Kanskje ikke så lurt…..

Etter en uke fred er nå hyttas befolkning økt med et par hundre prosent. Det er en helt annen sak for å si det slik, men veldig koselig. Nå er ikke været like hyggelig, men det er vel slik at det gamle siende om at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær fremdeles gjelder. Vi må nok ut en tur etter hvert. 

Pensjonisten og jeg som nok er litt over middes mosjonister har gått en 4, 5 km. tur rundt i nærorådet hver dag mens vi har vært her. Vi er nok litt kjedelige slik at vi gjør det samme om og om igjen. Likevel har vi begge og ikke minst lille Bølla stor glede av det. Bølla har det travelt om dagen. Han skal bite i stykker alt av leketøy som ligger på gulvet rundt om kring. Med en gang noe detter ned av bordet er han der og plukker det opp. 

I går tok vi en flertallsbeslutning og stemte for grillmat til middag i dag. Nå når jeg ser ut kan det nok være en dårlig ide, men grilles skal det enten det ryker, fyker eller snør slik det kan gjøre her. Kan bli en utfordring, men hvem tar ikke en slik på strak arm. 

 

Slik er det her.

En av de påskegjestene som skulle komme i går ble syk så de kommer ikke før i dag. Nå har været vært slik at de har ikke gått glipp av så mye enda, men likevel. Nå sitter vi fortsatt alene og venter på å høre på påskelabyrinten på radien. Ingen påske uten og så kan man av og til finne frem til et reisemål eller to og da er det skikkelig moro.

 Vi har en tur her ute vi går stort sett hver eneste dag. Den går her oppe på en smal vei bort forbi Trygvehuset, neibenken, spøkelseshuset, så om litt kommer vi på toppen av Grindbakken og får en treat i form av en fantastisk utsikt helt over til Hitra, så går vi mitt yndlingstrekk på turstien som nesten er som en alle, gjennom skogen og kommer hjem igjen. Turen er omtrent 4,5 km så for oss er det perfekt i lengde og innhold. 

Vi har en jabenk, en neibenk og en surapellebenk. Disse ble oppfunnet for å motivere Andreas til å gå tur. da han var liten. Det blir straks litt mere spennende når man legger til litt slik. Når man sitter på jabenken har man ikke lov til å si nei, selsagt blir det da motsatt på jabenken og surapellebenken der er det ingen som vil sitte på. Så er det spøkelseshuset da, vidunderlig skummelt og forlatt for femti år siden. Utsikten er nok heller en motivasjon for en voksen estetiker som aldri blir lei av det vakre synet og stien gjennom skogen med løvtrær på begge sidene er bare koselig. 

I dag er det sludd og litt grått vær og ikke særlig koselig. . Men hvem vet i morgen er en annen sak. 

 

Det snør……

Jeg bryr meg ikke om å se værmeldinger, men er man trønder så unngår man ikke å få noe med seg likevel ettersom været er en innledning til mange samtaler trøndere i mellom. I alle fall er ikke de meldingene vi får med oss nå om dagen veldig hyggelige, regn, sludd og torden er ikke det man håper på i en liten hytte i hutti teita. Spesielt for Hege, Bjørnar og ungene som kommer i dag hadde det nok vært en litt bedre ferie dersom været viste seg fra godsiden. Men så er det ikke mye man kan gjøre med slikt annet enn å gjøre det beste ut av det. 

I går var det såpass ute at man kunne nyte et par timer i solveggen før man frøs inn, nå ser jeg ute at det snør så her har ikke værfolkene forlovet seg. Nå må jeg likevel kjøre en tur til Kyrksæterøra for å hente medisin. Var der i går også for å handle inn, men jeg er flink til å glemme så da må man bare bite i det sure eplet. 

Men først skal jeg høre på Viggo Valle å se om man kan klare en oppgave eller to. Man vet jo aldri man kan jo finne på å overraske seg selv.

 

Fikk denne boken av min venninde Linda og for å si det slik den holder det den lover.