En hund, en pensjonist og et krus kaffe…..

Lille Bølle ligger klin  inntil meg ´…inne i mellom ser han opp som om han vil forsikre seg at alt er på stell med matmor og livet slik i alminnelighet. Han er aldri langt unna der vi er, går ut som han vil når vi er på hytta, men stikker aldri av. (måtte banke litt i bordet nå for ikke å utfodre skjebnen) Det er mye selskap i han, men også mye ansvar. Det er et liv som er avhengig av oss for å kunne ha et godt liv og slik må vi lære han godt nok  å kjenne til å forstå hva det betyr. Nå skal det ikke mye til for å gjøre han lykkelig og han er et utrolig talende kroppsspråk så slik er det veldig greit. Nå går han på tredje året og det kjennes som han alltid har vært her. Med slikt hyggelig selskap, et stort krus med kaffe og musikk på radioen, pensjonisten som løser kryssord på andre siden av bordet kan jeg nok trygt si at det er et godt liv akkurat slik det er i dag. 

Det var foresten ikke så verst i går ettermiddag heller, sittende i solveggen hjemme hos svigerinne Gunnlaug og hennes Torbjørn. Lenge siden vi hadde sett dem nå. Det er mange ganger sli at man vet ikke at man har savner noen før man ser dem. Så fikk vi servert god mat og det er jo heller ikke  det verste jeg vet. 

Nå i dag venter vi på at solen skal varme oppsåpass ute at vi kan flytte dit ut med kryssordet og strikketøyet. Men slik det ser ut nå er det jo bare et spørsmål om tid.

 

Dager på hytta.

Merkelig hvor fort dagene går. Når man står opp om morgenene så ligger dagen der ny og spennende og så like fort er den over og en ny dag er i emning. Jeg tullet i alle fall godt med den klokka i går. Det regnet voldsomt på formiddagen, men da laget vi jo fiskmat så det gjorde ingen ting. Da vi var ferdige med den så skulle jeg ta Pontus med på en liten tur før vi dro på kaffebesøk. Da var været blitt bra så jeg så på klokka og fant ut at jeg hadde tid nok til å ta en lengre tur. Så gikk vi der å koste oss til Jarle ringte å lutrte på om jeg hadde glemt at vi skulle være hos Ingrid og Arild til fem. Da var klokka over halv fem og det er en halv times kjøring så dette gikk ikke helt i hop. 

Nå kom vi jo dit til slutt og fikk servert deilige sveler og kaffe.  Så koste vi oss sammen med Ingrid og hennes familie et par tre timer. Det nygifte paret og deres to små sønner  bor helt herlig til i et kjempehus med utsikt over sjøen. Ingrids søster Mette var også på besøk. Hun og kjæresten har vært et halvt år i Australia så vi har sett lite til henne i det siste. 

Nå er det en ny dag og vi har palner om å spraymale blomsterkrukkene som egentlig ser litt slitne ut. Men først nå er det skattejakten på NRK P1. Det hører jo påsken til .

Uff den klokka da…

Den interne klokka i kroppen min sier at klokka er åtte, men fasiten sier ni. Nå er det jo fasiten som er rett og da er det bare å føye seg, stå opp en time for sent og så prøve å komme ajour utover dagen. Pontus som har utnevnt seg selv til husets vekkeklokka bommmet foresten også med en time. Men han tar det ikke tungt, blir han stilt til ansvar fnyser han bare og går sin vei. Ellers når jeg snakker med han legger han hodet på skakke og ser ut til å prøve å forstå hva det er jeg maser om. Han tolker nok mye ut i fra tonefallet. Noen ganger har han en forurettet utrykk som om han er blitt dårlig behandlet….søten min. 

En stor haug med hysefileer ligger å venter på å bli bearbeidet så vi har nok å drive med noen timer fremover. Så litt ut på ettermiddagen når fileene er blitt til ferdig fiskemat skal vi til Ingrid på kaffe og sveler og se om de har kommet tilbake til normalen igjen etter giftingen sist helg. 

I går var det et helt nydelig vårvær og jeg satt ute med radioen og strikketøyet i flere timer. Det er så herlig stille her ute,ingen trafikkstøy og nå så tidlig på året er det ikke mye trafikk på fjorden heller. Nå sies det at det skal bli snøvær igjen, men jeg som aldri hører på værmeldingene tar det som det kommer og håper på det beste. 

