Canasta da!

Solen strålte inn på soveriommet da jeg våknet i morgen, men det var vist bare en snarvisitt så nå er alt grått igjen. Pensjonisten som har stått opp før meg har lovet å være med på tur litt senere så da er alt ok for meg. Må benytte meg av dagen i dag for i morgen er det meddommerjobb i strafferetten som venter. 

Vi kjørte til Støren i går og var først på kirkegården der mine besteforeldre på farsiden ligger for å pynte opp etter vinteren. Så møtte vi Tone, Odd og Esten for å spise middag sammen. Vel hjemme hadde vi et par timer til rådighet hvor den maskulene delen av vårt parforhold fikk kose seg med fotballkamp. Gledesropene sa meg at her gikk det veien for Rosenborg og opptellingen fra husets egen kommentator orienterte om det ene målet etter det andre i rett ende av banen. Så var dagen reddet for han og bra var det for vi skulle til Gerd og Kjell for å spille Canasta og der ble det ikke noen gledesrop på han….. for å si det slik. 

 

 

 

Ingebjørg Brattland og Odd nordstuga i dag!

Nydelige visemusikk fra min favorittcd «Heimafrå» med Ingebjørg Bratland og Odd Nordstuga flyter behagelig og vakkert fra høytalerne. Den har vært spilt mange ganger de siste dagene slik jeg har for vane med den som akkurat i dag er favoritten. Sist uke var det Dier Stratis og Brother in arms. Jeg tenker alltid på min far når jeg spiller den etter som den ble spilt i hans begravelse, men den har vært en favoritt lenge før det. Noen ganger leter jeg frem gamle yndlinger på You Tube og har en kosestund for meg selv med de «gode gamle» fra min ungdom. Jeg likte mye musikk da som nå. Jeg kan høre visesang både norsk og amerikansk, opera der musikk av Verdi er favorittene da særlig Rigoletto, jeg kan spille Frelsesarmeens søndagskolemusikk og så vanlig populærmusikk i tiden, men de gode gamle sitter nok enda fremst i pannebrasken. 

Nå ringte nettopp vår datterdatter og spurte om å få komme på besøk og det kan hun selsagt få gjøre. Brødrene var her i går sammen med sin far så da kan hun jo ha gått glipp av no. Hun hadde nye kjole så det ble en liten diskusjon med mor om hvorvidt hun trengte ha noe utenfor hørte jeg, men det ble nok som mor ville for her er surt og kaldt. Litt senere skal vi møte søster Tone på Støren for å pynte opp våre besteforeldres gravsted. Blir nok middag sammen også tenker jeg. 

 

En gris?

Skal man kunne være tilfreds og kose seg med  hverdagene trenger man av og til noen avbrekk. Mine avbrekk er ikke alltid de store begivenhetene,  fyrverkerier eller kjempeeventer, men heller noe overkommerligt og kanskje litt spesielt. Jeg prøver å få til noe lite hver eneste dag slik at jeg ikke skal bli for bekvem med sofaen og hverdagslivet. I går for eksepel gikk pensjonisten og jeg en 6 kilometer tur opp til nabobydelen Søbstad og gjenbrukstorget der. Ryggsekken ble vel ikke tyngre av den grunn, men litt mosjon ut i Guds frie natur er vel heller ikke å fnyse av. 

I dag skal Anne, pensjonisten og jeg til min yndlingsbutikk her i byen, nemlig Tregården på Ranheim. Her kan man finne alt hva hjertet måtte begjære av stæsj til huset og litt til. Så er det kafe der slik at den maskuline delen av gjengen kan sitte i fred og ro med kaffen og avisen når han har gått lei av alt det andre. Noe som vanligvis går ganske radig. Nå frekvenserer vi ikke denne perlen så alt for ofte, vanligvis er det forbeholdt et besøk i adventstiden, men hvem vet kanskje blir det litt oftere likevel nå. 

I går strikket jeg ferdig katten min. Mitt nesteldste barnebarn Andreas trodde riktignok det var en gris og ble mektig imponert over mormoren som kunne strikke griser. Det hadde vel kunne vært en bra fordel det å kunne strikke seg en gris til jul, men nå holder jeg på at det er en katt, men bare slik for å imøtekomme Andreas har den fått navnet Nøffe.

Nå er det snart tid for morgengrøten og så er jo dagen i gang. 

 

Uff glemte det nå igjen!

I dag skal denne kjærringa på tur om det ryk eller fyk. Nå ser det ikke slik ut, men det regner noe man må kunne tåle. Skulle til å si at skinnet er vanntett, men er det egentlig det? Det er i alle fall slik at jeg har et ærend på apoteket og ærend som ikke veier for mye er en bra motivasjon for å få litt mosjon med på kjøpet. Så da blir det dalen opp til City Syd og alle dens herligheter, men for min del skal jeg nøye meg med varer fra apoteket og en kopp kaffe.

Jeg har en del problemmer med å huske ting, så enten legger jeg inn en påminning på mobilen dagen før avtaler eller så får jeg noen til å minne meg på det. I går hadde jeg lovet å komme på lysparty hos Astrid og glemte det elegant, men Astrid kjenner meg godt og ringte på ettermiddagen for å høre om det var slik at jeg husket det. Nå er ikke slike party med det kjøpepresset man kan føle der min favorittsyssel, men det var faktisk litt koselig. En av de andre damene viste seg å ha hytte like ved oss uten at jeg kunne huske å ha sett henne før. Verden er ikke så stor bestandig når man begynner å s akke med folk. 

