Sanne ord…..

Når du er lykkelig,
skal du se dypt i ditt hjerte,
og du vil oppdage at bare det
som har gitt deg sorg 
kan gi deg glede.

Når du er ulykkelig, 
skal du igjen se inn i ditt hjerte,
og du vil oppdage at du gråter
for det som før har gitt deg lykke.

Noen av dere sier:  
“gleden er større enn sorgen”,
andre sier: “Nei, sorgen er størst”.

Men jeg sier at de er uatskillige.
Sammen kommer de, og når den ene
sitter alene med deg ved ditt bord,
skal du huske at den andre
sover i din seng. 

(Fra “Profeten” av Kahlil Gibran.)

Å slik går nå dagan…..

Våre to yngste barnebarn har nattet over. De startet fint og pyntelig i sin egen seng, men det tok ikke lege etter at vi hadde lagt oss før de var i vår seng begge to. En gubbe, en kjærring, en hund og to stykk barnebarn er litt i de meste laget i en seng, men slik ble det. En sparket, en snakket og den firbente prøvde å få tilbake yndlingsplassen sin i mellom putene. Etter an halv evighet sovnet de heldigvis, men det gjorde ikke saken mye bedre, de sparket, roterte og natten ble en smule urolig. 

Så i morges våknet jeg av et vått kyss på kinnet og en uthvilt og aktiv Silje meldte seg til en ny dag. Så har det vært kakao og grøt til frokost, vi har tatt frem stofflapper og perler og diverse annet som finnes i mormors hobbyrom og begge to har laget seg mye rart som de skal ha med seg hjem. 

Nå leser morfar Karset og Petra hilser på kongen og alt er rolig en stakkers stund. 

Trøndere……

En av de tingene som kjennetegner en trønder er at han er opptatt av været. Man tenker på det, snakker om det og lever i det. Så da i real trøndersk ånd kan jeg til min store glede si at det er sol og oppholds i dag. Når det endelig er en slik dag kryr vi ut og bare elsker det. I dag har jeg frisørtime, men jeg skal jo frem og tilbake dit så da blir det litt frisk luft med på kjøpet. Tenkte meg innom Plantaskjen også da for å kjøpe en plante til bordet på verandaen. Det har jo vært så kaldt og surt at vi har utsatt det med å plante ut der enn så lenge. 

Nå om dagen har jeg store problemer med å huske slike ting som avtaler og planlagte gjøremål. Det har med sykdommen å gjøre så jeg er på en måte litt unnskyldt, men blir likevel irritert på meg selv når jeg glemmer ting. Det er egentlig litt rart for de siste 20 årene av min arbeidskarriere ble jeg rimelig vant til å sjonglere mange ting samtidig og nå henger jeg ikke alltid med på det lille jeg har av ting å huske. Men man har heldigvis en pensjonist som er suveren til å huske og en kalender på mobilen som man kan legge inn varsel på så det går som regel bra. 

Ellers i helgen blir det nok litt etter innfallsmetoden…det er vel noe av det som er litt deilig nå om dagen. 

 

Været, husarbeide og retorik…..

Jeg prøver å si til meg selv at været ikke spiller så stor rolle, men når man har hatt så mye dårlig vær som vi har hatt nå så kjenner man at det er faktisk ikke slik. Nå hadde vi en dag med nydelig, men kaldt vær og i dag regner det igjen. #&(#(#%(&)()==/$%&/( Nå kjenner jeg vel slik omtrent til hvor regent kommer fra og hvordan det går til, men det må da en gang bli tomt. 

I dag skal vi kjøre min søster hjem til Soknedalen.. Så skal vi stoppe på turen for å drikke kaffe. Vel hjemme så trenger leiligheten en kjærlig husmorhånd og jeg har jo et par slike så da blir det vel en råd. med et. Så er Mariusgenser nummer åtte på pinnene og den roper på meg fra strikkekurven. 

Vår kjære statsråd Eriksen er litt av en retoriker. Når det nå viser seg at de av våre uføre som har den laveste inntekten taper mest kunne det vel være en vrien oppgave for de fleste å overbevise folk om at de ikke taper penger. Men om man definerer ordet tap med at det betyr tap over 6000 i året har man ikke tapt noe vestentlig. Og når noen bestrider den retoriken så er det et argument igjen..nemlig at mange jobber jo litt. Nå er jeg ikke uenig med Eriksen i at inntekt må gå til fradrag på trygden, men i hovedsak er vel uføretrygdede uføre så da er det vel ikke nødvendigvis noen arbeidsevne. 

