Den senga er jo litt for god…..

Jeg som er et typisk b-menneske, er som b-mennesker flest, altså sent oppe i den ene enden og sent oppe i den andre. Nå er jeg også grådig på tiden og vil helst ikke sove bort flere timer enn det jeg må, tiden er dyrebar og vi har alt for lite av den.. Dette gikk jo fint så lenge jeg var i arbeid, men etter jeg ble uføretrygdet ble nok sengen alt for god om morgenen. Så god var den at jeg måtte være litt streng med meg selv og si at ok du er glad i sene kvelder og da blir du trøtt om morgenen, men du skal stå opp når klokka viser noe med åtte. Det tok jo ike lang tid før jeg hadde regnet ut at noe med åtte det kunne i verste fall være kvart over. Jeg kunne nok la meg overtale til å tenke at det er jo noe som heter tyve over også, men da måtte jeg være litt streng igjen og si at kvart over er det siste som på trøndersk er noe med åtte.  Så da står jeg opp senest klokka kvart over åtte og det er vi tilfreds med. 

Så må jeg fortele at jeg hadde et par hyggelige timer sammen med «Fruens vilje» Connie i går. Merkelig hvor mye man kan ha å snakke sammen med noen man i utgangspunktet bare kjenner gjennom bloggen. Nå har hun vært her så det var ikke første gangen. Hun er i alle fall en herlig flink dame.Connie er den andre jeg har truffet av bloggdamene, den første var Bibi som har blitt en god venn etter hvert. Hun er nyoperert nå etter at hun brakk benet på tre steder. En skikkelig positiv dame som er lett å bli glad i. 

I dag skal jeg treffe min søster Gerd til lunsj på Bakklandet som nok er min yndlingsbydel her i Trondheim. Håper bare at Mariusgenseren jeg har strikket til henne blir passende. Hun hadde jo egentlig ønsket seg den til 60 årsdagen, men det er jo ikke før i juli og selv om hun nok kan vente til da kan nok ikke jeg vente så lenge. 

Koselig det da…..

Min bloggvenninde bedre kjent som Fruens vilje sendte meg nettopp msm og spurte om vi kunne møtes i Trondheim i dag. Hun er i byen på grunn av behandling og hadde et par timer å slå i hjel før det. Skikkelig koselig blir det å se henne igjen. Men nå er ikke jeg  akkurat kjent for å være i gang særlig tidlig på morgenen så da ble det aktivitet i leiren. Nå må jeg skynde meg ut med lilel Bølla og så ned med bussen til byen.

Det er merkelig slik at vi på mange måter blir veldig kjent med hverandre gjennom det vi skriver og slik jeg har lært henne å kjenne slik er hun. 

Årets første…

På mandag fant jeg årets første hestehov. Den stod stolt og fin og gul sammen med en tre fire andre i en solvendt helling og ga tro på at det ikke er lenge nå før det er skikkelig vår. Nå burde den nok ha ventet en uke eller to slik at temperaturen var bedre tilpasset det som må ha varme for å overleve, men jeg må innrømme at jeg ble skikkelig glad for å se den. Egentlig litt rart med hestehoven, den er så kjærkommen i starten og så er den liksom over alt og ikke like lekker senere. 

I går kveld ble jeg ferdig med min søsters Marius genser. Hun hadde ønsket seg en til 60- årsdagn i juli, men ettersom det likevel er ferdig kan hun jo bare få den nå. Jeg liker å bli ferdig med et arbeid, det gir en tilfredstillelse i seg selv, men mest for at dte betyr at jeg kan begynne på noe nytt. Har garn til en uglepute jeg har tenkt å strikke og så blir det genser til mitt eldste barnebarn etterpå. 