Koser oss vi…….

Nå begynner ting her å falle på plass selv om det er for kaldt til å sitte ute. Nå har pensjonisten nettopp dratt ut for å kjøpe ballfisk så i morgen blir det vel full kjør med å lage fiskekaker og storfiskball. Båten er ikke kommet på vannet enda, men det er heldigvis fisk å få kjøpt av ivrige hobbyfiskere. 

Hytta vår ligger ute ved trøndelagskysten ikke så veldig langt i kystlinje fra Tjelbergodden og sånn 20 min i bil fra Kyrksæterøra. Kyrksæterøra som ikke helt er verdens navle, men som mange nok vil nikke gjenkjennende til når de hører navnet. Det var hit vår kjære venn Krekar skulle utplasseres for å redde Fremskrittspartiets ære. Så er vel plassen også kjent som det stedsnavnet som ingen sportsreporter kunne uttale navnet på i den tiden Auvli herjet i skisporet. 

I går var vi på hyggelig kaffebesøk hos min svigerinne Dorthea. Hun stilte opp med nystekte vaffler til kaffen og vii hadde et par koselige timer der mens  vi pratet om alt og ingenting. I  morgen er vi invitert å kaffe og sveler hos min nygifte guddatter Ingrid og hennes Arild ett par mil her i fra. Dagen etter vielsen fikk vi se bilde av dem på facebook iført ski og brudetøyet oppe på en fjelltopp. Skal i alle fall  bli koselig å besøke dem og deres to små sønner. 

 

Yeah……..

Så er vi kommet på hytta for første gang i år. Det har blitt varmt, det har blitt skikkelig rent og fint, det er påskepyntet, det er ikke snø og i dag skal vi rydde ute i løpet av dagen så er det bare å kose seg. I ettermiddag er vi invitert på kaffe hos svigerinne Dorthea, men først tenkte vi å ta våronna i staudebedene. Det er jo alltid litt ekstra de to første dagene etter vinteren.

Pontus som ikke er vant til å få gå fritt maser seg ut og inn, han er ikke helt fortrolig med å være ute for seg selv så han må stadig skjekke at vi er der og så når han har fått bekreftet det skal han ut igjen. Sist sommer var det en ørn som holdt til borte å neste her, vi så han satt der på den ytterste grana, men av og til fløy den over her og jeg begynte å tro at den tenkte at Pontus kunne være en passe frokost. Så vi holder et lite ekstra øye på han. En mann fortalte meg at en ørn hadde tatt katten hans så det kan vel være mulig selv om han kan være i største laget. 

Pensjonisten har kastet seg på påskekryssorden og er helt oppslukt av den. Men jeg skal prøve å lokke han med på tur etterpå. Men akkurat nå er det godt bare å sitte her og kose seg med kaffekoppen og radioen slik en stille stund før dagen starter for alvor. 

 

I dag starter det…..

I dag er endelig dagen kommet…..vi skal starte hyttesessongen. Hytte ved sjøen det er som regel sommerhytte, i alle fall har det alltd vært slik for oss. Men så er det stas da nå når tiden er kommet. Jeg er spent, spent på om alt er på stell, om vi har unngått å få mus inne, om det er slik jeg tenker det skal være og om våren er kommet litt tidligere der ute ved kysten. 

Nå er det alltid litt styr slik den første gangen, man må jo vaske litt skikkelig etter vinteren, lufte, legge på senger og handle inn. Ingen mat overvintrer der ute så da må vi handle med alt fra krydder til grillvarer. Men slik ut på dagen regner jeg med at alt er på plass og vi kan senke skudrene, ta en skål i rødvin og bare kose oss. 

Nå er ikke været like fint som det var i går, men det regner ikke og da kan vi vel kalle det greit nok. Jeg ser aldri på værmeldingene så hvordan det skal bli fremover for man ta som det kommer. Nå ja det må amn vel uansett. Men i dag starter det….vi er endelig inne i den beste halvdelen av året. 

 

 

Herlighet for en nydelig dag….

Om jeg kunne påvirke værguden ville nok dagen lignet veldig på slik det er i dag. Himmelen er knallblå, solen skinner og det er akkurat den rette årstiden. Om man ser godt etter kan man skimte litt grønt på bjørka borti veien her og hestehoven har allerede lenge vist sitt pjuskete hode i mellom snøklattene. Slike dager kan man bli fristet til å forstå at noe må det være som har skapt alt dette vakre. Kanskje det samme som har gitt oss evnen til å nyte det når det blir bydd frem. Akkurat dette…. det å kunne føle glede må være noe av det beste livet kan by oss og det er jo så mye å være glad for.  Det heter så sant at den som kan være glad for lite har mye å være glad for. 

