Fine stunder…..

Jeg må ha  sovet de rettferdiges søvn i natt. Kroppen trengte nok litt hvile nå etter de site dagers utfordringer. Våknet ikke før halv ti, men da var jeg klar for en ny dag. Nå vet jeg ikke om  jeg har fortalt at pensjonisten er mere enn middels opptatt av sport. Derfor er det viktig nå i disse NM tider at andre aktiviteter legges opp i forhold til de tider det er sport på TV. Nå gjør det selsagt ingen ting, det er mange nok timer som gjenstår likevel. Så derfor blir det NM for alle penger slik på formiddagen i dag og så skal vi ut på tur når alt dette er vel og vakkert over. Nå er jeg ikke verre enn at om det først står på så gløtter jeg av og til opp fra strikketøyet for å få med meg de mest spennende øyeblikkene, men jeg blir nok litt mere interesert når VM begynner. Kampen om medaljene blir litt mer spennende når man konkurerer mot utlendingene.

I går ettermiddag kom våre to yngste barnebarn innom på vei hjem fra barnehagen. Har du godteri spør Kristian, kan vi bake boller sier Silje. Nå ble det hverken baking eller godteri, men boller fra fryseren noe som heller tydeligvis ikke var så verst. Varme boller og saft gikk ned på høykant, mens vi fikk høre nytt fra dagen i barnehagen. Alle fireåringene hadde gått tur til Andedammen, men de viste ikke helt hva de hadde gjort der. De hadde ikke vært i koret…det er jo på onsdager. Bestevenninda heter Eira. Når de blir store skal de flytte inn i andre etasjen over oss og da skal de ha hull i taket og en trapp, men det må være lås på da slik at det ikke blir for mye.(hmmmm) Mormor nyter denne troskyldige praten, disse dyrebare øyeblikket i stor fortrolighet. Begge vil sitte i fanget, heldigvis er det to fang her i huset. Kristian sitter hos mormor og nyter å bli strøket på ryggen, nå sovner jeg sier han. Da er det på tide å gå hjem. 

Phhhhh….

Så er jeg ferdig med denne runden på sykehuset og nå ser alt ut til å ordne seg. I går var det faste og alt det andre som er nødvendig før dagens koloskopi. For å si det med enkle ord, det er ingen ting å trakte etter og mere vil jeg ikke si om den saken.

I dag skal jeg se litt på NM og så er jo ikke strikketøyet langt unna. Skulle vært en tur ut i mildværet, men orker egentlig ikke. Var innom kirkegården nå på tur hjem fra sykehuset for å se til  mamma og pappas grav, såret er enda ikke helt grodd kjenner jeg og savnet blir man vel ikke kvitt så lett. Enda er det vondt å se navnene deres der. 

Så er det jo en grad av spenning i forhold til Krekars bosted fremover. Ikke at dte betyr noe spesielt for min del, men det er jo en liten thriller da.

 

Super fantastisk……

Det var et fantastisk markering på Trondheim Torg i går med 15000 mennesker samlet i protest mot regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven. For meg som har hjerte og sjel i fagbevegelsen var det godt å se at man har åpne øyner i forhold til svekkelse av opparbeidede rettigheter. Men når det er sagt begynner jeg å synes litt synd på Fremskrittspartiets frontrunere. Med det kjøret som er nå er det rart at de holder seg oppreist nå. Det blåser godt på toppene og nå begynner det å ligne på orkan.  Man kan da umulig være overrasket over Fremskrittpartiet i forhold til de sakene de fronter nå. 

I dag er det faste før en undersøkelse på sykehuset i morgen. Lurer litt på hvordan det skal bli sånn utover dagen, men igjen må man så må man og sånn litt ut på dagen i morgen er det overstått og man kan forhåpentligvis slippe å tenke mere på det. Mye av den grunn  blir det mest rolig i dag, sofaliv og strikking, NM og kanskje et par turer ut med lille Bøllevennen. 

