Hmmm helg snart jo….

Her i Romolslia går livet sin vante gang og vi med det. Det er mildvær og slik midt i dagen skjønner man på lys og temperatur at det nok kommer en ny vår om ikke alt for lenge.  Det livsgivende lyset fra solen lokker oss frem og ut og ingen av oss to her er tung å be når Pontus skal luftes. Det er egentlig merkelig stille, mange har nok reist bort i vinterferieken nå. Det er litt rart  å kjøre på alle tider uen at det er kø. 

Jeg overlevde MR undersøkelsen i går og nå håper jeg at det kan bli fred. Dette var nummer tre i år så det får være nok nå. Den siste på grunn  av at de hadde tatt i kontrastvæsken for tidlig og da ble ikke bildene bra. Etterpå var vi ute å drakk kaffe sammen med Tone og Esten som var på bytur. Og så var det skirenn da. Timesvis….

I løpet av natten har vårt barnebarn Kristian blitt syk med oppkast. Ettersom Hege og Bjørnar hadde planlagt å reise til Åre med venner ble de naturligvis veldig fortvilt over dette, men nå skal Kristian være hos oss så resten får dra. Får vel prøve å kompensere litt da….

MR igjen igjen…..

I går tok vi Silje og Kristian med på bytur. Da er det Burger King som gjelder selv om Kristian nok kunne tenkt seg å gå der hvor maten er inne i kikkerten. (barnemenyen på Pepes)I mens han vaklet fra det ene til det andre avgjorde tvillingsøsteren med en bestemt stemme for Burger King, Etterpå må vi gå på elefanten var de begge enige om, elefantstatuen er en selfølglighet når man er på bytur. Bussen er en opplevelse i seg selv og begge sitter som tente lys og bare ser. Jeg skal trykke sier Silje…jeg også sier Kristian. Mormor sitter å ser på dem, sannelig begynner de å bli store. 

Kristian er så kjærlig for tiden, alle guttene i barnehagen må  ha kos før han går. Den ene lille gutten etter den andre kommer for å klemmes. Så kommer han med en liten god hånd og Kristian ser seg ikke mere tilbake for nå er det bytur som gjelder. 

I dag skal jeg til MR undersøkelse igjen..igjen. Blir det flere ganger nå så er vel klaustofobien kurert også. Nå har jeg flere ganger tenkt den vakre tanken at kanskje er det ikke nødvendig å ta undersøkelsen, men så kommer vettet og setter alt på plass og nå tenker jeg at dette må jeg kunne klare. Heldigvis er allerede klokka halv ni så da slipper man å gå lenge å tenke på det.

 

Hviken rikdom…..

Jeg har skrevet om det før og jeg tenker ofte at det er stor verdi i de menneskene man har rundt seg.  De man er født med, de man gifter seg til og de man treffer helt tilfeldig. Gode foreldre som tar sitt ansvar sørger for at du har det du trenger, gir følelsesmessig balast og elsker deg uforbeholdent hele livet. Jeg hadde også gode besteforeldre og spesielt mormor var en stjerne som skinte godt på min himmel. Så var det onkel Halvard da som jeg vokste opp med som en som alltid var der. Med sine begrensninger i et stort  handikappet, men likevel jeg har alltid tenkt at alle burde ha en onkel. Halvard. En som lærer deg at alt er ikke perfekt, men likevel være mere verdt en noe annet.  Han skinner også veldig sterkt der oppe hvor de man kan savne de som ikke lengre er her. Noe annet alle burde ha er søsken, to fine brødre som nå er godt etablert med egne store familier, nieser og nevøer som er med å beriker en hver familie. To søstre som jeg er skikkelig nære, livet ville helt klart ha manglet noe uten dem. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene dem, men noe må det være. 

Så har jeg verdens beste mann, det er det sikkert mange som har, men virkelig slik at jeg ikke helt enda etter alle disse årene kan forstå at jeg har vært så heldig. Med han kom også er stor svigerfamilie. En svigermor som jeg oppriktig var glad i, snill og velmenende som hun var. Hun skinner der oppe sammen med de andre stjernene. Svogre og svigerinner som vi har fin kontakt med. Ingen nevnt og ingen glemt heter det, men likevel svigerinne Dorhea som på en måte er blitt limet i familien, som ringer ofte for å slå av en prat og som selv om hun har hatt noen tøffe tak med en mann som var alvorlig syk i mange år, klarer å være så mye for så mange. 

Så har man sin egen familie, barn, svigerbarn og ikke minst barnebarn. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem, uroer meg for dem nesten på detaljnivå, Likevel en stolthet over at de alle har skikket seg bra, fått egne familier,  gode liv, hus og fint arbeid. 

Så gode venner, noen har forlatt oss og er blitt til gode minner, mens andre gudskjelov fortsatt er her sammen med oss. Det kan vel være litt rart, men for en dyrevenn slik som meg har også noen firbente familiemedlemmer betydd mye, Hundene vi hadde da jeg vokste opp, tre stykker som vi har bodd med, alle disse skinner der hvor minnene er, men en er her fremdeles sammen med oss. 

