Gratulerer med dagen!

I dag må jeg få gratuere alle mødre med dagen. Min egen mor er ikke lengre blandt oss, men jeg tenker naturligvis litt ekstra på henne alle slike dager.  Skulle man glede henne litt ekstra kunne man forære henne et litt sukkersøtt morsdagskrus eller en liten kosebamse. Hun likte slike ting. På morsdagen var vi hos henne og da vanket det alltid bløtekake og vafler, store dynger med vafler. Nå er det ikke slik lengre, men mange gode minner det har man jo. 

Vi hadde noen korte øyeblikk i løpet av gårdagen hvor Ole kom innom og viste seg frem. Nå hadde han nok et par hakk til før vi kunne kalle det orkan,han kunne nok rase mere om han ville. Heldigvis er vi veldig i ly her på Romolslia hvor vi bor og Ole markerte seg nok mye mere nærmere kysten. I natt har det snødd ganske mye, men vinden har lagt sge til ro. Tenker litt på at Gullbjørg og jeg skal reise med hurtigruta den 11. men det trenger vel ikke bli noe problem. 

Nå tenkte vi oss ut på tur, men bare  en slik vi kan ta rundt her. Så kommer Hege, Bjørnar og barna på kaffe i ettermiddag. Blir vel morsdag likevel da.

Ingen storm i sikte…..

Stormen/orkanen Ole har ikke vist noe særlig med vrede enda, men inne i mellom så raser den bitte litte grann for den legger seg i ro igjen. Det er skjelden vi merker mye til slikt vær her oppe på Romolslia, man må vel nærmere sjøen skal man kunne merke noe særlig til  været. Jeg er trøttf for tiden, satt og slåss med søvnen den siste delen av kvelden i går, sov gjennom hele natten, våknet ikke før halv ni og er fremdeles trøtt. 

Pensjonisten har plantet seg i godstolen for å se på sporten, later til å bli litt i løpet av dagen. Selv skal jeg starks finne frem strikketøyet og så ta det med ro sånn i starten av dagen. Begynte på jakke nummer tre i går. Typsik….

Hmmmmm……

Først strikket jeg en kofte, den ble for liten , så strikket jeg en til og den ble for stor. Nå planlegger jeg en til og da må det bli rett.  Men det er vel meg i et nøtteskall for stort og for lite. Nå er det noe som heter den enes død den andres brød og det er tilfelle her også og så er det morsomt å gi bort også. Jeg er litt manisk slik jeg nøyer meg skjelden med en av noe..Men en kofte skal jeg ha og jeg gir meg ikke før jeg får den til å passe. Det heter jo at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe. Jeg får i alle fall prøve meg på forskjellige mønster.

Nå spiller de Paul Simon på radioen. Koselig musikk det. Det har det regnet såpass i natt at det ligger store dammer av smeltet snø. Jeg hører på radioen at justisministeren skal svare for seg om de langtboende asylbarna. Triste ting det at vi har asylsøkere her i opptil 10 år før saken deres er avgjort og så sender vi dem ut. Var jeg justisminister ville jeg heller begynne i andre enden å se på hva man kan gjøre for å korte ned behandlingstiden.

Livet er egentlig ikke så verst om dagen. Dagene begynner å strekke seg ut i begge ender og gir ny energi og livslyst, D-vitaminene strutter i lutter glede av å gi det vi trenger av det stoffet. Verden er en utrygg virkelighet nå om dagen. Det er russere, kinesere og ekstremister som rasler med sabelen. Man burde ha en psykologisk test før man kunne bli et maktmenneske for å luke ut de som har andre hensikter enn det å gjøre folket  mette og trygge. Bruke pengene på å skaffe føde til de som har for lite, forske på matvareproduksjon i stedet for ødeleggelsesvåpen. 

 

05.02.2015

I dag ble jeg vekt av en min ivrig logrende firbente samboer. Vanligvis har han det ikke travelt på morgenen, men i dag var det om å gjøre å få opp syvsoveren. Nå gjør det ikke noe for jeg liker egentlig å  komme meg opp i rett tid, men kanskje en litt varligere oppvåkning kan være like greit.

Ettersom vi ikke har så mange andre planer tenker pensjonisten og jeg oss ut på tur i dag. Nå har det snødd en del i løpet av gårdagen og natten så det kan vel endelig begynne å ligne på skikkelig vinterføre. Det er best å gå på gangstier og da har vi en del valg. I dag tenkte vi å ta dalen opp mot Heimdal, ta av et stykke her oppe og videre mot Tiller. Så ta vi en kopp kaffe på City Syd før vi snur og går hjem igjen. Når vi da kommer hjem kan vi ta livet litt med ro resten av dagen. 

 Koselig tanke ikke sant? Ha en fin dag….

 

En ny dag!

