrent slik det ofte er midt på vinteren. Nå har vi jo vært opptatt med maling inne, men nå i dag må jeg ut å gå en tur, mens pensjonisten maler kjøkkentaket. Nå har vi nettopp hatt besøk av svoger Ole-Martin som stoppet her på vei hjem. Blir ikke været snart bedre tar vi nok samme veien om en dag eller to. Man har litt flere bekvemmeligheter hjemme og når været er dårlig kan man like godt være der. 

I skrivande stund så har regnet stoppet og jeg tenker å lure meg ut en tur. Så får vi se hva dagen bringer. Ellers er det jo fint vær til strikking, lesing og så er det jo TV. 

 

Hallo …det regner……

Hele dagen i går regnet det. Sitter vi inne hører vi regnet slår på taket, noen stunder er det helt greit til og med litt koselig å sitte her hvor naturen er så tett innpå å nyte at husene har tak og regnet kan ikke gjøre oss noe, mens andre stunder ser man bare tåken langt nede i fjellsiden, veggene kommer i mot deg og alt er bare trist. Jeg er av dem som må ut hver eneste dag, det å bare sitte inne gjør meg rastløs og tullete i hodet. 

I dag må jeg i alle fall en tur til Kyrksæterøra for å handle. Jeg mangler bare et par matvarer, men jeg er ikke av dem som er vant til å planlegge handlingen ettersom det er kort vei til nærbutikken der jeg bor. Her derimot må man i bil og da er det plutselig en annen sak. Burde vel lagt litt mere i det enn å handle etter innfallsmetoden slik jeg vanligvis gjør. I år har vi for første gang ingen butikk her ute. Det var vel ikke all verden før heller, men en liten butikk der man kunne få tak i det aller nødvendigste. Det er et savn for oss også, men litt verre for de som bor her ute. 

 I kveld er vi bedt bort på middag hos Anne-Lise og Kalle. Så blir det litt sosialt i dag i alle fall. Her jeg sitter hører jeg regnet dundrer ned. Når jeg ser utover sjøen er det hele grått og litt trist, men Pontus ligger tett inntil meg, pensjonisten er i gang med frokosten og jeg selv lider ingen nød. Jeg er i gang med Jarles Mariusgenser… nummer åtte i rekken av Mariuser. Det er noe som heter at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Får vel strikket en cm. eller to ekstra i dag.

 

 

Endelig på hytta igjen…..

Sent i går kveld kom vi hit ut på hytta. Dagen hadde vært fin slik værmessig og selv om det ikke var meldt noe særlig til vær de neste dagene så bestemte vi oss for å dra. Vi har en del malingsarbeide inne i hytta som kan vært tidsfordriv en to-tre regnværsdager. Taket som per i dag består av furupanel som har stått lenge nok til å bli mørkt i fargen skal få et par strøk med hvitmaling. Yttergangen som er malt lys fra før trenger en liten fornying med maling. Har man en gammel hytte så er det alltid noe. 

Her er egentlig litt trist når tåken liger langt nede mot sjøkanten, og så når været er snill med oss virker det veldig mye bedre. På turen utover i gårkveld  så vi fem elg, to rådyr og en stort antall hjort. Et stede stod elgen på den ene siden av veien mens jordet på den andre siden var full av hjort. Selv om det er mye slikt vilt her ute så er det like fantastisk hver gang man kommer tett på. 

Nå i dag tror jeg det blir litt slaraffenliv, kroppen trenger en rolig dag nå kjenner jeg. 

 

Hverdagsen…..

Man lærer mye når man har en ivrig nyhetsformidler sammen med seg ved frokostbordet. I dag lærte jeg at Bunnpris skal slå et slag for de grønnsakene som ikke er perfekt. Nå bryr jeg meg ikke særlig om hvorvidt guleroten er ben eller skjev så gjerne for meg. Kan det påvirke prisen også er jeg fatisk positiv til den greia. En hegre har landet i en innhegning med sultne tigre og har berget livet…det er jo hyggelige nyheter for hegren om kanskje tigrene kunne ønske det andeledes. Når man tenkr på alle oss her i byen, eller her i landet, eller her i verden så slipper man ikke opp for tema med det første.  

Her i min lille del av verden er det ikke mye som skiler seg ut fra hverdagslivet for øvrig. Nyhetene er liksom litt mindre, her er ingen tigre eller andre slike ting, men pensjonisten så da en hegre her om dagen. To fireåringer som bir fem om noen dager var her på middag i går. De var opptatt av den feiringen og skulle invitere noen unger hver fra barnehagen. Mamma hadde vist Kristian et bilde av en sjørøverkake på pcèn sin og den skulle han spise på bursdagen. mor stilte opp med Oreokake og etter det første stykket erklærte de at de skulle ha med resten hjem. 

Her skinner solen litt gjennom skyene, men værfolkene sier at det skal bli regn. Nå tenker ikke jeg sitte å bekymre meg for det for sykkelstien lokker og jeg tenker å ta eg en tur etter at lille firbentingen er luftet og ting ellers er på stell. 

På gamle stier.