Hvilken rikdom det er av godtfolk være født, og dersom det ikke er slik de mennesker man har i livet sitt som gir det innhold og mening. Hva ville vel ha noen som helst betydning uten alle dem vi kan dele det med……Litt på den sentimentale side i dag…ja ja det er jo meg det…

Ha en fin dag.

 

Jerremias den er god….

Merkelig hvor god den senga er om morgenen. Det er paradiset kledd i krepp og flanel, en skikkelig treat. I dag ble det en halv time ekstra og jeg nøt hvert eneste minutt av den halvtimen. Selv etter det var det noe inne i hodet som prøvde å overbevise meg om at jeg kunne ta enda en halv time, men noe annet fortalte meg at nå skal du opp om det ryk eller fyk. Så her er jeg, ferdig på badet, avisen er lest, ikke noe overaskende der så er det kaffen da før dagen starter for alvor. 

Skulderen min klikket skikkelig i går da I går da jeg skulle ta opp noe som var trillet under sofaen. Det lå ganske langt inn og jeg strakte armen litt langt og tilbake etter det og plutselig gjorde det så vondt at jeg hylte. Det tok sin tid før det gikk over, men sakte men sikkert gikk de verste smertene over mens jeg satt fortumlet på gulvet. Nå er den enda ikke helt bra, jeg våknet mange ganger i natt av at jeg lå slik at den ble vond. Nå vil jeg antagelig overleve bare jeg holder den slik og ikke slik er det egentlig ikke så ille lengre. Nå må jeg bare passe meg slik at pensjonisten ikke oppdager hvordan det er fatt, da kan fort strikketøyet bli beslaglagt og det vil jeg ikke. 

 

Skal vi være redde?

Er det blitt slik nå  at man skal gå rundt å være bekymret for terrorister? Selv har jeg i alle fall tenkt at disse som driver med slik ikke bør få se annet enn at vi lever som før og håper på det beste. Myndighetene som bruker mye ressurser på å finne og uskadeliggjøre slike miljøer har litt å tenke på fremover. Men hva er det som skaper slike holdninger og hva er det som overbeviser mennesker om at en rase er bedre enn en annen og en religon er det ene rette og de som tror annet fortjener å dø. Er det ikke her vi må starte oppdra, utdanne skape forståelse og respekt for andres liv. Vi klarer aldri å stoppe de som vil andre til livs. Man kan sikre fly og slikt så mye de vil, men det er alltid et råd for den som vil, der har vi Utøye som et klart eksempel. En mann kan ødelegge så mye og ingen sperringer kan dekke alt. 

I dag er jeg tidlig oppe. Det er på tide med mammagrafi igjen og om en liten stund skal jeg kjøre ned til sykehuset for å få ordnet det. På radioen spilles det fin musikk, i hønekruset har jeg god kaffe. Pensjonisten og Bølla sover enda. Skjelden at jeg er oppe først, men slik ble det i dag. Men må man så må man. 

Ha en fin dag!

 

Fastelaven i dag!

Det sies og skrives mye i media nå om dagen om usportslig oppførsel i skisporet. Nå vil jeg helst tro at både våre og andres land utøvere er real og sporty i sin utøvelse av Norges favorittsport, men kanskje det ikke er helt slik. Når jeg tenker på konkuranse ser jeg for meg at man stiller på like vilkår og så vil den enkeltes ferdighet og personlige forutsetninger være det som gjør en til vinner. Så må det være slik at man opptrer på en slik måte at man kan se på dem som fine forbilder for alle oss andre. Det ville vært veldig kjedelig om man skulle begynne å se andeledes på det. Man må gjerne tenke taktikk, men for eksempel om det betyr at man skal sperre andre utøvere så er jeg ikke lengre med. Doping er vel heller ikke noe som fremmer en ærlig, real konkuranse. Vi får håpe at vi slipper alt dette nå under VM og at de  som vinner gjør det på en rettferdig og realt måte. 

I dag er det skikkelig finvær her i trønderhovedstaden. Vi har nettopp vært ute på tur, men denne gangen i nærmiljøet rundt her. Så er det snart skirenn igjen og pensjonisten har allerede inntatt godstolen. Fastelavensbollene er på gang, deigen står til heving og litt ut på ettermiddagen etter middagen blir det vel en råd med kremen og syltetøyet også. Fettirsdagen tok vi på forskudd forrige uke, men vi tenkte likevel å late som vi ikke har rotet dte til å ta det en gang til nå på tirsdagen også. Og så har jeg verdens beste kjæreste som på Valentindagen stilte opp med øredobbler…hjerter selsagt. Godgutten…..♥

Det lir mot vår….

Anne og jeg hadde en hyggelig formiddag i går på byen. Bæreposene var ikke tunge, men det ble da en eller to kopper med kaffe og  en god prat. Det er godt å vite at det lir mot vår nå. Tenk bare å kunne gå rett ut…ingen store ytterplagg, luer, sjerf, vanter og vintersko, bare smette på seg slippersene og legge i vei. Men nå kan det vel komme mye snø enda før vi kan skrive at det er vår.