 

 

Noe så trist……

Selv om det er 70 år siden blir jeg enda følelsesmessig berørt av det som skjedde i konsentrasjinsleirene under 2. verdenskrig. Det er nesten slik at det er vanskelig å tro at mennesker er i stand til slik ondskap. En forferdelig historie og jeg må si meg enig i dem som sier at vi aldri må glemme. Tillater man seg å prøve å ta inn over seg alle de enkeltskjebnene så kan man miste nattesøvnen selv om det er lenge siden. 

Nå i dag er det andre ting vi sliter med og nå gjelder det angrepene på arbeidsmiljøloven. Robert Eriksen later til å ha et stort forklaringsproblem, selv om har sier at han har flertall for sine forslag så tyder jo alle politiske streiker i dag på at arbeidsfolk synes det er fleksibilitet nok både når det gjelder ansettelsesvernet og arbeidstidsordningene. Pensjonisten og jeg er egentlig ferdig med det, men vi møter opp på torget i Trondheim i solidaritet med de som skal prøve å forsvare de ordningene vi har i dag. DEt er en viktig kamp og man må ikke la seg forlede av retorikken fra dem som ønsker oppmykning av de rammebetingelsene som gir oss trygge ansettelsesforhold og arbeidstidsordninger som i størst mulig grad gjør at vi kan kombinere det med privartlivet. 

 

 

 

Det e nå glatt ja……

Noen ganger må man gjøre ting man egentlig helst vil slippe. Denne uken har jeg to slike avtaler og begge involverer leger og sykehus. Men så er det vel slik at må man så må man selv om jeg egentlig ikke helt forstår viktigheten av alt dette. I alle fall er en av disse avtalene grunnen til at jeg er tidlig oppe i dag og snart klar for å dra.

Nå vil jeg heller fokusere på de hyggelige tingene slik som en stor bukket med fine roser fra min datter Hege i går. Snille gode datteren min det er en bra treat det og få en slik oppmerksomhet slik ut av det blå. 

Ellers er det mildvær og holke her i Trondheim. Vintersko med brodder en en nødvendighet om man skal kunne gå nogenlunde trygt. Det er rekordmange brudd etter fall på isen og egentlig litt tungt å gå. Da LInda og jeg hadde vår vanlige ettermiddagstur i går kunne vi ikke en gang stole på piggene på glattisen og kom hjem et kvarter senere en vanlig. Skuldrene var opp under ørene og musklene anspent. Jeg tror det har noe med alder å gjøre for når man observerer folk så virker det ikke som om ungdommen har noe problem med å ta seg frem, mens folk på min alder går med nesen ned og øynene i konstant søken for å finne sand hvor man kan finne trø trygt.  Når man møter kjentfolk er været det store samtaleemnet. «Det e nå glatt i dag» «ja æ datt nå nesten æ» 

 Blir nok ikke den store gevinsten av slik mosjon, men det er jo likevel noe med det å komme seg ut. 

Livet er rutine når man går på……

I dager jeg opp å i gang sånn tålelig tidlig.  Gårsdagen ble en skikkelig latdag og i dag trenger jeg litt mere aktivitet. Jeg har alltid vært glad i å gå tur,  og nå når dagene begynner så smått å lyse og lange er det ekstra godt å komme seg ut. Det ville vel være en mild overdrivelse  å si at kroppen strutter av liv og energi, men dog noe er det da som fungerer rimelig bra. 

Nå sitter vi ved frokostplassen, men jeg nøyer meg med et krus kaffe nå slik i starten. Nå liker jeg disse rolige morgenene hvor man kan få kroppen i gang uten at man trenger å stresse med noe. Pensjonisten leser aviser på nettet og leser utvalgte biter høyt. Radioen står på NRK og nå er det trøndelagssending. Om litt skal han til tannlegen, mens Bølla og jeg skal ut på dagens første luftetur, men enn så lenge sover den sistnevnte. Nå skal det ikke mye aktivitet før han løfter hodet å prøver å regne seg frem til hva som skjer. Det er snart like mye rot rundt han som om man hadde en småunge i huset. Lekene hans må være tilgjengelig, rydder jeg dem bort hentes de tilbake og skal ligge i stua slik at han har full kontroll.