I går var vi på sykkeltur igjen. Denne gangen til et sted hvor jeg bodde fra jeg var 10-11 år og frem til jeg giftet meg som 18-åring. I huset der vi bodde er det restaurant nå, men ellers er ye slik det var den gangen. Kanontårnet står like majestetisk, vollene der fem barn sprang rundt er like grønne og fine og utsikten er like herlig. Tok noen bilder med mobilen så det ble ikke helt bra, men likevel.

 

Her er huset vi bodde i.

 

Kasemattene.

Huset igjen.

 

 

Litt av en utsikt.

 

«$%##%%&/(^*

Elektronik er nok ikke helt min ting. De spiller liksom ikke helt på mitt lag. Kanskje litt av den grunn blir jeg helt satt ut når det ikke fungerer. I dag for eksempel var vaskemaskinen helt svart. Jeg prøvde å godsnakke med den, men den var ikke motagelig, så da var det bare en ting å gjøre…nemlig rope på pensjonisten. Han kom…så på meg som om jeg hadde tatt maskinen ut for å banke den, trykket litt her og litt der og maskinen malte som en katt.  

Likeså komfyren, den nye induksjonsovnen som ikke liker å bli vasket, Så snart jeg er det med tuen setter den i gang å ule…så slår den seg av. Nå er jeg av dem som søler når jeg rører, så dettte skjer av og til. Så prøver jeg å få den i gang igjen, men den godtar ikke fingeren min. Jeg rykker og trykker, men like svart er den. Da er det bare en ting å gjøre…rope på pensjonisten…som kommer….ser på meg som om jeg har tatt den med ut å banket den…trykker her og trykker der og den maler som en katt. 

Ikke forstår jeg hvorfor man må ha så mange program i en vaskemaskin. Jeg bruker to…et til ull  og ett til alt resten. Alt annet komliserer bare. 

Vel overstått….

Det ble faktisk en grei 17. mai i går. Været var i det kjøligste laget, men det var opphold og da må man være fornøyd. Vi dro til byen for å barnetoget sammen med Hege, Bjørnar og ungene. Fant til og med plass på en kafe hvor vi hele gjengen, pluss to venner av dem og to av oss presset oss sammen rundt et firemannsbord. Det var flere enn oss i samme nøden og masse folk gikk rundt for å se etter ekstra stoler. Men med en unge hver på fanget og en drøss med ekstra stoler fikk vi da oss en kopp kaffe. Så var dte tivoli i byen og tivoli er ikke det verste ungene vet. Mormor og morfra derimot frøs og ble ikke veldig lenge. Vel hjemme var det bare å få av seg bunaden, pynte pavlovaen og gå ned i gata på grillmat. Bjørnar kan dette med å grille og maten i går var ikke noe unntak. 

I dag er det heldigvis hverdag igjen og nå skal det være hverdagsmat. Magen min tåler ikke mange 17. mai måltider etter hverandre. Havregrøten og dens like egner seg bedre om man skal holde det trollet i ro. Nå skinner solen og Pontus og jeg skal ut på tur. Så må jeg på apoteket og da tenkte jeg å sykle opp dalen her til nærmeste utsalg på Heimdal. Så i kveld er Linda på plass igjen og da blir det en ettermiddagstur med henne. 

Det er koselig med festdager, men hverdagene er ikke så verst de heller. 

 

DEt blir nok en bra dag….

I går møtte vi Tone og Esten på frokost. Esten fikk sin nye Mariusgenser ,(nummer syv av de jeg har strikket) mens vi fikk egg fra deres frittgående høns. Da snakker vi frittgående i den forstand at de kan gå ute. Det smaker godt når man vet at dyrene som produserer maten kan ha et nogen lunde godt liv. Jeg har blitt så var på slike ting. Selv om jeg alltid har væt glad i dyr og vært negativ til mye av dyreholdet har det ekskalert på en måte slik at jeg føler det er mitt ansvar å vite at dyrevelferden er tatt på alvor. Nå har Sør-Trøndelag fått sitt eget dyrepoliti som en forsøksordning og jeg er i alle fall veldig glad for det.

I dag ser det ut som om vi får noen stunder i solen, men skyene er ikke langt unna så vi får se. Litt senere skal pensjonisten og jeg skal sykle til byen for å se litt på livet der. Formen er ikke helt der, spyttkjertlene klikker igjen og jeg ser ut som en hamster. Nå er jeg henvist til sykehuset igjen, men vet ikke helt om jeg vil ta bort enda en. Jeg er nok tørr nok i munnen fra før. Men noe smått skal man vel slite med og så lenge man er oppegående så skal man vel ikke klage. 

Tenk at vi har 17. mai allerede i morgen. Bunaden er tatt frem og klar til å brukes, må bare glatte litt over skjorten så er jeg klar for en fin dag. I går snakket jeg med mitt nesteldste barnebarn Andreas om hvor heldige vi er som bor her i landet, vi har fred mens mange andre lever i krigsområder, vi har mat mens andre sliter, vi har alle basisbehov dekt gjennom staten, mens andre mangler både skolegang og helsevesen som fungerer. Han har nok hørt litt før både i skolen og hjemme og det var litt godt å høre at han har omtanke og hjerte for alle de som ikke har det like godt. 

Nå skal vi snart ut på tur. Det blir nok en fin dag…….