Mange stjerner i dag!

Livet her i en blokkleilighet på Romolslia er ikke så aller verst om dagen. Forkjølelsen, som har vært skikkelig tøff, er i ferd med å slippe taket og det alene ville nok sette en ekstra stjerne på denne dagen. I kveld skal vi på førjulskonsert i Nidarosdomen å høre guttekoret sammen med Arve Telefsen synge julen inn. Det er noe spesielt med kirkerommet i denne tiden, det gir et ekstra dra av høytid og stemning. Nå er vi seks stykker som skal gå sammen og etterpå ut å spise på en fin restaurant så det gjør jo ikke akkurat saken verre. 

Nå på formiddagen skal jeg rydde vekk alt det potetflatbrødet vi bakte i går og så bake min juleyndling nemlig serinakaker. Finnes ikke enklere ting å lage og så skal de legges i den fine høneskålen min med kaffe i hønekoppen og da er jo alt på stell. Nå har vi bakt en ladning før en dag, men den tok Andreas eiendomsretten til og bar stolt med seg til mamma og pappa litt lengre ned i gaten her. Ingen ting er søtere enn et lite barn som er stote over noe de har prestert. 

 

 

Stakkar Aud….

Enn så lenge ser det ut som det skal bli hvit jul, men dette kan jo snu på en femøring. Synker temperaturen et par grader kan det komme regn og da ser jo alt litt andeledes ut. I går var Jarle og jeg ute for å kjøpe de aller siste julegavene. På Ranheim som er rett på andre siden av byen ligger en plass som heter Tregården. Et stort lft fult av all verdens herligheter. Hva enn ditt hjerte måtte begjære av ting og tang finnes her. Nå fikk vi kjøpt en fin julegave, fire litt ekstra fine julekuler som barnebarna skal få. En ny hvert år tenkte jeg. Rdgner ikke med at de tre gutta jubler over det, men kanskje vil de en dag sette pris på dem. 

Da vi skulle gå fra Tregården  datt vi innom et kjeramikkverksted i 1. etg. Der var det så mye fint og en dame ved navn Aud som var der for å hjelpe sin datter. I løpet av en halv time var vi hjertevenner, vi var så like tenkte jeg. Merkelig nok så så hun det samme da vi skulle gå. Men det som var saken var at midt inne i skokken av fine flotte kjeramitikk stod en pjuskete høne med skader i kammen. Den så sånn passe vill ut til å appelere til min noe merkelig smak. Hønen måtte jo bare være med oss hjem, fikk den for en slikk og ingenting. Gjett hva den ville høna heter…selsagt heter den Aud. 

 

I dag……

Endelig har jeg sovet  nesten en hel natt. Det blir liksom alt på stumpene nå om dagen med mye sykdom og juleforberedelser. I dag er Andreas tilbake her igjen. Han har den samme hosetn som meg og har vært syk hele uken. Nå finner vi sikkert på noe morsomt å gjøre. Enn så lenge har han tatt i bruk nettbrettet og ser på you tube videoer. Mind craft er vist tingen nå om dagen, men jeg har gitt opp å følge med på hva det er. 

Vi hadde en fin tur til Åre i går, det var helt nydelig over fjellet, rødfarget skymring, rim i trærne og halmørkt slik det er på denne tiden. Det blir liksom en trolksk stemning. Da vi kjørte forbi det store vannet ble jeg nesten litt andektig. Det blir så vakert at det nesten gjør vondt i sjelen. 

På vei hjem var vi innom min datters svigerforeldre som bor der oppe på fjellet på svenskesiden for å ta med julegaver slik at de slipper å ta turen bare for det. De har et skikkelig koselig hjem der inne i skogen, Eli er flink med hendene og har heklet gardiner til alle vinduer, det passer så godt der ute i naturen.

Nå er dte bare Andreas og jeg noen timer, Jarle er på besøk på gamlearbeidsplassen og Andreas og jeg får styre alene. 

 

 

Det er jo ikke så aller verst….

Jeg hadde en fin ettermiddag med bloggvenn Bibi i går ettermiddag. Vi gikk en liten tur langs julemarkedbodene på Trondheim torg før vi tok en litt sen lunsj og så bussen hjem hit hos meg. Bibi og jeg kan prate og prate det gjør vi ……om alt det som er viktig i verden og alt det som er viktig i vår egen lille verden. Enige blir vi også selv om politikk så jeg får si det slik…Bibi er en fornuftig rettskaffen dame. Nå har hun nettopp sendt inn manuskriften til en ny bok og jeg krysser fingrene for en posetiv respons fra et skikkelig bra forlag. 