 

Noe er jo bra.

Det er fortsatt et ufyselig vær her i trønderhovedstaden. Nå gjelder det fortsatt å være optimist så om man tenker litt videre så er dte fortsatt ting å glede seg over. Det er en bra ting at husan har tak og at vi har tørre klær i skapet. Så hva er egentlig problemet da. I dag skal Anne og jeg på bytur for å møte damene hennes som nå etter hvert begynner å bli litt mine også. Det er i alle fall veldig koselig med noen slike avbrekk i hverdagen. 

Våre fire grupper med gode venner på stortinget virker til å ha litt problemmer om dagen. Et av dem er som kjent asylbarna som både KP og Venstre har stor bekymring for. Nå er man vel ikke menneskelig om man ikke har et hjerte for disse som er født og oppvoksen i Norge og særlig når man ser bilder av dem der de er nå. Men likevel er det vist vanskelig. Så er søndagene da…er de hellige eller ikke. Nå kan jeg leve resten av livet uten å handle på søndager og det virker som veldig mange her i landet er enig med meg der, men er man for fritt frem på alle områder så må man vel være for det også. Kanskje skal vi avskaffe Brustadbrua og ha noen åpne butikker som FP sine medlemmer kan handle i. Så kan jo ogå deres medlemmer som er så for slike ting sitte i kassa der også mens vi andre holder helg. 

Nå er dte ikke enkelt når det er mange om benet og benet kanskje kunne ha vært litt større og saftigere. Nå må vi nok berømme Fru Solberg en god politisk nese etter som hun har greid det kunststykke å sjonglere disse fire politiske ballene så lenge. Selv om jeg nok kunne tenke meg en annen politsik ledelse. 

Hvitveis – hurra!

I går fant jeg årets første hvitveis  i solhellingingen nede i veien her. Nå kommer det ene vårtegnet etter det andre og lover at vår skal det bli bare vi er litt tålmodige. Jeg plukket med meg hvitveisen for å vise den frem for pensjonisten, men da jeg kom hjem var den ikke der lengre. Men om et par uker om alt går som det skal vil hele bakken der være dekt av et hvitt teppe av hvitveis. 

I dag skal vi på vårt måndetlige möte i «transporten». Så har jeg et par ærender i byen før vi drar hjem igjen. Vel hjemme så er en ny kofte i ferd med å bli ferdig. Nå har jeg bare vrangbord og knappestolper igjen. Denne er strikket ovenfra og ned og da slipper man mye av monteringen. Likevel må den syes og klippes opp foran, noe som er det verste jeg gjør. Bruker å ta det tvert så ikke den lille eklingen som sitter på skulderen min og prøver å overbevise meg om at det kan vente får det som hun vil. 

Vel hjemme…….

Så er vi hjemme etter noen herlige dager på hytta. Selv om det har vært veldig dårlig vær har vi kost oss på hytta. Det er noe med den første turen om våren, noe herlig gjenkjennende, det er som å komme hjem etter et langt fravær. Lille slitne hytta vår, der hvor vi har hatt så mange fine stunder både alene og med andre. Mange år med mine foreldre i annekset og nå når det de fleste gangene bare er oss tre. Pontus som nyter det å kunne gå fritt rundt om hytta, gå ut og inn som han vil, heldigvis har han enda ikke vist tegn på å ville gå av sted for seg selv, men holder seg i nærheten. Været kan man ikke gjøre noe med så det får være som det er, men synd for Hege, Bjørnar og ungene da at de ikke fikk noe særlig utetid.

Nå som vi er hjemme skal vi prøve å få litt frisk luft i dag, men det regner her også. Må en tur på vaktapoteket også etter som jeg er gått tom for den medisinen jeg må ha. Skulle hente ut på apoteket på Kyrksæterøra, men der var det tomt, så det begynner å bli prekært. Så ringte Linda å spurte om vi ikke kunne ta en tur i kveld og jeg er jo ikke tung å be. Det hjelper både på psyken og formen med en tur ut.

 

 

 

 

Nå drar vi hjem….

Inne i hytta er det varmt og påskefint, men ute sludder det fremdeles. Denne påsken har nok ikke vært det vi ønsket oss værmessig, men mye annet har jo innfridd i forhold til forventningene. Hege, Bjørnar og ungene dro hjem i går. Kristian stakkar har vært syk hele tiden mens de var her og for han var det sikkert godt å komme hjem nå. På vei hjem var vi alle sammen inom kafe Koselig på Kyrksæterøra for å møte Anne-Lise, Kalle, Tove og Tobias. Det ble stille og rart etter at alle dro, men vi hadde et stort lammelår som vi ikke kunne spise alene. Vi ringte derfor til svoger Ole og hans Grete å be dem på middag. Penjonisten tok på seg kokkeluen og laget en deilig middag for oss andre tre. 

Nå i dag våkner vi til et ufyselig vær og har bestemt oss for å dra hjem. Nå må vi bare rydde vekk alt påskestæsjet, pakke sammen mat og så prøve å komme oss tørrskodd bort til bilen.