Vi sykler vi….

I dag er det endelig en regnfri dag her i Trondheim. Gubben og jeg har…gjett hva…vært på sykkeltur. Jeg er laget litt ensporet så her er det enten eller. Sykler man så sykler man og så ofte man kan. Jeg blir nesten litt manisk når jeg setter i gang. Nå har jeg akurat tid nok til en kopp kaffe og så er det  ut på tur igjen..denne gangen med Linda og da får sykelen stå igjen hjemme så  joggeskoene får lov til å slites litt. I dag syklet vi til den andre siden av byen til en bydel som heter Lade. Så stoppet vi litt i midtbyen for å ta litt drikke og se litt på det urbane livet før vi syklet hjem igjen. 

I dag fikk jeg innkalling til tjeneste som meddommer i nok en rettsak, men ikke før i september heldigvis. Når jeg ser ut av vinduet ser jeg at det skyer over igjen. Ikke særlig overraskende det etter som det var meldt finvær bare en dag. Blir det sånn at man orker være ute skal jeg begynne å tenke på å plante liitt på verandaen. Ikke ofte vi er så sent ute, men det har bare vært så kaldt. 

 

Nå i dag.

Nå er vi hjemme igjen etter fem regnfulle dager på hytta. Nå sies det at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe..og et hvitt nymalt tak med mere er vel et bevis på dte. Hadde solen skint hadde vi nok ikke holdt på inne på denne måten. På vei hjem i går kjørte vi innom min svigrinne Dorthea og hadde et par fine timer sammen med henne. Snakk om å ha drømmetomten, 50 meter fra sjøen og en flott utsikt. Hun kan bare ta fiksestangen…rusle de 50 meterne ned til sjøkanten og fiske sin egne middag. 

PCén min har opført seg rart et par dager, den skiftet startside av seg selv og denne nektet å bli tatt bort, så åpnet den all mulig reklame uten at noen hadde lagt opp til det. Men heldigvis er ikke ekspertisen..i min i verden i form  av svigersønnen…langt unna. Han kom trykket litt her og trykket litt der..fingrene gikk i verdensrekosrdfart og så var alt greit igjen. Bjørnar er toppen..alltid villig til å hjelpe. Svigermors drøm. 

I går kveld var det generalforsamling i vårt borettslag. En herlig dynamikk der. Borettslaget står ovefor en stor rehabilitering og styret har nok sine store beslutninger å ta.Beslutninger som har betydning både for våre levevilkår og våre lommebøker. 

NÅ i dag er dte morgentur med lille Bølle som teller, kanskje en sykkeltur og så er det jo pannekakedag. 

 

Vi maler enda……

I går bestemte vi oss for at nå har vi hatt nok regn og begynte å tenke på turen hjem. I dag er det faktisk opphold i alle fall så langt… så vi får se. Nå er vi ferdig med å male taket i stuen, kjøkkenet og på do. Har malet vegger også på sistnevnte og har entreen igjen. Det er ikke store greia så det er gjort på et par timer.  Taket trenger et strøk til, men det blir en annen gang.

Så har min gode svigerinne Dorthea problemmer med gressklipperen og da er det godt å ha en bror som kan hjelpe. Så dit må vi uansett en tur i løpet av dagen. Når jeg ser ut over sjøen nå ,er det rene idyllen, en måke flyr sakte over sjøen, de er nydelige i sitt rette element, ikke som når vi ser dem skrikende over kaffebordene i tettbygde strøk. En båt tøffer langsomt inn mot marinaen et par bukter lengre borte, sjøen er glatt som en barnerompe og speiler omgivelsene. Men skyene kommer sigende og det borger for et annet vær utover dagen. Men likevel akkurat nå er alt på plass og akkurat slikd et skal være. 

Ha en fin dag.

 

25.05.2015

Vi er fremdeles på hytta og det regner fortsatt. Dagen i dag er litt spesiell ettersom to av våre barnebarn har fødselsdag i dag. Nå fortsetter vi med malingen har bare litt igjen inne i hytta. Så står gangen for tur. 

I går ettermiddag tok vi et avbrekk å dro for å besøke Signy og Johan på deres hytte noen kilometer her i fra. Mens vi  var der kom også deres sønn og barnebarn på 9 år. Niåringen hadde helt klart et kunstners blikk. Hun tegnet to tegninger..begge like imponerende. Blir ikke overasket om vi får se mere fra den kanten etter hvert. 

 

Tenk det Fem år i dag. Kristian. Stor klem fra mormor.

 

Og Silje. Stor klem til henne.