Noen sier at han er bortskjemt, men slik er det her, når jeg har tatt på meg oppgaven med å styre et annet liv selv om det er et dyr skal han også ha et liv som tilfredstiller hans behov også. Ingen bør være til bare for en annens skyld. Når man føler det slik har man en del i mot noe av det husdyrholdet som er i dag. Det blir for mye produksjon og for lite dyrevern føler jeg. 

Nå i helgen har jeg startet opp med kofte nummer tre av året. Jeg er litt ensporet slik, men nå har jeg sett så mange jeg har lyst å strikke. Jeg har to bøker med kofter så mønster og fristelser er det nok av. 

 

 

 

Selvgjort er noen ganger velgjort…..

Det er noe med det å kunne lage noe selv, en tilfredstillelse inget kjøpeting kan måle seg med. Fra man er bitte liten og gjør sine første stakkarslige forsøk opplever man den gode følelsen av selvgjorte produkter. Noen av mine slektninger har tatt vare på det ungene laget da de var små og jeg har sett noe av det jeg selv presterte. Ikke særlig imponerende for å si det slik. Ikke en gang om man tar alder i betraktning, men moro har det alltd vært. Jeg elsker håndverk og ville bytte bort det masseproduserte med noe håndlaget når som helst. Skal man gi meg en treat så be meg med på en messe eller en butikk med håndtverksprodukter og jeg koser meg skakk, av og til blir noe med meg hjem, men mange ganger er det nok bare å gå å se og kanskje få noen egne ideer. 

Nå når jeg har litt mere tid liker jeg å lage ting selv, om det er egneproduserte flatbrød eller en kofte til noen jeg bryr meg om. Selvgjort er velgjort sies det og noen ganger er det faktisk sant selv om jeg ikke vinner noen pris for noe av mitt. I går ble kofte nummer to av året ferdig og jeg gleder meg stort til å begynne på den neste. Mener det kan bli en eller annen gang i løpet av denne dagen, men først skal vi gå til City Syd en times spasertur herifra. Jeg har hatt en ring inn til reperasjon og nå har jeg fått melding om at den er klar. Så er det greit å kombinere det nyttige med enda litt nyttig. 

 

Hurra meg rundt……

Lille Silje er tilbake i barnehagen (tror jeg). Men vi hadde en fin dag sammen i går. Vi bakte boller,  laget dukkeklær og koste oss sammen. Veldig syk var hun nok ikke, men etter noen dager med feber blir det litt tøft med en hel dag i barnehagen.. Så var ikke tvilling Kristian helt fornøyd med dette og da Silje ble hentet fikk han være med ut på handletur som et plaster på såret. Han var rimelig fornøyd med den dealen for det ble både middag og nye klær. Jeg er kjempesulten sa han da han entret kafeen på OBS. Hamburger og tilbehør gikk ned på høykant og så var det soft is med på barnemenyen.  “Jeg liker alt jeg” sier han.

 Så var det klesbutikk og mormor som trodde at fireåringer var lite opptatt av hva de hadde på seg  tok nok helt feil. Han gikk rake veien bort til batmanngenseren og var ikke til å rokke, den genser ville han ha. Han nektet ikke en gang da jeg ville prøve ytterjakken på han. Han var skikkelig søt da han stod foran speilet i butikken og beundret seg selv iført ny dynejakke og lue. “Sånn lue har Kristian Leithe Skaug også ” sa han. Den nye dynejakken måtte han ha på med en gang og da vi kom hjem vrengte han av seg det han hadde på og tok på seg ny genser og bukse. 

Pensjonisten og jeg slipper å sitte alene å sture i dag også. Min nevø Esten skal være her mens mammaen gjør unna sine gjøremål. Så skal han være med Andreas når han er ferdig på skolen og ligge over hos Hege og Bjørnar til i morgen. Han har fri fra skolen annen hver fredag..heldiggrisen. Kanskje kan vi lage ostehorn eller noe slik, det bruker barn å like.