Dagen er ny og jeg har enda ikke kommet helt i gang. Jeg siter her ved frokostplassen og ser ut på det fine hvite laget av snø som har landet i løpet av natten. Snart skal Pontus og jeg ut på tur, men enda er det tid til å tømme dagens første krus med kaffe. Jeg er av dem som liker sengen bedre om morgenen enn om kvelden så det der med morgensol har gull i munn biter ikke alltid like godt. Om morgenen er senga myk og god, men dagen lokker med alle sine opplevelser og jeg er nyskjerrig 

Nå i formiddag må vi være hjemme ettersom vi får besøk. Så i ettermiddag kommer tre av barnebarna på middag. Vi har kommet til 4. februar og dagene er merkbart lysere. Enda er det stille ute. Når det er slik rolig utenfor her og man går ut i nysnøen kan jeg få en følelse av å være alene i verden, mine spor er de første, ingen har gått der før, jeg hører ingen, ser ingen, så brister illlusjonen og man husker at man bor med mange andre og at noe rører på seg til en hver tid. 

Dagen er ung og ny og alt kan skje. 

I dag……

I dag er det møte i byen og ettersom det er styremøte før det andre møte drar jeg i rett tid. Det har vært is og holke lenge nå og jeg ser frem til å slippe piggsko og masse klær hver gang man skal ut. I går var det kommet bittelitt snø over isen som gjorde det enda verre å gå, men Linda og jeg trosser føret og går vår vanlige tur. Januar er nok egentlig ikke min måned, Hadde jeg fått bestemt ville jeg hatt to mai i stedet. Desember er jo grei for da er det så mye koselig å ta seg til med, februar går an da det begynner å bli ordentlig lyst igjen og mars da er det nesten vår. Men det er vel en bra ting at dette ikke er overlatt til oss, men at vi bare må ta det slik det er og gjøre det beste ut av det. 

Formiddagen i går ble brukt til flatbrødbaking og litt ut på dagen var det blitt en liten haug med potetflatbrød. Det kan bli tungt å kjevle når man skal ha tynne leiver, men pensjonisten og jeg bytter på så da går det. Jeg liker å gjøre slike ting, se frukten av arbeidet i form av det ferdige produktet. Nå om dagen ser jeg på et TV program som heter noe slikt som hele storbritania baker.  Det er en konkuranse hvor deltagerne må bake tre forskjellige oppgaver i hvert program, som igjen blir bedømt av ekspertdommere. Det som er så genialt er at man bruker mye tradisjoner i bakingen og så får man med litt historie på kjøpet. Flinke folk noen av disse bakerne, blir litt motivert til å bake litt selv også. Det er bare det lile problemmet at folk spiser ikke mye kaker nå om dagen.

Søndagstur….

 

Da jeg var barn tok min mor og min far oss ut på tur hver eneste søndag. Det var turer i bymarka, sykkelturer til badeplassen eller bare en tur ned til havna. Dette sitter nok rimelig fast og en søndag uten tur er noe bortimot utenkelig. En av mine yndlingsturer går fra Nidarøhallen langs Nidelven inn mot byen og Bakklandet. Nede ved Nidarøhallen kryr det av fugler. De er vant til å bli matet og møter op så snart du finner frem posen med brød.

 

 

Gangbroen…

Idyll langs elva.

 

 

Nidelv terasse med høyskolen i bakgrunnen. Her vil jeg bo med utsikt over elven og Nidarosdomen som ligger på andre siden.

 

 

Nidarosdomen i all sin prakt.

 

Pontur er naturligvis med både på turen og litt motvillig på bildet.

 

 

Kan nok skrive under på det.

 

Helgenveggen og Nidarosdomen…blir nesten litt andektig…

 

 

Den andre av mine turkamerater….

Hjertepromenaden….

I natt har det snødd og det har lagt seg et fint tynt lag med snø over holken. Det hjør alle turer ut til en enda større  risikosport enn det det har vært før. Uten snøen så kan man i alle fall se isen. Likevel har jeg tenkt meg ut på tur. Jeg har piggsko og uten dem hadde det nok vært ei trasig tid nå.

Det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges var Hjertepromenaden. Har ikke gått der siden sist høst så da tror jeg kanskje jeg skal prøve å lokke pensjonisten med meg en tur der langs Nidelven over Bakklandet, festningen over Bybroen og domkirken. Drar vi dit så tar vi med oss litt brød til endene ved elven. De er vant med at folk kommer for  å fore dem. Det er så morsomt å se på når de leter etter make. Flokker av ungkarer svømmer sammen og samarbeider om å ta hunnene fra de hannene som har funnet seg en kone. 

Men først må jo pensjonisten få med seg dagens øvelser i NM noe jeg selv nok hadde kunnet unnvære. Ble ikke så verst i går da med trøndere på de tre første plassene.