Så er Jageland vraket…jeg liker ikke ordvalget, men det er vel kanskje realiteten. Dersom man går bak ordene og ser menneskene  er det litt brutalt, bli hengt ut i media som en person man ikke vil ha, vraket. Nå var den nye lederen av Nobelskomiteen voksen nok til å ta et lite oppgjør med det, men dog. Mens Jageland blir vraket…møtes regjeringskameratene for å vaske opp det siste skittentøyet. Erna har nok litt å stri med hun også som skal temme disse løvene. Skulle ikke tro den jobben var så mye å trakte etter. 

 

Dyrekjær….

Noe som virkelig går inn på meg er når noen er vonde mot andre vesner. Nå om dagen har det vært rettsak om en som på en bestikalsk måte druknet hunden sin. Hvordan noen kan ha så lite empati at de bevist og uten skrupler gjør slike ting er for meg uforståelig. Er jeg for dyrepoliti i Norge. Absolutt….Vi kan jo gjøre noe selv også, om vi vet om slikt, har sett det, være emd Dyrebeskyttelsen som taler de umælendes sak klart og tydelig. 

Det er vondt å vite om alt det mennesker kan gjøre mot andre. Men kanskje spesielt når dte er noen man er i et tillitsforhold til eller har på andre måter makt over andre. Kone eller barnemishandling for eksempel. Burde ikke skje..så enkelt er det. 

Nå skal jeg ikke skryte på meg et større engasjement enn mitt medlemskap i Dyrebeskyttelsen og en tydelig stemme om jeg ser mishandling i noen form, men også her er det mange som virkelig stiller opp både i ord og gjerning. 

 

Jeg er bare stolt……

Så er VM over for denne gang og for min del er det helt greit. Kjente at femilen i går var veldig lang. Men når det er sagt så er «vi» best i verden og det er jo litt å slå seg på brystet med.. Må vel være tidenes beste resultat. Nesten ikke til å tro. Jeg som er mer enn middels sentimental kjenner en tåre eller to hver gang de spiller nasjonalsangen. Ingen nasjonalsang er så vakker som vår og ingen flagg vakrere. Nå sies det at en overdreven nasjonalfølelse kan være en farlig ting, men det er ikke på den måten. DEn stoltheten gjør ikke at jeg føler meg bedre bare priviligert. 

Så må jeg bare si at Petter er helt rå, ikke bestandig jeg har likt han like godt, men han i løpet av dette mesterskapet vist seg tiliten verdig og fremstår som en verdig VM konge. 

Nå skal vi i alle fall finne på noe annet i dag. Jeg mangler garn og pensjonisten må få fikset klokka si. Da blir det City syd igjen. Så må man jo litt ut..her lukter det vår….og vår det er jo en bra ting.

En helt vanlig søndag….

Vi har mange nieser og nevøer, mine foreldre hadde 16 barnebarn pluss to bonusbarnebarn og mine svigerforeldre hadde 14. Nå har de fleste av disse egne barn så vi har´blitt en stor familie. Det har blitt en litt for stor oppgave å huske alles merkedager, men noe for man da med seg og så er det facebook da hvor man kan følge med mange av dem. Neste måned skal en av mine nieser gifte seg. Hun er også min gudatter og da naturligvis en jeg har fulgt ekstra nøye. Hva kan vel være bedre enn et brylupp hvor to mennesker som kjenner hverandre godt velger å forplikte seg på den måten og det å få anledning til å være der på den dagen. 

Siste året ble familien på min side økt med 4 nye medlemmer. Jeg har ofte tenkt at det er litt rart hvor mye som skal klaffe for at det skal bli slik. Når du ser på en bitte liten baby, så er det mange tilfeldigheter tilbake i tid som gjør at de er til. Mange mennesker må møtes….tilfeldigheter er det nok, men det er jo mye morsommere å tenke at det er skjebnen. At det er en mening…at det er ment å bli. 

I dag er det ikke noen nye barn eller brylupp for den sags skyld, bare en helt vanlig søndag den 1. mars. Jeg har litt skumle planer om å få utført en stor jobb her i leiligheten. Så går nok mye av denne dagen med, men når femila strater da sitter jeg nok klar i sofaen med strikketøyet.