I dag skal vi på Harrytur med Anne-Lise og Kalle. Nå er jo vår egen krone falt så mye at det lønner seg nok ikke, men her skyver vi dte langt bak  der all den nyttige  informasjon vi velger bort  ligger, og tenker at det er hyggelig med en tur. Vi for vår del skulle ikke ha så mye uanset. På turen skal vi møte min datters snille svigermor Eli for å levere å hente julegaver. Synd de ikke kommer til jul vi hadde det så koselig sist da de feiret både julaften og første juledag sammen med oss. 

Jeg hoster enda så jeg nesten revner og har problemmer med luftveiene når jeg ligger ned, men likevel føler jeg meg mye bedre. Kunne likevel ha tenkt med å slippe denne hosten nå. Nå om en time har jeg foresten telefonmøte med en lege på sykehuset. Smart måte å snakke sammen så slipper man å dra noen sted og kan sitte i ro og mak i sitt eget hjem å få svar på prøver som er tatt. 

 

Hurra mye bedre….

Selv om jeg hoster som om jeg skal revne og det surkler godt i brystet kjenner jeg at kroppen er andeledes i dag. Da jeg våknet i dag morges tenkte jeg emd en gang at hurra nå går det rette veien. Det passer egentlig veldig bra for jeg skal møte bloggvenninde Bibi i dag, vi skal på julemarked her i byen. Den damen reiser hele tiden og kom nå nylig hjem fra København. Skal bli koselig å se henne nå.

I går var vi i barnehagen for å henne vårt yngste barnbarn Kristian. Han hadde «”kræsjet” med en annen liten gutt og underleppen ville ikke slutte å blø. Det gjorde den likevel da vi kom ned på skaden så han trengte ikke sy.Hadde vel ikke dratt dit heller om ikke tanten i barnehegen anbefalte det. Nå satt han igjen med en flink gutt premie og en verandaleppe, men ellers god som ny. Søten…

Mørketid….

Jeg hoster slik på tidligmorgenen at jeg bare ga opp sengen og stod opp for å lage meg kaffe. Nå har jeg sittet her ved spisebordet med kaffen min og avisen en stund mens huset våkner rundt meg. Først drar alle som skal på jobb, så hører jeg tvillingene som bor øverst springer trappene ned for å dra på SFO og så blir det stille en god stund før resten av oss begynner å røre seg utenfor.

Det drar seg til mot jul nå og jeg har funnet frem Frelsesarmeens julecd med julesalmer spilt inn av diverse fine artister. Den minner meg om min mor som var veldig glad i det jeg kaller søndagskolesanger. Jeg savner henne spesielt mye rundt denne tiden, julen var spesiell for henne og ingenting var overlatt til tilfeldighetene, Det var 100 % jul over alt. Vi gjorde så mye koselig sammen i adventstiden. 

Andreas og jeg kokte karameller sammen i går. Ingen av oss var i storform, men karameller ble det og guttten gikk fornøyd hjem med en hel boks. Nå er det ikke lenge før tiden snur og dagene etter hvert blir lysere. Den 22. desember fyller Pontus 2 år, maken til kosehund skal man lete lenge etter. Han er et syn når han ligger på rygg her med alle fire pedalene rett ut og til værs, helt avslappet i trygg forvisning om at noen vil ta vare på han.  

Uff ja….

Etter et par dager syk inne er det på tide med litt frisk luft. Jeg hoster så jeg omtrent revner, men feberen er gått såpass ned at det skulle antagelig ikke gjøre noe. Jeg er tidlig oppe fordi vi venter et av barnebarna hit i dag, stakkaren er også blitt syk så da kan vi jo være syk sammen og så slipper foreldrene å ta fri fra arbeid. i dag har jeg tent levende lys for å oppmuntre meg selv litt, jeg er sliten etter tre netter med hoste og lite søvn og trenger litt kos nå. I natt hostet jeg så jeg kastet opp..så alt er ikke helt på stell i dag.

Ute er det bekke svart enda, jeg undres alltid over dettte, når man bor i tettbygd strøk er det aldri helt mørkt, man har lys fra leiligheter, lys fra biler, gatelys og så videre. Men om man kommer utenfor alt dette kunstige lyset er det som et svart hull av mørke. Man mister romfølelsen og følelsen av hvor grunnen er. Skikkelig ekkelt egentlig. Mange farer kan lure der inne og vi det ekkle er egentlig at dte kan være noe der som vi ikke kan se, fantasien gjør skyggene om til ulver og skumle mennesker, de lurer der inne og bare venter på en sjanse.

Nå skal jeg vente på lyset før jeg går ut og så kanskje koke karameller….det må man jo ha til jul.