Trivelig…..

Nå har jeg fått brev fra sykehuset fire ganger denne uken, det virker som om det aldri stopper det er bare nye undersøkelser hele tiden. Men når det er sagt og jeg har fått frustrasjonen ut av systemet har jeg det veldig fint om dagen. Det er såpass mildt at det er fint å gå tur og jeg er av dem som må ut litt hver dag. Så i morgen skal vi til Røros sammen med søster Tone, det er en adventstradisjon som er veldig koselig. Har man ikke julestemning fra før så er man godt oppdekt når man går i de stemningsfulle Rørosgatene. 

Nå i dag tenkte jeg å måkke unna litt kjedeligheter og så må jeg kjøpe garn. Så er det trivelig å sette sge ned med strikketøyet, tenne levende lys og høre på Frelsesarmeens jule cd. Herlig. Kosfaktoren er rimelig høy….

DEt lyser i stille grender….

Min yndlingsjulesang er «det lyser i stille grender» og selv om det nok er andre grender enn en drabantby tekstforfatteren tenkte på da han skrev denne vakre julessangen så passer den faktisk rett godt her også. Jeg kan gå langs blokkene her og se inn på lysene. En plass kan det være en enslig stjerne slik som hos meg og andre steder er det både juletre og lyslenker hele verandaen rundt. Når man bor slik har man mange naboer man ikke kjenner, noen du er på hils med og noen du slår av en prat med. Vi bor tett, men nå på morgenen er det som i sangen «stille grender». De voksne er dratt på jobb, barna er borte og ikke mange passerer forbi før utpå ettermiddagen da folket kommer hastende tilbake med bærenett og unger på slep. 

Vi hadde en koselig ettermiddag med onsdagsbarna i går. Her ble det tent adventslys, malt julekort med glitterfarger og lekt gjemsel. Vi synger mye også, begge fireåringene synger i barnehagekoret. Krstian har lært av storebror at mormor ikke liker Colagolsangen og er mer en  villig til å få morfar med på litt erting. Så hviner han av fryd når jeg kommer etter dem. Når de så vel og vakkert er fulgt hjem, må huset ryddes før vi synker ned i hver vår stol. Det er slitsomt, men koselig å være småbarnsbesteforeldre. 

Tralalalal…..

Så har vi smakt på julematen for første gang i år på julebord i går. God mat i hyggelig selskap…mye bedre blir det nok ikke. Her regner det i dag og den lille snøen som var i går har smeltet bort igjen. Litt godt at dte er mildt da når jeg skal ut å gå ganske snart. Jeg er litt trøtt for jeg har hostet i hele natt. Jeg blir bare ikke fri den forkjølelsen den er som en svingdør den går, men den kommer alltid tilbake. 

Gullbjørg og jeg har meldt oss på tur til Kristiansund med hurtigruta for å se operaen Figaros bryllup, ingen av ektefellene ville være med, men vi damene gleder oss da. Det er ikke før på februar så vi må vente litt enda. Nå er det jo så mye annet å glede seg til i mellomtiden. 

 

 

Hurra jeg er priviligert….

Det er enda litt skumt ute. Skumt nok til at adventslysene over på andre siden av plassen her lyser godt og gir en god adventsfølelse nå mens jeg enda sitter inne. På radioen er dte fin musikk, hjertekruset er enda halvfullt av god kaffe. Pensjonisten, Bølla og jeg koser oss sammen. 

Livet er ikke så aller verst nå om dagen. I dag skal vi på julebord i pensjonistforeningen. Litt rart dette med pensjonistforeningen da jeg enda ikke er gammel nok til å kvalifisere, men jeg hadde en del ansvar for den da jeg var i jobb og kjenner alle veldig godt etter reiser i inn og utland så for meg er det naturlig. Så er det jo litt godt å være minstemann også. Det spørs hvem man måler seg i mot. Tar man den rette strategien kan man være ung lenge. 

Det er jo litt dumt dette at de vi måler opp i mot alltid er den øverste prosenten av gjennomsnittet. Jeg har lagt opp en motsatt strategi og den fungerer bra. Jeg tenker at 90 % av jordens befolkninghar det verre enn meg økonomisk. Da er jeg rik. Jeg tenker at mange har tøffe sykdommer og slite med og da er jo jeg ganske frisk. Jeg tenker at mange bor i skur og da er jo leiligheten min rene slottet. Når man har tenkt gjennom alt dette ut i fra en slik strategi er jeg priviligert. Seriøst sykt asså. Misforstå meg rett jeg skulle gjerne sett at alle hadde det like bra som oss. Skulle jeg ønsket meg noe måtte det være nettopp dette.

 

 

 

Noe skal man vel irritere seg på….

I dag våknet jeg av at det ringte på. Utenfor døren var der ingen, i porttelefonen var det ingen som svarte, men jeg åpnet døren likevel og der lusket mammaen til en russisk dame som bor over oss her opp trappen og forbi. Når man først var våken kunne man jo like godt stå opp, stelle seg, brygge en kopp kaffe  og så lese avisene. Jeg liker å lese ordet fritt, i dag var noen irritert over hvordan politikere og media omtaler hverandre, så er det en som mener at eldre folk på bussen er uhøflig, de prøver å snike seg ut der det ikke er holdeplasser og så krever de en spesialpris. Ettersom jeg snart hører til den standen føler jeg et lite behov for å ta dem i forsvar og så galt var det vel egentlig ikke. Da er det vel verre å ringe på å vekke folk midt på blanke morgenen. Så har en mann av sykehuset blit beskylt for å drikke for mye alkohol og som om dette ikke var nok har de sendt journalen hans med en fremend dame. Selv om dette viste seg å være feil er det da litt kjedelig særlig  når man som han  bare har drukket tre øl i helgen . Man kan lære mye av å lese avisene og noe skal man vel irritere seg over. 

Nå skal jeg åpne mine adventskalendere, barnslig fryd det er den beste tror jeg. Et barnslig hjerte er i stand til å glede seg over mye og mangt.