Man burde være kunstner slike dager, en som kunne fange øyeblikkene på et lerret, eller beskrive det i en bestselger roman og ta det frem når man ikke lengre har den gode følelsen. Men igjen kanskje er det ikke mulig…det er følelser og slike følelser kan man ikke beskrive på en rettferdig måte. 

Nå tror jeg det er slik at om man skal kunne kjenne den boblende ekstreme gleden må man også ta med det som er i den andre enden. Sorgen over det som ikke stemmer, det som er tapt for oss. Kanskje er det ene en forutsettning for det andre. 

 

 

 

 

Det er tirsdag igjen!

I dag skal Hege, Silje, Kristian og jeg på shoppingtur. Det skulle i utgangspunktet være en jentetur, men Kristian vil ikke gå glipp av noe og han «elsker» å være med å shoppe. Om vi finner på å gå på kafe blir ikke han lei seg av den grunn…han «elsker» det også. Det gjør jo mormor også og da blir det jo helt perfekt. 

Anne-Lises kveite i går var rimelig god. Hun serverte den med agurksalat og sandefjordsmør.. om jeg skal prøve meg på å rose maten på et litt ungdommelig vis var det helt konge. Kaloriene vi gikk av oss på turen oppover firbladskogen var ikke tapt for evig tid om jeg kan si det slik. Tror nok sandefjordsmøret fant sin plass sammen med alt det smøret som var på denne kroppen far før. Det blåste foresten noe så innmari akkurat da at noen av vindkastene holdt på å kaste oss over ende. Men da vi skulle gå hjem igjen var det  blitt stille. 

Så i kveld er det strikkekafe, var der for første gang sist tirsdag og det ga jo mersmak. Det var koselig å sitte slik sammen med sitt håndarbeide og så se alt det fine de andre lager. Mye insperasjon å hente når 15-20 flotte kjærringer slipper pinnene løs. Nå er jeg av den sorten som ikke bør få for mye insperasjon …ettersom jeg alltid når jeg holder på med noe er i ferd med å tenke på neste prosjekt. Er nok litt manisk slik. Av den grunn har jeg lovet meg selv å gjøre ferdig en ting før jeg begynner med noe nytt. Vet ikke om det er slik for andre, men for meg i alle fall er det slik.  Det å gjøre det ferdig er nå bare en nødvendighet for å tillate meg selv et nytt prosjekt.  Likevel har jeg to på gang nå. Et Arne og Carlos pledd som strikkes i riller med to farger av restegarn, strikker til garnet er slutt og begynner hvor som helst på pinnen med en ny farge. Det er jo litt tungt å holde så da tar jeg litt i gangen. Så har jeg så vidt begynt på en ny kofte av garn fra den som måtte rekke opp. Vet ikke helt hvordan den blir, tar mønster litt etter infallsmetoden. 

 

 

Au da…..

Her i trønderhovedstaden går livet sitt vante gang. Pensjonisten og svigersønnen Bjørnar fikset skyvdører på garderoben i gangen i går og nå skvetter jeg til hver gang jeg går forbi. Er ikke vant til store speil jeg og synet av meg selv i full figur kan være nokså skremmende når det kommer slik fort på. Det geniale er at nå kan vi legge bort alt rotet bak disse dørene. Med kurver for dilldall slik som votter sjerf og luer, samt skohyller og garderobestang blir det et litt ryddigere inntrykk.Nå må vi bare kjøre å kjøpe flere kleshengere så får vi rydde opp det sistestasjet. Bjørnar er drømmesvigersønnen og stiller alltid opp når man spør han. Flink er de også både pensjonisten og han og de har gjort en veldig god jobb. 

I dag er vi invitert på middag hos Anne-Lise og Kalle. De hadde kveite i frysere  og ettersom jeg er veldig glad  i kveite og veldig glad i å bli invitert på middag så gleder jeg meg til det. Blir været nogenlunde så kan vi vel gå gjennom firebladskogen opp til Flatåsen. Så er vi veldig motivert for et godt måltid når vi kommer frem.