Det har snødd ganske mye i løpet av natten. Men så ser det rent og fint ut også. Vi skal i alle fall gå opp til Tiller litt senere, ta en kopp kaffe og så gå hjem igjen slik vi ofte gjør på lørdager. Nå håper jeg at det er såpass fast grunn at man slipper piggsko og alt det der. Jeg liker å gå tur og heldigvis gjør Jarle det også så vi har fått mange fine turer sammen. Så liker jeg også det med å ah et mål og en gulerot i form av en kopp kaffe når vi kommer frem. 

Huset firbente med kjælenavnet Bølla liker ikke å drikke vann som har stått på skålen en stund, når han skal ha fersk tappet vann står han å sutrer foran vannskålen til vi kommer å tapper nytt. Da drikker han med velbehag. Om man måler bortskjemt på en skala fra en til ti så kommer han vel et godt stykke opp på skalaen. Men så er han en liten sjarmis også og vet nok nå hvordan han skal få ting til. Nå vet jeg ikke helt om vi har oppdratt han eller om det er omvendt, men snill er han i alle fall. 

 

Eventyr for voksen!

Den godfølelsen man får når man har opplevd noe skikkelig fin,t kan jeg beholde i flere dager etterpå. Operaen Figaos bryllup  i Kristiansund var en slik opplevelse. Jeg vet ikke om det er bare meg eller om flere har det slik, men det blir en slags religiøs opplevelse, som om noe langt der oppe  kommer ned å berører  meg i hjertet. Nå ble det mye tull slik tidlig fredag den trettende, men slik var det. Nå har jeg sett bedre, favoritten er Verdis Rigoletto, men sannelig ble jeg imponert over Kristiansund som kunne få til en slik oppsetting. Som om ikke det var nok fikk jeg også to fine dager sammen med Gullbjørg. 

Så var det ikke verst å reise med hurtigruta og Kystekspressen heller. Var jo litt bekymret for om det kunne bli storm, men det gikk veldig greit og vi fikk to fine opplevelser.

Nå er jeg tilbake til hverdagen her hos pensjonisten og lille Bølla hakk i hæl. Jeg er jo ikke lei meg for det heller, savner dem begge når jeg er borte. Bare det  ha noen å komme hjem til er jo en bra treat. Jeg er av dem som kan skrive under på utsagnet av «borte bra..hjemme best» Men selv om hverdagene også er gode tror jeg at man ha noen andre opplevelser for å kunne leve et godt liv. Det trenger ikke være så mye, men litt eventyr krydrer tilværelsen. Nå i dag har jeg avtalt bytur med Anne, men først skal den bortskjemte firbentingen og jeg ut på luftetur. 

 

Figaros bryllup….

I morgen skal Gullbjørg og jeg reise med hurtigrute til Kristiansund hvor vi skal på Figaros bryllup. Nå er det meldt storm og jeg er ikke av de tøffeste på sjøen, men til Kristiansund skal jeg om det ryker eller fyker. Jeg er veldig glad i opera så det gleder jeg meg veldig til. Så blir det overnatting der og hurtigbåten hjem dagen etter. Blir koselig å ta en tur med Gullbjørg alene også nå, ikke så ofte vi får anledning til det nå. Hun har vært mye på sykehuset i det siste så dette blir en skikkelig treat. 

De siste dagene har vært skikkelig våte her og man kan ikke røre seg mye utenfor før man er bløt til skinnet. Vi kjørte bil i dag til City syd for å drikke kaffe med Anne-Lise og Kalle tidigere i dag, greit å gjøre noe koselig når været er så dårlig. Ellers så har dte vært mye sofa og strikking. Greit det også en og annen gangen. 

Herlige stunder….

Så er det mandag…igjen..tiden går egentlig alt for fort nå om dagen.  Men nå ligger i alle fall en ny uke ny og ubrukt foran oss og jeg er skikkelig spent på hva den vil bringe. Noe vet jeg jo..for eksempel at Gullbjørg og jeg skal med hurtigruta til Kristiansund for å se Figaros brylup. Håper bare Ole og hans like har lagt seg til ro før det. Her er det i alle fall rolig, men det har regnet kraftig og man kan ikke bevege seg mye ute før man er bløt til skinnet. 

Ellers så hadde vi hyggelig morsdagsbesøk av Hege, Bjørnar og ungene. Men her i huset er alle så snille at det er både  litt morsdag og farsdag hver eneste dag. Noen ganger føler jeg virkelig at jeg har trukket vinnerloddet. Har ikke hatt så mye av materielle goder, men det som virkelig betyr noe har vært på plass hele tiden. 

Hva denne dagen bringer vet jeg ikke helt enda, men morgenturen med Anne-Grete og Frida er først på programmet og så er det en av de kveldene hvor Linda og jeg skal på tur. Hva er det det heter i sangen…»livet er rutine» er nok ikke så lang fra sannheten her. Men jeg liker rutiner, forutsigbarhet og alt det der..bare det av og til kan skje noe som rister litt i all bekvemheten.

Hvem vet kanskje sker det noe litt spennende og andeledes akkurat i dag. Det er jo det som er så fint.